-Å arbeide nettverksrelatert hever kvaliteten på jobben min, slår Anne Marit Hellandshølen, spesialsykepleier ved DPS Gjøvik, fast
NYTTIG Å INVITERE NETTVERK: -Det vi kan bruke måneder på å få frem ellers, kan en få frem på det første møtet, påpeker Hellandshølen. (Foto: Gaute Strand)
NYTTIG Å INVITERE NETTVERK: -Det vi kan bruke måneder på å få frem ellers, kan en få frem på det første møtet, påpeker Hellandshølen. (Foto: Gaute Strand)
Anne Marit Hellandshølen har 15 års erfaring med nettverksmøter som behandlingsmetode. Hun jobber i dag i et ambulant akutteam ved DPS Gjøvik, poliklinikk Valdres.
Nettverksmøter er et møte mellom hovedpersonen (bruker/ pasient) og hans/ hennes nettverk. Det er hovedpersonen som bestemmer agendaen og hvem som inviteres, men alle inviterte vet hensikten og målet med møtet.
-Det viktigste for fagfolk er å tenke nettverket som ressurs og ikke bli spesialister i nettverksmøte- metoden. Man kommer langt om en setter seg litt inn i metoden og prøver seg litt fram, sier Hellandshølen.
Hun tenker nettverk i all behandling, noe som gjør det enklere for hovedpersonene å invitere viktige andre inn som en ressurs. Allerede i vurderingssamtalen motiverer hun hovedpersonen til å ta med seg noen i nettverket.
-Mange tar ofte med noen da, det kan være en venn, familie eller en tidligere lærer. Alle har noen der, som bryr seg, og/ eller bekymrer seg.
Hellandshølen er en av de to forfatterne av boka «Åpne samtaler i nettverksmøter» og hun påpeker at nettverksmøte ikke bare er nyttig for hovedpersonene, men også for de menneskene som de har rundt seg.
-Det er ikke bare den som får diagnosen som blir rammet, men hele familien. Flere ganger får jeg tilbakemeldinger der pårørende takker for endelig å bli hørt, sier hun.
Selv om nettverksmøtet er hovedpersonens møte, vil nettverket gjennom møtene se hvilke hjelpere han eller hun har rundt seg. Dette kan i seg selv bidra til å redusere nettverkets bekymring. I intervjuet trekker hun dette frem som noe mange setter stor pris på.
-De fleste vil ha nettverksmøtene hjemme hos seg selv, og da må hjelpere tåle å være på brukeren arena i stedet for sin egen. Hjelperen må også tåle å romme at det kan bli høy temperatur. Møtene kan løfte fram uløste konflikter og det må hjelperne tåle å kjenne på og prøve å roe det ned etter hvert.
I nettverksmøter et det viktig at behandlerne er seg selv og at man ikke deltar som en bedreviter. Her er det de som står i situasjonen som er spesialistene.
-I møtene skal selv den svakeste stemme ha stor betydning, og da er det viktig at behandlerne lar alle komme til, sier Hellandshølen.
Det er opp til den enkelte hvorvidt denne ønsker å invitere til nettverksmøte. Mange hjelpere kan tenke at taushetsplikten begrenser. Hellandshølen erfarer imidlertid at mange velger å skrive under en samtykkeerklæringen.
-Erklæringen vi bruker kan tilpasses den enkelte, og vi tar høyde for at det kan være noen temaer hovedpersonen ikke ønsker møtet skal prate om, sier hun.
Å kjøre nettverksmøter kan gi behandlerne en økt og bedre forståelse for hovedpersonen, blant annet for dennes historie og familie.
-Det vi kan bruke måneder på å få frem ellers, kan en få frem på det første møtet, påpeker Hellandshølen og forteller videre at det ofte skjer mye med hovedpersonene og de inviterte mellom møtene. Ofte blir det en rekke på tre til fem møter, og en avtaler alltid på ett møte når det neste skal være.
-Når folk får begynne å åpne opp, starter en prosess, men det er ikke alltid forventningene står i stil med det en faktisk får til, og en kan ikke gå fortere enn hovedpersonene er klar for. Her er det ofte vi som terapeuter som er den utålmodige part, sier hun.
Hellandshølen mener nettverksmøte kan være forebyggende for den psykiske helsa og ressursbesparende for helse- og sosialsektoren.
-Nettverksmøte skal være et supplement til annen behandling, ikke noe en tilbyr i stedet for. Selv om ikke alle tar i mot dette behandlingstilbudet, har jeg uansett en nettverksorientering i alt mitt arbeid, slår hun fast.
Over flere år har Valdres vært et ressursmiljø på denne behandlingsmetoden. Og de har erfart hvor viktig det er å forankre tjenesteutvikling i ledelsen.
-Det nytter ikke at vi på gulvet brenner for dette, om det ikke er forankra i ledelsen, slår Hellandshølen fast.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?