Dybdedata fra intervju med 20 barn av foreldre med psykiske lidelser, synliggjør en tøff kamp for å møte kravene til normalitet. Studiet viser hvordan barna kjemper for å unngå stigmatisering ved hjelp av ulike strategier.
Barn av foreldre med psykiske lidelser utvikler egne strategier for å bryte ned stigma (Foto: www.colourbox.com).
Barn av foreldre med psykiske lidelser utvikler egne strategier for å bryte ned stigma (Foto: www.colourbox.com).
Artikkelen "How children with parents suffering from mental health distress search for 'normality' and stigma" (Fjone, Ytterhus & Almvik, 2009) retter søkelyset mot barn av foreldre med psykiske lidelser, og deres daglige kamp for å unngå stigmatisering.
Foreldre med alvorlige psykiske lidelser har redusert kapasitet til å ta vare på seg selv og sine barn (Halsa, 2008 & Killen, 1988). Denne artikkelen berører viktige spørsmål om hvordan det som barn er å vokse opp med foreldre med psykiske lidelser, og hvordan atferd styres av sterke prinsipper om normalisering og inkludering.
Forfatterne har tatt utgangspunkt i teoretiske perspektiver på normalisering og stigma. Normaliteten er representert gjennom majoritetsbefolkningens normalitetstanker og -atferd, og artkkelen belyser hvordan personer som avviker fra dette utgangspunktet, forsøker å tilpasse seg så godt det lar seg gjøre. Når man avviker fra det omverden definerer som det normale, ender man ofte i de minst verdsatte rollene. Stigmatisering er gjerne relatert til egenskaper eller karakteristika som diskvalifiserer enkeltpersoner eller grupper fra full sosial aksept. I artikkelen ser man at barn av foreldre med psykiske lidelser stigmatiseres, nettopp fordi situasjonen deres ikke er en del av det normale. For å oppheve stigmaet, må man leve et liv så tett opp mot normalen som overhodet mulig.
Materialet i artikkelen er basert på dybdeintervju av 20 barn av foreldre med psykiske lidelser i Norge. Hos noen av barna hadde begge foreldrene psykiske lidelser. 75% av barna rapporterte om følelser av forlegenhet, skam, skyld, stigma og frykt knyttet til sine foreldres lidelser. Følelsene var spesielt knyttet til situasjoner hvor mor opptrådte annerledes enn andre mødre i sosiale situasjoner. Flere av barna forteller om prosessen fra lidelsen ble kjent, til de selv klarte å sette ord på sine følelser og vurderinger av situasjonen. Flere forklarte at dette ikke skjedde før i voksen alder. Barna brukte ulike strategier for å håndtere situasjonen på best mulig måte. Fire ulike strategier ble identifisert:
- Søke seg til likesinnende i miljøet: Barna søker seg til andre barn i tilsvarende livssituasjon. Da deler man opplevelsen av å være annerledes. Å søke likhet handler også om å gjøre det samme som sine jevnaldrende.
- Unngå eksponering: En annen strategi for å håndtere problemer hjemme er å opptre så normalt som mulig utenfor sitt eget hjem. Noen velger også å fremstå som "usynlige", slik at problemer ikke blir et samtaleemne. Flere rapporterte et ønske om å forsvinne fra ukomfortable situasjoner i hjemmet.
- Søke ensomhet: Når barna opplever at foreldrene opptrer aggressivt, er det vanlig å trekke seg tilbake. De tror det beste er å holde seg borte til det har gått over. Noen foretrekker også å tlbringe tiden uten i naturen, i god avstand fra problemene hjemme.
- Utvikle kunstneriske uttrykk: Noen barn "flykter" fra problemene gjennom støtte i musikk, dagbøker og andre kanaler for kunstneriske uttrykk. Barna rapporterte en følelse av normalitet gjennom å høre andres stemmer og valg av ord.
Barna er aktive deltakere i lokalsamfunnet, og har ved hjelp av sine egne strategier klart å håndtere utfordringene på ulikt vis. Erkjennelsen av at foreldrene er, og blir betraktet som, ulik andre foreldre, gjør at atferd i ulike sosial kontekster har blitt viktig for å bryte ned stigmaer. Den sterke kjærligheten til, og beundringen av egne foreldre, danner selve grunnlaget for en lojalitet hvor man verken tenker eller snakker om foreldrenes problemer. Denne lojaliteten henger, i følge barna, sammen med skam og frykt for stigmatisering.
Barna i dette studiet presenterte ulike måter å unngå stigmatisering i en tilværelse med foreldre som har psykiske lidelser. Disse barna er akkurat lik andre barn når det kommer til hvordan de ønsker å leve sine liv, og hvordan de ønsker å fremstå. De vil være som alle andre, og de strever daglig med å skape sin egen aksepterte identitet gjennom aktiv deltakelse i lokalsamfunnet. Men ungdom er sårbare, og forfatterne reiser det betimelige spørsmålet om hvorvidt ansvaret for å redusere stigma knyttet til psykiske lidelser ikke burde ligge hos skolevesenet og hjelpeapparatet, framfor å hvile på barnas egne skuldre? Det er dokumentert at mangel på kunnskap og kunnskapsformidling kan øke stigma (Sartorius, 2006 & Thornicraft et al., 2007).
Halsa, A. (2008): Mamma med nerver. En studie av moderskap og barneomsorg i velferdsstaten når mor har psykiske helseplager. Doktorgradsavhandling 2008:22, NTNU.
Killen, K. (1988): Omsorgssvikt og barnemishandling: en kasusstudie og etterundersøkelse av barn i omsorgssviktsituasjoner. Oslo: Kommuneforlaget.
Sartorius, N. (2006): Lessons from a 10-year Global Programme against Stigma and Discrimination because of an Illness. Psychology, Health and Medicine 11(3).
Thornicraft, G., D.Rose, A. Kassam and N. Sartorius (2007): Stigma: Ignorance, Prejudice or Discrimination?. British Journal of Psychiatry 190.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?