NAPHA og KBT Midt-Norge har kartlagt ansattes bruk av tiltak som kan gripe inn i beboernes rett til selvbestemmelse og privatliv i kommunale botilbud innen psykisk helse og rus. Ny rapport!
Når ansatte låser seg inn uten å ringe på, følger en beboer til butikken for å passe på at han eller hun ikke bruker opp månedens penger, kontrollerer vesker for rusmidler, eller holder noen fast for at de ikke skal skade seg selv eller andre, kan det oppleves rettighetsinngripende. På den annen side kan det være faglig forsvarlig, og/eller noe beboerne har gitt samtykke til at en ansatt kan gjøre.
Last ned rapporten Rettighetsinngripende tiltak i kommunale botilbud - en nasjonal kartlegging. Den er tilgjengelig fra 7. juni.
Utgangspunktet for kartleggingen var bekymring uttrykt i en rapport fra Helsedirektoratet i 2009 for at de kommunale psykisk helse- og rustjenestene skal utvikle seg til «mini-institusjoner» med bruk av tvang.
-Vår kartlegging bekrefter en slik tendens. Det vil si, vi ser at arbeidskultur og praksis fra spesialisthelsetjenestene blir overført til de kommunale tilbudene i en del tilfeller, sier Trond Hatling, daglig leder i NAPHA.
Dette på tross av at kommunale tilbud etter intensjonen skal gi beboere økt livskvalitet, mestring og i så stor grad som mulig muligheten til å leve et meningsfullt liv i eget hjem. Rapporten fra NAPHA og KBT beskriver et fenomen som er mer komplekst enn fysisk tvang og tvang, slik det kan være hjemmel for i spesialisthelsetjenesten og som det kan være lett å skille ut formelt og juridisk. Inngripen i rettigheter er et gråsonefelt, der ansatte står i utfordrende dilemma.
-Hvor lenge skal du vente før du låser deg inn til en beboer som isolerer seg? Står helse eller sikkerhet på spill? Arbeidshverdagen innebærer mange situasjoner det ikke finnes noen klar oppskrift for, sier Møyfrid Kjølsdal, faglig rådgiver i NAPHA og prosjektleder for kartleggingen.
Kartleggingen fant enkelte tiltak som i stor grad griper inn beboernes rett til selvbestemmelse.
-Situasjonene vi ble fortalt om varierte fra lite inngripende til det som tydelig griper inn i den enkeltes rett til å bestemme over eget liv, til det som det oppleves usikkerhet om er inngripende eller ikke.
Mindre inngripende eller mer usikkert inngripende kan det oppleves når ansatte overtaler, lirker, presser eller manipulerer for å få beboerne til å holde boligen ren, få i seg næringsrik mat eller styre sin økonomi.
-Motivasjon og avledning ble oppfattet som lite inngripende, sier Kjølsdal.
Dagfinn Bjørgen, daglig leder i KBT Midt-Norge har sammen med Heidi Westerlund arbeidet med å løfte frem brukernes perspektiv i rapporten.
-Vi møtte mange blant de ansatte som er svært dedikert til oppgaven. De forsøker å være kreative for å finne løsninger. Samtidig så vi at institusjonenes virkemidler kopieres noen steder i de kommunale botilbudene, og at spesialisthelsetjenesten faktisk veileder kommunepersonell i å gjøre det på «sin» måte, sier Bjørgen.
Det hersker usikkerhet blant ansatte om hvorvidt det de gjør er riktig eller ikke.
-Usikkerheten kunne være knyttet til hva som er lov, hva som er etisk og faglig forsvarlig eller hva som er god hjelp. De må bruke faglig skjønn, og det varierte i hvor stor grad de ansatte greide å finne alternative tiltak til tvang eller inngripen, sier Kjølsdal.
Rapporten presenterer en rekke forslag til løsninger for å forhindre at rettighetsinngripende praksis brer om seg og det foreslås tiltak som kan styrke rettsikkerheten til brukere av kommunale psykisk helse- og rustjenester.
Rapporten legges ut 7. juni!
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
