– Panelet har kommet med flere gode innspill til hvordan vi kan rigge tjenestene våre på en bedre måte. Deres erfaring vil bli viktig fremover, både for å synliggjøre og ufarliggjøre tjenestene.
Det sier Camilla Hyttebakk, ruskonsulent i Rindal kommune og koordinator i læringsnettverket til Fjellregionen. Trønderkommunene Oppdal, Skaun, Rennebu, Heim, Midtre Gauldal, Røros, Rindal og Holtålen har ikke erfaringskonsulenter. Et felles brukerpanel gir dem ressursen likevel.
Hyttebakk slår fast at kommunene har hatt god nytte av brukerpanelet så langt.
– I tillegg til alle de gode innspillene og erfaringene de kommer med, når vi diskuterer case, gir panelet gode råd om hvordan vi skal nå ut til personer som trenger tilbudet, men ikke ber om det selv, sier hun.
Brukerpanelet har møter fire ganger i året.
– Det er med en brukerrepresentant fra hver kommune i panelet. Vi pleier å kombinere møtene med møter i læringsnettverket til Fjellregionen. Stort sett møter en ansatt i tjenesten i hver kommune, i tillegg til brukerrepresentantene, forteller Hyttebakk.
Brukerpanelet ble etablert som et tiltak i regi av Fjellregionens prosjekt «Brukerpanel psykisk helse og rus», og brukerpanel som metodikk ble testet ut i prosjektperioden april 2022- april 2023.
Bakgrunnen for at brukerpanelet ble opprettet, var at Sintefrapporten IS- 24/8 viste at noen små kommuner i Trøndelag har utfordringer med tanke på god nok brukermedvirkning i tjenestene for psykisk helse og rus.
Det eksisterte allerede et læringsnettverk og forbedringsteam i regi av KS, Statsforvalteren og NAPHA. Man så at kommunene hadde like utfordringer, og at en god løsning kunne være å etablere et interkommunalt brukerpanel.
Målet er å ha et forum hvor kommunene i Fjellregionen jevnlig kan innhente tilbakemeldinger fra brukere med erfaring fra kommunens tjenestetilbud. Brukerpanelet forplikter seg til å holde god kontakt med et bredt utvalg av brukere for tjenestene, ved å delta på møter eller på annen måte ha direkte dialog.
Nå er prosjektperioden ferdig, men Hyttebakk poengterer at det på ingen måte er over og ut for tiltaket.
– Spørsmål om å avslutte brukerpanelet er ikke på nåværende tidspunkt aktuelt. Det er så nyttig for oss at vi ønsker å fortsette med det. Vi snakket om dette på siste møtet nå i mai. Selv om de fleste av de kommunale representantene ikke sitter med pengesekken, er vi positive til å fortsette med panelet. Det må bare avklares med ledelsene i den enkelte kommune. Vi håper det går i orden.
Agendaene for møtene, som foregår fire ganger i året, er å ta opp tema som opptar enten tjenesteyterne i kommunen eller brukerrepresentantene.
Hyttebakk forklarer at tjenestene sender ut case, eller aktuelle problemstillinger fra sin hverdag, til diskusjon, før hvert møte.
– Vi anonymiserer disse, noe som er et stort poeng i små kommuner med gjennomsiktige forhold. Taushetsplikten er viktig for oss.
– Brukerpanelet diskuterer problemstillingene alene, før de møter oss i tjenestene etter lunsj. Da kommer de med innspill og tilbakemeldinger til oss. Er det flere case eller problemstillinger, velger brukerpanelet selv hvilke de synes er viktigst.
Referat fra møtet i brukerpanelet / det de har kommet frem til av forslag, skrives av brukerpanelet selv. Da får de formidlet det de selv ønsker, konstaterer Hyttebakk.
Hun forklarer at tema for eksempel kan være hvordan tjenestene skal få pasienter til å delta på ulike aktiviteter, hvordan en kan synliggjøre brukerrepresentantene, og hva en kan gjøre for å bedre tjenestene.
– Brukerpanelet har lukkede diskusjoner i møtet sitt. Dette mener vi er viktig for at de skal kunne komme med innspill, uten å bli påvirket av oss som jobber i tjenesten.
– Panelet har tatt initiativ til å møtes mellom møtene også, for å finne ut hvordan de skal fronte brukerrepresentantene likt i alle kommunene, samt måter innbyggerne kan nå dem på.
Veien blir til mens man går, og nye tema dukker opp underveis.
– Det har blant annet vært diskusjon rundt dette med at medlemmer i brukerpanelet ikke skal være behandlere, men en støtte for brukere av tjenestene. Særlig for unge representanter kan være mer krevende å skille dette. Det er viktig at panelet og tjenestene er tydelig på at vi har forskjellige roller.
Hyttebakk forteller at man i Rindal har mål om å få en mer åpen tjeneste, som er bygget på behovene til beboerne i kommunen.
– Vi tror at en brukerrepresentant kan få «tatt tempen» på bygda på et annet vis enn vi i tjenestene klarer. Det en brukerrepresentant finner ut, skal selvsagt ikke være en erstatning for eventuelle brukerundersøkelser, men et supplement.
– I Rindal kommune diskuterer vi tjenestene de ulike tjenestetilbudene med brukerrepresentantene, gjerne også hele brukerpanelet.
– Vi tar dem med på råd, når vi utformer tjenestene på systemnivå. Vi vil at vår brukerrepresentant skal bidra til å bedre tjenestene våre, slik at vi får mer målrettede tilbud, samt at vedkommende skal bidra til å ufarliggjøre psykisk helse og rustjeneste.
– Psykisk helse er tross alt noe alle har, sier Hyttebakk
Brukerrepresentantene i de ulike kommune kan være ressurser for hverandre i arbeidet. fortsetter hun.
– Fjellregionen består av flere små kommuner, og det er viktig at de som er med i brukerpanelet støtter hverandre i saker som er tøffe. De kan hente erfaringer fra hverandre, når det trengs.
– Iblant kan det komme saker som ikke er så enkelt å snakke om med oss i tjenestene, direkte. Når de er flere, står de sterkere.
Trøndelag har også Ørland kommune og Stjørdal kommune opprettet brukerpanel.
– NAPHA tok initiativ til en felles fagsamling i april og dette er noe brukerpanelene ønsker blir gjennomført flere ganger.
-Vi er åpne for kontakt mellom flere brukerpanel, for å kunne utveksle erfaringer, konstaterer Hyttebakk.
Les mer på napha.no om små kommuner:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
