Mye har gått riktig vei under opptrappingsplanen for rusfeltet, men stadig oppgir kun 24 prosent av brukere å ha fått hjelp til å komme i jobb. 29 prosent sier de har fått hjelp til å komme i meningsfull aktivitet.
På et webinar i regi av FAFO, avholdt i FAFOs lokaler i Oslo 23. juni, fikk helse- og omsorgsminister Bent Høie overrakt en evalueringsrapport for opptrappingsplanen. Planen ble vedtatt i Stortinget i 2016 og var virksom ut 2020.
Last ned rapporten her, eventuelt kortversjonen her
– Den overordnede konklusjonen er at det i planperioden har vært en utvikling i tjenestene på mange områder, sier seniorforsker Inger Lise Skog Hansen i FAFO.
Hun presiserer imidlertid at rapporten ikke er en effektvurdering. Det er vanskelig å skille hva som er direkte resultater av opptrappingsplanen fra effektene av andre statlige satsninger.
– Mange av tiltakene er forankret i andre parallelle statlige strategier og planer, utdyper hun.
Hansen redegjorde sammen med seniorøkonom Maja Tofteng i Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) for de viktigste funnene i rapporten.
– Det har vært en bevegelse i retning av målene på fire av fem målområder, men ingen av målene i planen er fullt ut innfridd. Det er behov for videre innsats om alle skal motta de tjenestene de har behov for, sier Hansen.
Hansen og Tofteng forklarte at det overordnede målet, en opptrapping på 2,4 milliarder kroner i ekstra bevilgninger, må sies å være innfridd – om enn med noen forbehold.
– Det er litt vanskelig å spore hvorvidt bevilgningene har ført til en reell mervekst for hele rusområdet som sådan, sier Tofteng.
Hun trekker fram at det er vanskelig å kartlegge om deler av de 2,4 milliardene kan dreie seg om omdisponeringer, og at dataene deres tyder på at kommunene har brukt noe mindre enn opptrappingen tilsier.
I alle tilfeller har midlene gitt konkrete resultater: kommunene rapporterer en vekst i perioden på ca. 2600 årsverk innenfor feltet. Denne veksten utgjør 4,4 % i året. I tillegg er det flere med helse- og sosialfaglig utdanning, flere årsverk utført av personer med videreutdanning i rusarbeid og flere psykologer i sektoren nå enn i 2016.
I rapporten fremheves det imidlertid at store kommuner har lettere enn små kommuner for å nyttiggjøre seg av de økte bevilgningene. Forskerne stiller derfor spørsmål med hvorvidt veksten i frie inntekter har vært nok for å føre til reelle satsinger i små kommuner.
FORSKER: Seniorforsker Inger Lise Skog Hansen ved FAFO forteller om evalueringen av opptrappingsplanen på rusfeltet. (Skjermdump: Fafo-webinar 23. juni: Styrket hjelp til rusmiddelavhengige – hvordan gikk det?)
Det målet hvor arbeidet har gitt minst resultater, handler om at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Kun 24 % av brukerne oppgir å ha fått hjelp til å komme i arbeid, og kun 29 % har fått hjelp til meningsfulle aktiviteter. De færreste opplever å ha meningsfylt aktivitet og nettverk, og svært få er i arbeid. Her har trenden vært negativ i 2020.
Rapporten viser at det har vært økt innsats på dette feltet, spesielt har flere kommuner innført tiltak om individuell jobbstøtte (IPS). Allikevel er det kun 34 % av kommunene som har dette, pluss noen spesialisthelsetjenester, FACT-team og frivillige organisasjoner.
– Dette er område hvor man må si at situasjonen er svært dårlig, konstaterer Hansen.
Når det gjelder boligtilbud er også bildet sammensatt. Sju av ti anses å ha en tilfredsstillende bosituasjon, men det varierer ut fra hvor sammensatte og omfattende problemer brukerne har.
Mens 84 % av brukerne som «kun» har rusmiddelproblemer vurderes å ha en tilfredsstillende bosituasjon, gjelder dette kun 59 % blant de som har samtidige rus- og psykiske lidelser. I denne gruppen er det også 11 % som vurderes å være bostedsløse.
Det ligger et forbedringspotensiale i det boligsosiale arbeidet:
– Kun 58 prosent av kommunene mener selv at de gir et godt tilbud om oppfølgingstjenester i bolig, og her har det ikke vært noen endring i perioden, sier Hansen.
52 % av brukere opplever nå å ha innflytelse på eget tjenestetilbud, mot 36 % før. Samtidig opplever 8 av 10 kommuner at de sikrer brukermedvirkning. Hansen påpeker spriket mellom hvordan brukerne og kommunen oppfatter situasjonen:
– Men det er en felles positiv trend som er viktig å ta seg med seg, og som viser at det skjer en utvikling innenfor tjenesteapparatet, poengterer hun.
På tjeneste- og systemnivå er den positive utviklingen mindre tydelig: nær halvparten kommunene innhenter nå brukererfaring i kvalitetsforbedring av tjenestene, noe som er en svak forbedring fra i 2016.
Det har vært en betydelig utvikling i å ansette medarbeidere med erfaringskompetanse i tjenester for voksne, men Hansen understreker at dette fremdeles gjelder under 40 % av kommunene. Tilsvarende er tallene for barn og unge helt marginale.
Gjennom perioden har det rundt om i landet blitt utviklet flere former for lavterskeltilbud og oppfølgingstjenester, samt at det er blitt mer bevissthet på å jobbe recovery-orientert.
Et av punktene med sterkest utvikling har vært på hvor mange kommuner som oppgir at de har tilgang til oppsøkende flerfaglige team innenfor psykisk helse og rus. Det gjelder veldig ofte FACT-team, ifølge Hansen.
I 2016 oppga en fjerdedel av kommunene at de hadde tilgang til oppsøkende flerfaglige team. Denne andelen hadde økt til 64 % i 2020. I rapporten tilrådes det at man bør følge med på i hvilken grad mennesker med rusproblemer inkluderes i de FACT-tilbudene som nå bygges opp i hele landet.
FAFO-rapporten tar også for seg hvordan kommunene og brukerne vurderer de kommunale tjenestetilbudene. Begge grupper er generelt sett mer fornøyde med tjenestene nå enn for fire år siden.
Bildet er imidlertid også her sammensatt. Mens over 80 % av kommunene mener de har et tilbud til voksne med kortvarige alvorlige problemer og langvarige mildere problemer, er tallet langt lavere for de med sammensatte problemer.
– Utfordringen er at kommunene er mer kritiske til eget tjenestetilbud for personer med alvorlige, sammensatte og langvarige problemer, poengterer Hansen.
FAFO-rapporten baserer seg på et variert indikatorsett bestående av 84 forskjellige kilder. I tillegg til egne case-studier og intervjuer med forskjellige aktører, trekker Hansen trekker fram tre kilder som spesielt viktige:
1. Sikre reell brukerinnflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger og sterkere medvirkning ved utforming av tjenestetilbudet.
2. Sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem skal fanges opp og hjelpes tidlig.
3. Alle skal møte et tilgjengelig, variert og helhetlig tjenesteapparat.
4. Alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse.
5. Utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner og straffegjennomføringsformer.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
