Nylig ble det lansert anbefalinger for hvordan livskvaliteten i befolkningen kan kartlegges, på en enda bedre måte enn før.
AKTUELT: Den nye rapporten inneholder helt konkrete anbefalinger om hvilke spørsmål som bør stilles og hvilke metoder man bør anvende når man skal måle livskvalitet. (Ill.foto: colourbox.com)
-I 2016 lanserte Helsedirektoratet rapporten «Gode liv i Norge – Utredning om måling av befolkningens livskvalitet», hvor en gruppe fagpersoner gikk gjennom eksisterende spørsmål og metoder for måling av livskvalitet, forteller Janne Strandrud, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.
-Utredningen kom fram til at daværende målinger var fragmenterte, dekket bare noen få sider ved livskvalitet og heller ikke var egnet til å sammenligne data over tid og på tvers av land.
-På grunnlag av dette ble det formulert fem sentrale behov:
-Utredningen definerte begrepet livskvalitet som et helhetsperspektiv på livet som består av både subjektive og objektive komponenter, forklarer Strandrud.
-Skal vi måle livskvalitet, må vi dekke alle sider ved begrepet. I tillegg bør det være mulig å fange opp sosial ulikhet og opphopning for å kunne se hvilke grupper i befolkningen som sakker akterut og hvem som opplever god livskvalitet.
Et steg nærmere en fullverdig undersøkelse av livskvalitet kom man den 27.august i år.
-Da lanserte vi rapporten «Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem». Den inneholder helt konkrete anbefalinger om hvilke spørsmål som bør stilles og hvilke metoder man bør anvende når man skal måle livskvalitet i befolkningen, forteller Strandrud.
-Målesystemet utgjør et spørreskjema på 100 spørsmål som dekker både subjektiv og objektiv livskvalitet og kan legges til grunn for en egen befolkningsundersøkelse.
-Av de 100 spørsmålene er det laget et minimumsbatteri på 23 spørsmål, som vi anbefaler å integrere i eksisterende undersøkelser, der livskvalitetsmåling er relevant. Rapporten inneholder også inngående drøftinger knyttet til valg av spørsmål og metode.
Strandrud forklarer at det, når det gjelder måling av livskvalitet, først og fremst handler om å få dekket et kunnskapshull, og gi viktig kunnskap om hvordan nordmenn opplever sine liv i dag.
-Dette er kunnskap som er viktig for å utvikle folkehelsearbeidet og gjøre psykisk helse til en del av dette.
-I tillegg trenger vi et mål på samfunnsutviklingen, som ikke utelukkende handler om økonomisk vekst. Mennesker som opplever gode liv er vår viktigste ressurs. Og vi må derfor i større grad kunne fange opp hvordan folk har det, sier hun.
Strandrud tror dette vil være viktig, både lokalt og regionalt.
-En kommune med innbyggere som trives og har det bra, vil ha en produktiv og innovativ befolkning. Det vil kunne styrke omdømme og bygge en positiv identitet i befolkningen.
-Slik sett er et mål på livskvalitet relevant og bærekraftig, både nasjonalt og lokalt.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?