Behovet for økonomisk trygghet må løftes høyere

Behovet for økonomisk trygghet må løftes høyere

Forskning / Publisert: 04. september 2024

Forskning på samarbeidsmøter i IPS (individuell jobbstøtte), tyder på at økonomi er et underkommunisert tema når jobbsøker, behandler og NAV-veileder møtes.

Ellen Ånestad Moen portrett

FORVENTNINGER: Ett av funnene i doktorgradsarbeidet til Ellen Ånestad Moen, er at behandlere, jobbsøkere og NAV-veiledere har forskjellige forventninger til samarbeidsmøter. (Foto: Privat/Universitetet i Agder)

FORVENTNINGER: Ett av fu...

I arbeidet med sin doktorgrad ved UiA har Ellen Ånestad Moen sett nærmere på samarbeidsmøter i IPS (individuell jobbstøtte) mellom jobbsøkere, behandlere, jobbspesialister og NAV-veiledere.

– Utgangspunktet for arbeidet er at det er mange som ikke får jobb, eller som ikke blir i jobben veldig lenge. I forskningen har det vært fokusert mye på relasjonen mellom jobbspesialist og jobbsøker, men kvalitetsskalaen i IPS sier mye om samarbeid.

Moen valgte derfor å se nærmere på disse samarbeidsmøtene, og begynte med å se på den eksisterende forskningen på IPS:

– Den bekrefter at det meste dreier seg om samarbeidet med en jobbspesialist. Når 40–50 % av deltakerne i IPS kommer i jobb, kan vi si at det i stor grad skyldes at de trenger en jobbspesialist.

– Tidligere forskning viser imidlertid at jobbsøkere også etterlyser støtte fra NAV-veiledere, behandler, venner og familie. Og i alle fall ikke å bli motarbeidet.

For mye fokus på det som går bra?

Når Moen i etterkant av møter intervjuet behandlere, NAV-veiledere og jobbsøkere om hvordan de opplevde møtet, oppdaget hun noen sentrale forskjeller.

– Behandlerne ble veldig passive, og det ble snakket mye om det som gikk bra.

Jobbsøkerne på sin side var opptatte av å få en forsikring om at de ikke sto på bar bakke dersom det ikke gikk bra. I de fleste tilfellene fikk de ikke en slik bekreftelse.

– Hvorfor ikke?

– Jeg tror til dels det dreier seg om en mangel på forståelse for hvor viktig dette var for jobbsøkerne. Det druknet litt i det veldig positive.

Et system som kan ligge i veien

En mangel på forsikringer om økonomisk trygghet, kan også ha noe å gjøre med hvilke ytelser NAV har mulighet til å gi – til hvem og når:

– Systemet gir heller ingen garanti. Det kan være at måten trygdesystemet er lagt opp på når man prøver seg ut i arbeid, gjør det vanskelig for NAV å gi den forsikringen som jobbsøkerne ønsket å få, sier Moen.

I disse tilfellene er det lurt å vise at man forstår bekymringen, forsikre om at man skal bidra så mye som man kan og samtidig være åpen om hvordan systemet fungerer:

– Man kan si at vi bidrar til at det blir trygt, så lenge som nødvendig, men være åpen om de systemhindringene som eventuelt måtte ligge i veien.

Ulike systemer, ulike forventninger

Ifølge Moen er NAV og helsetjenestene to systemer som er veldig forskjellige, men når de treffer hverandre i samarbeidsmøter opptrer som om de er veldig like.

– Det er fremdeles lite kunnskap om behandleres hverdag hos NAV og vice versa.

Utgangspunktet for samarbeidet er at NAV har et system som er avhengig av medisinske opplysninger for å utløse rett til penger. Da er det viktig for behandlere å være klar over sin rolle i det systemet, og hva de kan og bør gjøre for å hjelpe i den situasjonen.

–Samtidig kunne NAV-veilederne vært mer lydhøre for at det fra behandlers side er vanskelig å si noe om arbeidsevne eller hvor lang tid jobbsøkeren skal fortsette i behandling, sier hun.

Ett møte, flere virkeligheter

Noen ganger var det etterlatte inntrykket at deltakerne i møtet egentlig deltok i helt forskjellige møter.

– Jobbsøkerne kom til møtet som om det var et møte på NAV, der de hadde med jobbspesialist og behandler som støtte. Jobbsøkerne opplevde det som positivt å ha med seg noen i møtene, sammenlignet med møter de hadde vært alene på og der de ikke hadde følt seg hørt på NAV.

Til kontrast var behandlernes holdning ofte at jobbsøkerne kan snakke for seg selv, noe Moen poengterer at er en bra ting.

– Utfordringen er at det kan virke som om NAV-veiledere tillegger det behandlerne sier større tyngde enn det jobbsøkerne forteller selv, sier Moen.

Hun mener man burde bruke litt tid i starten av møtene til å avklare forventninger.

– Akkurat hvordan det skal gjøres i praksis, er kanskje ikke så lett. Men bare det å være oppmerksom på at man i all sannsynlighet har ulike forventninger, er et godt utgangspunkt.

Les doktorgraden hos UiA: Sammen om individuell jobbstøtte: En kvalitativ studie av deltakelse og opplevelser fra deltakelse i Individual placement and support

Temaside

Mer om

Forskning Arbeid og psykisk helse Individuell jobbstøtte (ips) Nav Økonomi Levekår

Les også

Publisert: 05/4/2024

Mental Helse heier frem FACT

Publisert: 23/4/2024

Hvordan påvirker økonomien den psykiske helsen?

Publisert: 09/8/2024

– FACT ung har gitt mange av våre ungdommer og familier et mye bedre helsetilbud

Publisert: 22/5/2012

Loser folk inn i arbeid

Publisert: 13/3/2020

Overvinner angst for jobbintervju med digital teknologi

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss