10 prosent flere med alvorlige og moderate psykiske lidelser ut i jobb med IPS enn med tradisjonell oppfølging, viser ny evaluering.
-18 måneder etter inklusjonen var 37,4 prosent i vanlig lønnet arbeid i IPS-gruppen, sammenlignet med 27,1 prosent i kontrollgruppen, sier Silje Endresen Reme i Uni Research Helse. FOTO: Privat.
-18 måneder etter inklusjonen var 37,4 prosent i vanlig lønnet arbeid i IPS-gruppen, sammenlignet med 27,1 prosent i kontrollgruppen, sier Silje Endresen Reme i Uni Research Helse. FOTO: Privat.
-IPS-gruppa rapporterer også både om mye bedre livskvalitet, mindre symptomer og bedre funksjon enn kontrollgruppa. Studier fra andre land har også vist god effekt på livskvalitet, men ikke i samme grad på symptomer og funksjon, sier Uni Helse-forsker og psykolog med doktorgrad, Silje Endresen Reme.
Denne uka presenterte hun funn Uni Research Helse har gjort blant seks pilotsteder som siden 2012 har jobbet etter metoden Individuell Jobbstøtte, mest kjent gjennom den engelske forkortelsen IPS (Individual Placement and Support). IPS går ut på å hjelpe mennesker med alvorlige og moderate psykiske lidelser ut i ordinært lønnet arbeid, parallelt med at de får psykiatrisk behandling.
-410 deltakere var med i studien. Disse ble tilfeldig fordelt i to grupper, der 229 fikk tilbud om IPS, mens 181 fikk tilbud om en høykvalitetsversjon av ordinær oppfølging, forteller Reme.
Den ordinære oppfølgingen kontrollgruppa fikk var blant annet Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Arbeid med bistand (AP).
-18 måneder etter inklusjonen var 37,4 prosent i vanlig lønnet arbeid i IPS-gruppen, sammenlignet med 27,1 prosent i kontrollgruppen, sier Reme.
En undersøkelse fra Sverige viste at 46 prosent kom seg ut i vanlig arbeid gjennom IPS. Reme understreker at dette ikke trenger å bety at prosjektet var mer vellykket i Sverige enn i Norge.
-Vi registrerer helt ulikt. I Sverige holder det for eksempel at du har jobbet én dag i løpet av de 18 månedene, så regnes det som at du er i ordinær jobb. I vår studie må du være i et registrert arbeidsforhold som arbeidsgiver melder deg inn i, så det blir noe helt annet, sier hun.
Det som skiller Norge fra mange andre land er at vi har slike registre over alle i landet som jobber.
-Det gjør at vi kan få til mer objektive og troverdige data. Vi teller også med dropouts, altså de deltakerne som faller ut underveis, mens det ikke gjøres i studier i andre land. Det vil si at vi måler mye strengere, og derfor også mye mer presist, sier hun.
De norske forskerne spurte deltakerne om hvor mange som er i jobb, i tillegg til den objektive målingen av de som er registrert av arbeidsgiver.
-Da svarte 46 prosent at de var i ordinært lønnet arbeid, altså samme tall som i Sverige, sier hun.
Av de 229 deltakerne som fikk IPS-oppfølging var det halvt om halvt med menn og kvinner. 45 prosent av deltakerne hadde alvorlige psykiske lidelser, som psykoselidelser og bipolar lidelse. 55 prosent hadde moderate psykiske lidelser som depresjon og angst.
-Resultatene for arbeidsdeltakelse er like gode for begge grupper, sier Reme.
En annen suksessfaktor ved IPS sier hun er at kontrollgruppa har langt større bruk av NAV-tiltak enn de som er i IPS-gruppa. Blant de seks IPS-pilotene varierte resultatene imidlertid en del.
-De tre beste av pilotene skiller seg ut på noen områder, blant annet at ved at de bruker mye tid på å være ute hos lokale arbeidsgivere for å markedsføre sine deltakere. De hadde også noe bedre samarbeid mellom behandlerne i helsetjenestene og jobbspesialisten fra IPS-teamet, forteller hun.
Forskerne kunne ut fra sine anslag ikke slå fast at IPS lønner seg økonomisk. Men også der det viktig å være oppmerksom på at målemetoden er nøktern, påpeker Reme.
-Vi kjører en konservativ linje, etter anbefaling fra finansdepartementet. Innenfor tidsrammen på to år som vi har sett på så er det ikke lønnsomt. Hver deltaker som kom ut i jobb på de to årene måtte tjent 395 000 kroner i snitt for å veie opp for utgiftene til IPS, noe som er urealistisk, sier hun.
Uni Research Helse gjorde noen anslag for fremtiden som ser lysere ut.
-Alle slutter jo ikke i jobb etter to år. Hvis effekten varer i fire år, så er kritisk verdi for lønnsomhet droppet til en gjennomsnittlig årslønn på 184 000 kroner. Da er det plutselig kjempelønnsomt. Og dette bare forsterker seg mer dersom de holder seg i jobb enda lenger, sier Reme.
Faglig rådgiver i NAPHA, Stian Reinertsen, mener det er viktig at det forskes på arbeidsformidlingstiltak som IPS slik at man kan gå fra å tro og anta til å vite.
-Nå har vi endelig fått på plass en effektevaluering som slår fast at IPS virker også i Norge. Det er spesielt gledelig for mange som er marginalisert på det åpne arbeidsmarkedet grunnet psykiske lidelser, og som ønsker å få ta del i arbeidsfellesskapet med alle de gode effektene dette har på helse og livskvalitet. Dette bør gi grunnlag for å rulle ut IPS i enda større skala, mener Reinertsen.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?