Psykiske lidelser blant eldre er vanlig, og forekomsten vil øke i fremtiden.
SATSINGSOMRÅDE: Helsemyndighetene øker fokuset på psykisk helsearbeid for eldre
SATSINGSOMRÅDE: Helsemyndighetene øker fokuset på psykisk helsearbeid for eldre
Denne artikkelen er knyttet til heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse (2012).
Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.
Men heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.
I NAPHAs hefte "Samhandling om psykisk helse" (2012), skriver Kenneth Ledang at internasjonal forskning dokumenterer høy forekomst av psykiske lidelser blant eldre. De vanligste er depresjoner og demens.
En norsk studie viser en forekomst av depresjoner på totalt 17 prosent blant eldre over 65 år. Seks prosent har alvorlige depresjoner. Forekomsten er enda høyere blant sykehjemspasienter.
Eldres psykiske helse får nå økt oppmerksomhet fra helsemyndighetene. Det legges spesiell vekt på:
• Å forebygge passivisering, isolasjon, rusproblemer, angst og depresjon.
• Å styrke tjenestetilbudet til eldre med psykiske lidelser og/eller rusproblemer.
• Å styrke tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende.
Det er behov for økt kunnskap for å kunne identifisere og behandle psykiske helseplager og lidelser hos denne gruppen. Fordi pasienten kan ha sammensatt problematikk, vil det være behov for utstrakt samarbeid rundt den enkelte.
Det vil ofte være behov for å trekke inn både pårørende, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Dokumentet «Glemsk, men ikke glemt» (IS-1486) presiser behovet for et nært samarbeid mellom kommunale omsorgstilbud og den alderspsykiatriske spesialisthelsetjenesten. Et forslag er å styrke de geriatriske og alderspsykiatriske spesialisthelsetjenestene og veiledningen til kommunene.
Fagfeltet alderspsykiatri, et spesialisert fagområde innen psykiatrien, har til oppgave å diagnostisere og utrede eldre med psykiske lidelser. Alderspsykiatrien har som et faglig anerkjent prinsipp at eldre med psykiske lidelser har best nytte av å bli behandlet i sitt nærmiljø.
De alderspsykiatriske enhetene i Norge driver i dag utstrakt ambulant virksomhet, hvor veiledning og undervisning overfor kommunehelsetjenesten er en sentral oppgave.
I kronikken Eldre og psykisk helse er ikke prioritert på Napha.no, trekker Ledang blant annet fram følgende forutsetninger for gode lokale helsetjenester for eldre med psykiske lidelser:
• At kommunen innlemmer eldre med psykiske lidelser i sitt psykiske helsearbeid
• At lokallagene av Mental Helse Norge og Landsforeningen av pårørende i psykiatrien setter alderspsykiatri på dagsordenen
• At helsepersonell som til daglig arbeider tett opp til den eldre blir bedre i stand til å observere og rapportere tegn på psykisk lidelse til fastlege og samarbeidspartnere i sykehus
• At fastleger, kommunale demensteam og kommunale psykiske helseteam samarbeider om utredning og oppfølging
• At samarbeidsrutinene mellom alderspsykiatri og geriatri på sykehusene er gode
• At alderspsykiatrien og geriatrien på sykehusene samordner og styrker sin utadrettede (ambulerende) virksomhet overfor kommunene
• At det etableres felles faglige fora og nettverk mellom kommuner og helseforetak
• At man etablerer interkommunale tiltak, for eksempel for spesielt utfordrende pasienter
Som ledd i helsemyndighetenes økte satsning på eldres psykiske helse er «Veileder for tjenester til eldre i det psykiske helsevernet» under utarbeidelse. Veilederen vil inneholde helsepolitiske mål og føringer, samt faglige råd basert på kunnskap og erfaringer fra praksisfeltet.
Barca, M.L., Engedal, K., Laks, J., & Selbæk, G. (2010). A 12 months follow-up study of depression among nursing home patients in Norway.
Journal of Affective Disorders, 120, 141–148.
Helsedirektoratet (2012). IS-1/2012. Rundskriv.
Nasjonale mål og hovedprioriteringer for 2012. Helsedirektoratet (2007).
Glemsk – men ikke glemt. IS-1486. Langballe, E.M., & Evensen, M. (2011).
Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse. Rosenvinge, S.H. & Rosenvinge, J.H. (2003).
Forekomst av depresjon hos eldre – systematisk oversikt over 55 prevalensstudier fra 1990–2001. Tidsskrift for Den norske legeforening. 123: 928-9.
Denne artikkelen er knyttet til heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse (2012).
Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.
Men heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?