Det sier Trine Thorbjørnsen Nilsen. Hun er jobbspesialist i FACT ung-teamet på Askøy og følger opp ungdommer i videregående skolealder.
Illustrasjonsbilde. (Foto: Colourbox.com)
Ungdom med utfordringer knyttet til relasjoner i oppvekst og familieforhold har en særlig stor risiko for å stå uten utdanning eller arbeid ved 25 år. Foreldrenes egne ressurser er dessuten en viktig faktor.
Psykiske plager og atferdsvansker hos ungdommen gir også en økt frafallsrisiko, sammen med svake skoleprestasjoner i grunnskolen. Skoleprestasjoner ved utgang av grunnskole, målt ved mestring av grunnleggende ferdigheter som lesing og regning, trekkes frem som enavgjørendefaktor for frafall i det videre utdanningsløpet.
Et skolemiljø med manglende støtte fra lærer og en følelse av ensomhet oppgis også som særlig risikabelt for utenforskap.
30 kvalitative og kvantitative studier fra Norden, i perioden 2010-2019, er gjennomgått i forskningsoppsummeringen:Nyere viden om nordiske unge uden uddannelse og beskæftigelse. En litteraturkortlægning (Kleif & Stallknecht 2022). VIVE -Viden til Velfærd.
– Jeg fulgte blant annet opp en ungdom, som ikke så mange hadde troen på lenger. Men jeg tok ønsket til ungdommen på alvor og kom i kontakt med en bedrift som bruker praksisplasser. De hadde allerede noen i praksis, men de ansatte likevel denne ungdommen på ordinære vilkår og det fungerer godt med støtte fra FACT ung-teamet i arbeidet.
I Danmark har man satt seg politisk mål om at 90 prosent av ungdommene skal i 2030 ha en ungdomsutdanning når de er 25 år. De øvrige 10 prosentene skal være på god vei til å få en utdanning senere eller ha fast tilknytning til arbeidslivet. I den forbindelse har de foretatt en forskningsoppsummering av nordisk forskning på ungdom uten utdanning, jobb eller annen beskjeftigelse. Den viser nettopp at støttende sosiale relasjoner og et oppmuntrende nettverk er viktige faktorer i fortellingene der unge, på tross av utfordringer, klarer å inngå i utdanning eller praksis.
– Det er bare støtte man trenger gjerne, både arbeidsgiver og ungdommen. Visshet om at det at det finnes muligheter for arbeid eller utdanning til tross for eventuelle utfordringer.
Det er ikke enkelt, men Nilsen opplever noe mer velvilje fra arbeidsgiversiden til å gi de yngre en sjanse.
FACT ung-teamene henvender seg til unge mellom 12-25 år, og som jobbspesialist i FACT ung-teamet ser Nilsen betydningen av å samarbeide i team og jobbe sammen med ungdommen om å nå deres mål.
– Når jeg er en del av teamet kan vi ha fokus på jobb eller utdanning parallelt med behandling.
Linda Hedlund er jobbspesialist i FACT ung Nesodden. Hun mener også at gode støttepersoner rundt ungdommen er avgjørende. Samtidig er hun opptatt av at det alene ikke kan forklare at ungdom faller ut av skolen fordi det er så mange årsaker til det.
– Det jeg opplever, når unge faller ut av skole, er at det skapes mye stress i systemene rundt ungdommen og i ungdommen selv. Man leter fortvilet etter problemet og løsningen, også er det kanskje ikke ett enkelt svar.
Hedlund er opptatt av at man må ta seg tid til å høre på ungdommene.
– Jeg og mine kollegaer i FACT ung-teamet tenker mer og mer at man må tørre å ikke vite helt, men ta ungdommen i fokus og bli godt kjent. Ha ressursfokus og utforske sammen hva som skal til for å få det bedre. Man må kanskje også roe seg litt ned, både de rundt og ungdommen selv. Utdanning kan man alltids ta som det kommer litt. Hovedsaken er jo at man skal ha det bra.
FACT ung kan gjøre noe av jobben, men det er viktig at samfunnet også lager strukturer som favner flere.
Studiene, som forskningsoppsummeringen tok for seg, peker også på nødvendigheten av å skape ulike utdanningsforløp som kan favne flere typer ungdommer. Noen ungdommer trenger lengre tid før de kan treffe et studievalg, noe som krever økt fleksibilitet i utdanningsstrukturene og viser at det må være rom i samfunnet for at ikke alle følger én gitt norm.
