Diagnonsense – ny og gripende dokumentarfilm om å være i diagnosesystemet

Diagnonsense – ny og gripende dokumentarfilm om å være i diagnosesystemet

Film / Publisert: 08. mars 2024.   Endret: 08. mars 2024

Ane-Martha Tamnes Hansgård har jobbet med filmen om egne opplevelser som pasient med psykiske plager i mange år. I dag ble filmen vist på filmfestivalen Kosmorama.

ane martha

AKTUELT: – Etter filmen var det stående applaus, og folk i salen kom bort til meg og fortalte lignende historier. Det er jo det som er litt fint da, vi tenker at vi er så alene om ting. Men så har alle opplevd livet, og livet er jo hardt. Og i perioder er livet mer hardt for noen enn for andre, sier filmskaper Ane-Martha Tamnes Hansgård. (FOTO: Privat.)

AKTUELT: – Etter filmen ...

Salen var full av folk da filmen Diagnonsense ble vist på filmfestivalen Kosmorama i Trondheim i dag.

Filmen hadde verdenspremiere på Tromsø internasjonale filmfestival i januar. Parallelt med visningen på Kosmorama, har filmen internasjonal premiere på Thessaloniki International Documentary Filmfestival, og Tamnes Hansgård er dermed naturlig nok i Hellas for tiden. Hun er lei for at hun ikke kan delta på visningen i Trondheim.

– Jeg skulle så gjerne vært på Kosmorama, spesielt siden det skal være samtale med paneldebatt etter visningen. Men jeg kan dessverre ikke være to steder samtidig. Filmen er med i film forward konkurransen på filmfestivalen i Thessaloniki.

Har ikke vært klar før nå

Tamnes Hansgård fikk sitt første filmkamera i konfirmasjonsgave.

– Fra da av begynte jeg å filme.

Da hun var tidlig tyveårene, ble hun innlagt i psykiatrien.

– Jeg filmet ulike situasjoner, og det var kimen til dette prosjektet. Prosjektet i seg selv har tatt mange vendinger og skiftet form etter hvert som jeg har forstått mer. Drivkraften har endret seg, fra et behov for å bli sett og forstått, til å fokusere mer på et samfunnsmessig, større plan, i kraft av denne systemkritikken.

Filmen er en personlig historie med mange flere elementer enn bare psykiatri. Tamnes Hansgård forteller at det har vært motstand og hindringer underveis.

– Det er utfordrende å ha stamina til å drive et slikt prosjekt fremover, når man får nei på søknader. Et annet aspekt har vært å gi prosjektet tid til å modnes, for å tørre å være så åpen om private ting. Dette har tatt tid for meg, og jeg har ikke vært klar før nå.

Storslagen mottakelse

Innad i filmteamet har man også hatt diskusjoner om hvilken effekt det kan ha å se filmen, for personer som er i en situasjon som filmen forteller om.  

– I filmen velger jeg etter hvert å trosse anbefalingene fra legene, og jeg blir til slutt medisinfri. Dette er jo helt klart et ansvar. Og det er jo slett ikke sikkert at det er riktig for alle.

Tamnes Hansgård slår fast at hun var nervøs, da teamet skulle presentere filmen under premieren i Tromsø.

– Det var full sal, med over 400 solgte billetter. Jeg sto på scenen og hadde skrevet en liten tekst jeg ville lese opp, der jeg takket de som hadde vært med, og så videre. Det knakk helt i beina, og jeg måtte sette meg ned på kne og fullføre talen.

– Jeg ble litt flau, men etter filmen var det stående applaus. Folk kom bort til meg og fortalte lignende historier. Det er jo det som er litt fint da. Vi tenker at vi er så alene om ting, men så har alle opplevd livet. Og livet er jo hardt. Og i perioder er livet mer hardt for noen enn for andre.

Vil heie frem mangfold i systemet

Teamet bak Diagnonsense har forsøkt å vise hvordan det å få gjentatte ulike diagnoser, i svært ung alder, kan påvirke den naturlige utviklingen av egen identitet.

