Cecilie Reinertsen Egeland og Lars Morten Wathne heter de to som drifter Recoveryhjelpa, som er en del av avdeling for rask psykisk helsehjelp og aktivitet i Mestringsenheten i Sandnes kommune.

– Recoveryhjelpa er brobyggerne våre. De kan hjelpe innbyggere som ønsker å delta mer aktivt i samfunnet inn i frivillige organisasjoner, lag, foreninger og bruker- og pårørende organisasjoner, sier Kristine Krogh, fagleder i avdelinga.

– Hva ønsker du å fylle livet med?

Tilbudet går kort fortalt ut på å finne fram til aktuelle fritidsaktiviteter i lokalsamfunnet for den enkelte, og å følge innbyggerne ut i disse – i den grad det er behov for det.

– Vi jobber mellom behandlingen og det normale livet. Vi snakker ikke om gamle diagnoser, men ønsker å finne ut av hvilke endringer du ønsker å gjøre og hva du ønsker å fylle livet med, sier Wathne.

Både Wathne og Egeland er erfaringskonsulenter, og vet hvor viktig det kan være med meningsfulle fritidsaktiviteter når en står i en bedringsprosess.

– Hadde jeg hatt et tilbud som Recoveryhjelpa, hadde det gått mye fortere for meg. Ikke visste jeg om tilbudene som var, for det var ingen som informerte om dem. Og dersom jeg visste om dem, vet jeg ikke om jeg hadde turt å gå dit alene, forteller Egeland.

Flatt gulv

Målgruppen for tilbudet er til for innbyggere over 18 i Sandnes med rus- og/eller psykisk helse-utfordringer, og skal ha så lav terskel som mulig. «Flatt gulv», kaller Wathne det.

– Det kreves ikke vedtak, og egentlig kan alle ta kontakt, sier Egeland.

– De fleste kommer fra andre avdelinger i Mestringsenheten. De har gjerne gått til samtaler først, og så kommet fram til at de trenger noe meningsfullt å stå opp til, utdyper hun.

Tilbudet er et svar på spørsmålet «hva kommer etterpå?»:

– Vi jobber rett og slett med å gjøre en endring for folk. For eksempel hvis de er i slutten av rusbehandling, isolerer seg hjemme har sosial angst og trenger noen til å pushe litt på, sier Wathne.

– Men ikke bare pushe på, vi jobber også med å finne tilbud, utdyper han.

Varierte arbeidsoppgaver og mange samarbeidspartnere

For nettopp dette er det sentrale og litt unike i Recoveryhjelpa: det handler om å ta i bruk allerede eksisterende tilbud i lokalsamfunnet. Dette kan være tilbud som er rettet mot målgruppa, for eksempel Fontenehuset eller Blå Kors, men de aller fleste aktiviteter er aktuelle. Den enkeltes ønsker og behov står i sentrum, og egentlig er det bare fantasien som setter grenser.

– Vi har mange samarbeidspartnere, og litt av jobben er å holde kontakt med dem, sier Wathne.

Når de følger innbyggere med ut, deltar de sammen på aktivitetene:

– Hvis vi reiser ut og spiller fotball, spiller jeg også fotball. Ønsker noen å komme i gang med trening, går vi sammen og trener på helsestudioet, forteller Egeland.

Wathne understreker at det handler om å møtes som likeverdige mennesker: recoveryhjelperne, innbyggeren selv og de andre deltakerne på tilbudet:

– Jeg kommer ikke og sier «her har dere en stakkar», slår han fast.

– Det skal være verdighet i det. Vi pleier ikke å informere om det, med mindre det er noe innbyggeren selv ønsker, sier Egeland

Fra prosjekt til faste stillinger

Krogh forteller at Recoveryhjelpa ble til fordi kommunen så behovet for et tilbud som hjelper innbyggere fra behandling og aktivitetstilbud over i aktiviteter i regi av andre aktører i lokalsamfunnet.

– Vi har stor tro på at det er godt antistigma-arbeid å hjelpe innbyggere ut i ordinære lag, foreninger og frivillighet, fremfor å drifte egne tilbud, sier Krogh.

Nettopp det å ta i bruk allerede eksisterende tilbud og ikke starte opp et nytt i kommunal regi, var sentralt i planleggings- og søknadsprosessen. Det samme var bruk av erfaringskompetanse.

– Mestringsenheten har hatt et langvarig fokus på å ansette flere erfaringskonsulenter og vi valgte derfor å søke på midler til kommunalt rusarbeid fra Statsforvalteren, for å starte opp Recoveryhjelpa, sier Krogh.

Dette var for tre år siden, og det som har vært et prosjekt går i disse dager over til å bli et fast tilbud med faste stillinger.

Erfaringskompetanse er nøkkelen

Er det så tilfeldig at det er to erfaringskonsulenter som gjør denne jobben?

– Vi ser det som en stor fordel. Vi vet hva det går i. Det viktigste i vår jobb, er å gi håp om at det går an å gjøre ei endring, at det går an å få et meningsfullt liv, sier Wathne

– Jeg tror vi kan møte folk på en litt annen måte. Det er ikke sikkert at vi har akkurat den samme erfaringen, men vi har kjent det på kroppen, sier Egeland.

Hun mener at når noen sliter med å komme i gang med, handler det ofte ikke om motivasjonen, men om noe annet. Og ofte er det som skal til å bli sett, som et likeverdig menneske i førersetet på eget liv:

– Jeg tenker at det alltid er håp for alle, og jeg gir aldri noen opp – med mindre de sier at de ikke vil ha tilbudet lenger.