Mye av forskningslitteraturen peker også på ungdommens egen motivasjon, men det er viktig at disse vanskene ikke utelukkende individualiseres. Som samfunn må vi se på frafall som en opphopning av problemer gjennom hele oppveksten. Studiemotivasjon handler også om ungdommens oppvekstsvilkår og foreldrenes egen utdannings- og arbeidsstatus.
– Det er jo noen få ungdommer som kanskje ikke har motivasjon eller ser noen grunn til å gå på skolen. Men det har ikke alltid vært slik. En viktig oppgave for oss er jo nettopp å hjelpe dem å finne motivasjon igjen. Hva drømmer de om? Hva gir glede og hva ville de før ting ble vanskelig?
Hedlund har erfaring med at det er lurt å bruke tid med ungdommene. Kanskje kan det å oppsøke arenaer av interesse og gjøre ting sammen åpne noen dører.
– Det er viktig å ta seg tid til å forfølge ideene som popper opp og tørre å ta de på alvor. Ha fokus på interessene og ressursene og ta tiden til hjelp. Ungdommen er ofte stresset. De vil bli ferdig med skolen på samme tid som andre ungdommer. Ting skal skje nå!
Hedlund mener at vi ikke trenger å stresse, verken ungdom eller foreldre.
– Man kan ikke alltid regne med å ta skolen på normert tid. Vi må komme dit at vi tenker at det ikke er sikkert at ungdommen blir ferdig på tre år. Kanskje klarer man ikke å følge all undervisning, men da finnes det også andre løsninger, som å ta fag som privatist og tenke litt utenfor boksen. Det er ikke noen «quick fix». Det handler om å opprette tillitsbaserte relasjoner rundt ungdommen.
Teamet på Nesodden har holdt på i tre år, inkludert ett år i forprosjekt.
Hva er det FACT ung kan tilby som ikke andre tjenester kan «matche», tenker du?
– Jeg sitter igjen med at det er den fleksibiliteten og varigheten. At det er tidsubegrenset. At du vet, når du kommer inn, at du har god tid. «De jeg møter her forsvinner ikke om et år. De er tilgjengelige til nesten enhver tid». Man lager behandlingsplan sammen med ungdommen og de får oppfølging så lenge de, og vi, vurderer at det er hensiktsmessig tjeneste å få hjelp fra. Vi i teamet kan jobbe med å opprette varig relasjon med ungdommen også går man sammen med de i det tempoet som passer. Det er den store forskjellen til tradisjonelle tjenester.
Hedlund mener også at FACT ung bidrar på en slik måte at foreldrene kan få slappe litt mer av.
– Når vi følger de unge blir det naturlig og også jobbe tett med foreldrene. De får tilbud om foreldreveiledning, de får informasjon, de klarer å slappe litt av. De klarer å skifte litt fokus og det er veldig til hjelp. At du får skifte fokus fra bare at det er vanskelig og panikk over det skolefraværet: livet er ikke kjørt selv om det er slik akkurat nå. Foreldrestøtten tror jeg er et viktig element. Vi har også en familieterapeut i teamet og alle vi som jobber i teamet veileder foreldre.
Hva vil du si til andre kommuner som ikke har FACT ung-team enda?
– Det er ikke noen grunn til å vente. Det er bare å henge seg på. Det er veldig mye ressurser som går tapt ved ikke å satse på disse ungdommene. Om man skal ha evidensbaserte tjenester så gir det mening å satse på FACT-modellen. Uansett modell er stikkordene varighet, tilgjengelighet, tillit, relasjon og samarbeid. Det er veldig viktig at de som jobber i et slikt team samarbeider godt internt, med andre tjenester, og med ungdommene og deres familier, avslutter Hedlund.
Ungdom med utfordringer knyttet til relasjoner i oppvekst og familieforhold har en særlig stor risiko for å stå uten utdanning eller arbeid ved 25 år. Foreldrenes egne ressurser er dessuten en viktig faktor.
Psykiske plager og atferdsvansker hos ungdommen gir også en økt frafallsrisiko, sammen med svake skoleprestasjoner i grunnskolen. Skoleprestasjoner ved utgang av grunnskole, målt ved mestring av grunnleggende ferdigheter som lesing og regning, trekkes frem som enavgjørendefaktor for frafall i det videre utdanningsløpet.
Et skolemiljø med manglende støtte fra lærer og en følelse av ensomhet oppgis også som særlig risikabelt for utenforskap.
30 kvalitative og kvantitative studier fra Norden, i perioden 2010-2019, er gjennomgått i forskningsoppsummeringen:Nyere viden om nordiske unge uden uddannelse og beskæftigelse. En litteraturkortlægning (Kleif & Stallknecht 2022). VIVE -Viden til Velfærd.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?