Det nye ressursteamet i Sandnes kommune er gull verdt for innbyggere som strever med mentalisering, altså med å forstå eget samspill med personer en møter.
Nødetatene rykker ut – igjen! Alle instanser mener at innbyggeren må få bedre hjelp, men ingen vet hvordan. Høres det kjent ut? Mestringsenheten i Sandnes erkjente at hjelpen til noen innbyggere ikke var hjelpsom. Dette gjaldt innbyggere med sammensatte utfordringer, og spesielt med personlighetsutfordringer, som viste seg gjennom hyppig kontakt med nødetater og legevakt.
Mestringsenheten ville endre tilbudet slik at innbyggerne i større grad kunne oppleve bedre livskvalitet og økt selvstendighet i eget liv.
Dette var starten på Ressursteamet, som er et kommunalt team som jobber fleksibelt og ambulerende for å imøtekomme innbyggernes behov. Ressursteamet startet opp i januar 2021, og har spesialisert seg på helse- og omsorgstjenester til innbyggere over 18 år, med utfordringer som beskrevet ovenfor. Ressursteamet består av fem årsverk som er til stede dag, kveld og helg. Dersom innbyggerne trenger hjelp på natt, får de det av faste nattevakter i avdelingen.
De ansatte i Ressursteamet gir hovedsakelig hjelp til innbyggerne med størst hjelpebehov, men når de har ledig kapasitet gir de også hjelp til innbyggere som trenger mindre omfattende hjelp. De ansatte har gjennomført kursing i MBT-m (mentaliseringsbasert terapi for miljøterapeuter) og har tilbud om veiledning for å opprettholde kompetansen.
Mestringsenheten så også at det var behov for et kommunalt behandlingstilbud og kunnskapsgrunnlag til bruk i ressursteamet. Ved gjennomgang av tilgjengelige metoder og forskning innen feltet, landet arbeidsgruppen på at mentaliseringsbasert terapi (MBT) som et godt alternativ.
Metoden har et solid kunnskapsgrunnlag og resultater å vise til, og kan innrettes på en recoverystøttende måte. I Mestringsenheten velger vi utelukkende tilbud og tiltak som er i tråd med vår handlingsplan for recovery (Recoveryplan 4)
Årsaken at vi erfarer at ved å velge handlinger som støtter vårt verdigrunnlag, kan jobbe mot å bli en recovery-støttende organisasjon. Å ha en recoveryorientert tilnærming innebærer å jobbe mot at innbyggere kan leve meningsfulle liv, til tross for sine utfordringer. I bedringsprosessen er vi særlig opptatt av myndiggjøring, tilhørighet, håp, identitet og mening i livet.
Hjelpen bygger på samarbeid med innbyggere og pårørende, og har ulikt innhold ut fra den enkeltes behov. Mange trenger hjelp på flere ulike områder. Det kan være å lære praktiske ferdigheter rundt å bo selvstendig eller finne innhold i hverdagen. Eksempler på dette er eksponering på buss eller butikk, hjelp til å lage tilpassede utdanningsløp, jobbe som frivillig, eller et samarbeid med IPS der målet er ordinær jobb eller utdanning.
Mange trenger hjelp til å forstå egne følelser og omgivelsene, og lære hvordan de kan håndtere utfordringer på en hensiktsmessig måte. Her kommer mentaliseringskompetansen til de ansatte til nytte.
For noen innbyggere er dette tilstrekkelig, for andre er det behov for mer innsats, og de får tilbud om MBT individuelt og i gruppe.
Vi bruker ansvarsgrupper og individuell plan, for å hjelpe innbyggerne å leve selvstendige liv. Samarbeid med foreldre, søsken, venner, jobb, skole, fastlege, legevakt, poliklinikk, arbeidssted eller NAV er viktig.
For å få til et godt samarbeid rundt den enkelte, er det sentralt å dele informasjon både om hvordan ressursteamet jobber, hva som er innbyggerens mål og hvordan en jobber for å støtte hen i å nå målene.
Ressursteamet og innbyggerne som får hjelp, utarbeider detaljerte planer med konkrete mål og delmål, med tidsavgrensa tiltak. Disse evalueres ukentlig, og hjelpemengden justeres etter behovet. Catrine Torgersen, fagleder i avdeling psykisk helse i Mestringsenheten og ansvarlig for ressursteamet, forteller at både innbyggerne og ansatte ser utvikling når de jobber systematisk. Catrine deler flere eksempler på at innbyggere med omfattende utfordringer har fått en enorm utvikling i hverdagen, og et betydelig mer selvstendig liv.
Eksempler er innbyggere som har bodd på institusjon eller helt isolert på rommet hjemme hos foreldre. Flere har etter relativt kort tid flyttet for seg selv, og har nå kun behov for få timer hjelp per uke. De tar buss til skole eller jobb og mestrer praktiske oppgaver.
Våren 2022 startet vi startet opp kurs, gruppe og samtaler innen MBT, for personer som har utfordringer med mentalisering, uavhengig av diagnose. Utgangspunktet var å tilby denne behandlingsmetoden til innbyggerne i Ressursteamet, men det viste seg at langt flere av innbyggere som mottok hjelp i Mestringsenheten kunne dra nytte av denne metoden.
Mestringsenheten har nå utdannet 12 ansatte innen mentaliseringsbasert terapi, for å styrke behandlingstilbudet til personer med personlighetsutfordringer og mentaliseringssvikt.
Tilbudet om MBT er organisert som en kombinasjonsbehandling hvor deltakerne har ukentlige samtaler og gruppeterapi (Sandnes kommune - Mentaliseringsbasert terapi). Før oppstart av samtaler og gruppeterapi går deltakerne på et kurs over 10 uker.
Kurset bidrar til økt helsekompetanse gjennom undervisning. Viktige temaer er regulering av følelser, tilknytning og mentalisering. Det jobbes også mye med hvordan forstå misforståelser og konsekvenser av mentaliseringssvikt.
Dette kurset er basert på Karterud sin manual for gruppekurs om personlighet og personlighetsproblemer (2019). I hele behandlingsforløpet øver innbyggerne på å forstå egne følelser, reaksjoner og forholde seg til omgivelsene. De jobber med å håndtere utfordringer på en mer hensiktsmessig måte.
Det viktigste ved oppstart er innbyggernes behov og motivasjon. Vekt på innbyggers behov, fremfor diagnose, samsvarer med at Mestringsenheten ønsker å være en recoverystøttende organisasjon.
Mestringsenheten vurderte det som nyttig at ansatte som jobber med innbyggere som får langvarig og sammensatt hjelp, har kjennskap til MBT. I desember 2022 fikk derfor 200 ansatte tilgang til e-læring, veiledning, og samlinger for å styrke sin kompetanse, i samarbeid med Institutt for Mentalisering,
Dette førte til at ansatte både var i bedre stand til å anbefale oppstart i MBT og til å følge opp terapien sammen med innbygger. Ansatte med utdanning innen MBT tilbyr veiledning for andre ansatte som ønsker å bruke mentalisering mer i jobben. Nyansatte i Mestringsenheten får også en innføring i MBT som en del av opplæringen.
For å kunne si noe om MBT er hjelp som hjelper i kommunen, valgte vi å starte opp forskning på dette, samtidig som vi startet opp tilbudet. Innbyggere som deltar i MBT får derfor tilbud om å besvare spørsmål om egenvurdert livskvalitet, når de starter opp, etter 6 og 12 måneder.
Hensikten er å bruke resultatene til å evaluere tilbudet. Datainnsamlingen skal pågå frem til utgangen av 2026. En interessant tendens som vi ser allerede, er at innbyggere som starter opp i dette tilbudet i stor grad selv opplever å være misfornøyd med egen psykisk helse. Dette skiller seg betydelig fra funnene i følgende rapport: Hvordan har innbyggere i Sandnes med rus- og/eller psykiske helseutfordringer det?. (Lyse et al., 2023).
Rapporten til Lyse et al. (2023) beskriver funn fra en studie hvor Mestringsenheten har fulgt innbyggere over tid, og innhentet opplysninger ved flere anledninger. Målgruppen var alle innbyggere som får rus- og eller psykisk helsehjelp fra Mestringsenheten. Dette kan indikere at vi i rekruttering av deltagere har klart å inkludere innbyggere som har stort behov for MBT
Med videre datainnsamling håper vi å kunne se om MBT kan ha bidratt til at innbyggere opplever å være mer fornøyd med egen psykisk helse. I tillegg har vi deltatt i datainnsamling i en pågående phd-forskning, som vi også håper vil bidra til kunnskapsutvikling innen MBT.
Spesialisthelsetjenesten har flere års erfaring med MBT, men det har ikke blitt brukt i kommunale helse- og omsorgstjenester tidligere. En av utfordringene med implementeringen av MBT i Mestringsenheten var nettopp at det ikke var noen andre kommuner som hadde erfaringer med denne behandlingsformen, som vi kunne samarbeide med.
Ansatte som jobber med tilbudet innen MBT, kommer med positive tilbakemeldinger. De ser at deltakere har redusert behov for helsetjenester etter å ha deltatt i MBT, enn de hadde før oppstart av behandlingen.
Flere av deltakerne i MBT rapporterer at de har mindre behov for akutt hjelp og at de håndterer utfordringene sine bedre. Dette innebærer at de sjeldnere kommer i konflikt med andre eller må benytte seg av nødetater, legevakt og innleggelse. Deltakerne forteller at de opplever mindre behov for selvskading, rus og angstanfall.
De ansatte som jobber med MBT sier at det er en nyttig metode, både når ansatte bruker deler av metoden i oppfølging, og når innbyggere deltar i kurs og gruppe. Ansatte forteller også at å benytte denne metoden har ført til at noen av innbyggerne har mindre utfordringer med selvskading og selvmordstanker.
De gir også uttrykk for at innbyggerne er mer stabile etter de har mottatt behandling. Gruppesammensetningen og vurderingen om hvem som skal få tilbud om behandlingen er av stor betydning. Mestringsenheten erfarer at gruppene fungerer bedre, når deltakerne er motiverte, deltar aktivt og har stabilt oppmøte. Erfaringsmessig kan fordeling av kjønn, alder og variasjon i innbyggers personlighetstrekk bidra til høyere utbytte av gruppene.
Mestringsenheten er opptatt av å følge opp pårørende. Deltakernes familie og venner får tilbud om pårørendesamling to ganger i året. Her går de gjennom innholdet i behandlingen, og de lærer mer om følelsesregulering, tilknytning, mentalisering og misforståelser.
Det er sentralt å bidra til at pårørende får økt innsikt i behandlingsforløpet, og i større grad kan støtte opp om behandlingen. De kan blant annet motivere innbyggerne til å delta i terapitimene, oppfordre til å benytte mestringsplan, og bidra til å opprettholde en mentaliserende holdning.
Pårørende får også tilbud om samtaler med ansatte dersom de ønsker det. Det kan også tenkes at redusert smerteuttrykk vil lette hverdagen til pårørende.
Litteraturliste
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
