Før ble boligområdet i Kristiansund betraktet som en ghetto. Nå har beboerne fått et ord med i laget, og de er stolte av å bo der.
VIKTIGE INNSPILL FRA BEBOERNE: Det forskerne fant da de studerte utvillingen av et boligområde i Kristiansund, har overføringsverdi til andre kommuner. (Ill. foto: www.colourbox.com).
VIKTIGE INNSPILL FRA BEBOERNE: Det forskerne fant da de studerte utvillingen av et boligområde i Kristiansund, har overføringsverdi til andre kommuner. (Ill. foto: www.colourbox.com).
Oppgradering av Tollåsenga er et boligprosjekt beskrevet i den boligsosiale handlingsplanen i Kristiansund for perioden 2011-14. Området er stort, med ca. 100 kommunalt eide leiligheter.
Forskerne Melina Røe, Ruth Woods og Irene Jæger ved NTNU Samfunnsforskning ønsket gjennom prosjektet Stolt beboer å skaffe praksiskunnskap om hvor viktig brukermedvirkning er i en slik prosess. De ville også se på hvordan brukermedvirkning kunne bidra til økt bokvalitet.
Andre prosjekter kan dra nytte av erfaringene som kom frem, både når det gjelder brukermedvirkning og hvordan utforming av tjenester og fysiske omgivelser virker inn på trivsel og samhold.
Før prosjektstart var boligmassen svært slitt. Boligområdet og beboerne ble møtt med fordommer. På folkemunne hadde området betegnelsen ghettoen.
Målet for kommunen i prosessen var at fordommer mot boområdet og beboerne skulle endres til et positivt syn. For å få til dette ble det satset på en helhetlig og tverrfaglig tilnærming. Man ville utvikle tjenestesiden og de fysiske omgivelsene parallelt.
De fleste beboerne falt inn under kategorien «vanskeligstilte på boligmarkedet». Dette er definert som personer som av ulike årsaker må ha hjelp av det offentlige til å skaffe seg og/eller beholde en bolig.
Husbanken støttet et prosjekt som ble kalt «Tollåsengaakademiet». Man etablerte mange aktiviteter som skulle styrke beboerne, de ansatte og boligområdets omdømme. Det ble arrangert arbeidsverksteder der beboerne deltok aktivt i utviklingen av boomområdet.
Gjennom et slikt verksted ble «beboerakademiet» til. Beboerne mente dette var en god prosess. De ble spurt om forslag til endringer og fikk si meningen sin. Innspillene deres ble tatt på alvor.
Treffstedet Tempokjelleren ble etablert samtidig som planarbeidet for området begynte. Dette var et resultat av samarbeidet i arbeidsverkstedet. Tempokjelleren fikk raskt positiv betydning for beboerne i området. En av beboerne som ble intervjuet sa det så sterkt:
-Tempokjelleren redder liv. Vi har mye mindre politiutrykninger hit, det er tryggere og roligere enn det var for bare ett år siden eller to.
Rapporten slår fast at både beboere og tjenesteutøvere syntes Tempokjelleren ble et positivt, miljøskapende treffsted.
Gjennom prosessen fikk beboerne og de ansatte et felles ønske om å bevare og forbedre det som var positivt i miljøet.
-Vi ønsker tid til å tenke og til å løse opp firkantene våre, og tid sammen, sa en ansatt. Det er viktig å ha et ønske om å jobbe tett på beboerne. Relasjonsbygging og tillit er viktig for å lykkes.
En ansatt sa i intervju med forskerne at man i Tollåsenga kunne satset på å utvikle en enda sterkere tverrfaglig modell eller enhet, og at miljøarbeid er svært viktig for å lykkes.
Det viste seg at beboerne og de ansatte var svært positive til boområdet, og hadde håp for den videre utviklingen.
Forskerne i prosjektet "Stolt beboer" peker på tre områder det må jobbes mer med:
De tre spørsmålene henger sammen. Forskerne sier større klarhet her er viktig for videre utvikling av boområdet.
For øvrig viste det seg at Kristiansand kommune og Husbanken ikke ønsker en opphopning av kommunale boliger for vanskeligstilte i Tollåsenga, men at det utvikler seg til et mer integrert og mangfoldig boområde.
Forskerne slår fast at brukermedvirkning og brukerstemmen er med på å skape stolte beboere i Tollåsenga!
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?