– Jeg har ønsket å være ryddig med at denne filmen ikke er en generell representasjon av praksisen i det psykiske helsevesenet, men at det er en personlig historie. Likevel opplever vi dessverre at det er mange som deler mange av de samme erfaringene, både som pasient/ tidligere pasient, eller som pårørende, sier Tamnes Hansgård.

– Vi er klar over at dette er en veldig sammensatt tematikk, derfor har verken jeg eller noen andre i teamet noen intensjon om å stå på barrikadene for et totalt diagnosefritt/ medisinfritt psykisk helsevesen. Vi vil heller heie frem mangfold i systemet, at den enkelte person blir sett og en større forståelse av at det som funker for noen ikke nødvendigvis fungerer for alle.

– Filmen er en personlig historie, og publikum vil dermed finne ulike ting som resonnerer. Her tenker jeg også at noe av styrken til filmen ligger. 

Blir aldri lei av å snakke om psykisk helse

Tamnes Hansgård jobber nå med dokumentarfilmen «Are We Acting Still?» som handler om å bearbeide traumatiske opplevelser knyttet til spesifikke steder.

– «Are we acting still» er basert på min personlige erfaring med en psykisk helsekrise under en teaterforestilling jeg var med på i 2008. Krisen utspilte seg både inne i og utenfor et stort egg på scenen. I filmen utforsker jeg noe som egentlig skulle være en scene i Diagnonsense, men som det var for mye materiale i, til å dekke noen få minutter, sier Tamnes Hansgård, som samarbeider med tre tverrfaglige kunstnere i prosjektet.

– Dette er Sophie Hofmann, Stix Omar og Juri Padel - som utforsker sårbarhet gjennom språk og kroppsbevegelser, og søker å forstå denne krisen. Filmen konfronterer også maktdynamikk og kjønnsrelatert utnyttelse i kreative miljøer. Dette prosjektet er på mange måter en videreføring av den større samtalen om psykisk helse og kreativitet som også Diagnonsense tar opp.

Fremover håper Tamnes Hansgård på å kunne fortsette med å lage film om det hun brenner for.

– Psykisk helse er ett av temaene jeg ikke blir lei av å snakke om. 

 

 

 

 

 

 

 

Ane- Marthas takkeord på filmpremieren i Tromsø

Det er så mye jeg vil skrive og si, først takk til det utrolige teamet som har gått utover seg selv for å fullføre dette prosjektet og støtte visjonen min med filmen og legge til sine kunstneriske talenter og ideer. Til beslutningstakerne og tilskuddene jeg mottok, som skapte arbeidsmuligheter for meg og teamet, stor takk! Også takk til alle som gjennom årene har vært inn og ut av prosjektet og som også var med på å forme og forme reisen og resultatet.

Til mine medpasienter, de som er her og de som ikke er her lengre og til tidligere pasienter, dere inspirerer meg og denne filmen er for oss alle!

Diagnonsense er en personlig film som tar for seg en historie innenfor det psykiske helsevesenet. I denne filmen får du se meg vokse opp. Den inneholder kritikk av det psykiske helsesystemet, og den åpner for samtalen om psykisk helse, spesielt diagnostisering og medisinering. Folk er forskjellige. Og den samme tilnærmingen fungerer ikke for alle.

Det jeg har forstått gjennom alt dette er at vi mennesker er mer fleksible og flytende enn vi kanskje tror. Vi kan prøve ut ting, og vi kan forandre oss underveis. Det er det som er så vakkert. Det er det som gjør meg nysgjerrig, og det er det jeg ønsker å utforske. Og jeg har lært at vi alle trenger trygge rom. Vi trenger omsorg. Og vi trenger kjærlighet.

Temaside

Mer om

Psykisk helsearbeid Film God hjelp i et brukerperspektiv Brukererfaringer Spesialisthelsetjenesten

Les også

Publisert: 14/3/2024

– Vi må være våkne på hva det kan gjøre med en ungdom å få en diagnose

Publisert: 20/3/2024

– Naturen kan være viktig medspiller i fremtidens psykiske helsearbeid

Publisert: 21/12/2018
Spill av video

Slik kan du delta i filmen om psykisk helsearbeid!

Publisert: 21/12/2018

Bli med på video-dugnad!

Publisert: 08/3/2023

Ny film setter søkelys på tause voldsofre

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss