Åpen dialog i nettverksmøter er en måte å møte folk på. Pårørende og andre deler av den det gjelder sitt nettverk involveres. Fokuset i nettverksmøtene er på brukerens ressurser, styrker og muligheter. Brukerstyring er et overordnet prinsipp, og fordrer at selvbestemmelse blir anerkjent i alle faser av samhandlingen.
Tanken bak, er at når man har det vanskelig kan det hjelpe å tenke høyt sammen med andre. Det fokuseres på brukerens og nettverkets ressurser, også når personen og familien har store problemer, er i krise eller er rammet av psykisk sykdom.
Hvorfor velge nettverksmøte?
Det å mobilisere egne krefter og sosiale ressurser, kan bidra til å finne felles forståelse av situasjonen, stimulere utvikling av ny kompetanse og at man sammen kommer fram til nye erkjennelser. Det å ta i bruk egne ressurser og innta en aktiv rolle bidrar til å styrke selvtilliten og oppnå større kontroll over eget liv. Hensikten er at deltakerne skal finne tro på at man selv kan gjennomføre endringer som gir bedre livskvalitet, og at en får en styrket opplevelse av sammenheng og mening med tilværelsen.
Brukeren kartlegger i forkant sammen med møtelederne sitt sosiale nettverk, og bestemmer hvem som skal inviteres til møtet, hvor det skal være og hvordan invitasjonene skal gis. Diskusjon av situasjonen gjøres når alle er tilstede, og eventuelt hva som videre skjer fremover snakkes om i alles påhør. Møtelederne har ansvar for å sikre at saker som blir tatt opp i møtet, blir fulgt opp i etterkant.
Det skal helst være to fagpersoner som har kompetanse til å være møteledere. De har ansvar for møteprosessen og skal tilrettelegge for at deltakerne føler seg trygge, blir hørt og respektert. Særlig starten av møtet er viktig for å danne grunnlaget for tillit og trygghet i det uformelle møtet. Møtelederne skal sørge for at alle kommer til orde og at samtalen dreier seg om det brukeren ønsker å snakke om, selv om det ikke lages saksliste på forhånd.
Møtelederne har ansvar for å vurdere situasjonen underveis, slik at nettverket for eksempel ikke blir sittende med et for tyngende ansvar. Fagpersonene reflekterer i løpet av møtet høyt om sine tanker, opplevelser, muligheter og bekymringer fra det de har hørt, mens bruker og resten av nettverket lytter.
Det er opp til de andre deltakerne om de vil kommentere denne refleksjonen i etterkant.
Dialogen er et felles prosjekt, der deltakerne skaper noe sammen.
Å arbeide med åpen dialog i nettverksmøter tar utgangspunkt i en måte å tenke, forstå og handle på, hvor respekten for relasjonen er sentral. Dialog er en samtale hvor målet er å forstå den andre. Lytt til det personen sier og ikke til det vi tror de mener, eller lete etter skjulte meninger. Den personlige historien og følelsene kan være tema i dialogen. Fagfolk spesielt må tåle "å være i situasjonen", tåle usikkerhet, følelser, stillhet, og unngå å trekke raske konklusjoner og beslutninger.
Møtelederne skal bestrebe seg på at den ekte, spontane samtalen mellom mennesker slipper til, noe som kan skape tillit og gi håp og ny kunnskap om brukers situasjon.
Et viktig prinsipp i nettverksmøter, er at man ser på kompetansen hos brukere, pårørende og fagfolk som likeverdig. Det innebærer at alle stemmer i rommet blir hørt og tillagt like stor betydning. Det gir grunnlag for en likeverdig samtale, hvor alle er oppriktig interesserte i å lytte og å forstå hverandre.
Målet er å skape gode rom for dialog og reflekterende samtale, der brukeren selv eier prosessen.
I "veilederen Pårørende – en ressurs" pekes det på betydningen av å involvere det sosiale nettverket sitt i større grad ved sykdom og hvilke helsegevinster dette kan medføre. Det vises til undersøkelser som tyder på at involvering av pårørende kan redusere faren for tilbakefall, føre til færre symptomer, bedre sosial fungering og gi økt opplevelse av mestring og tilfredshet hos både bruker og pårørende. Dette kan igjen gi ønskete effekter som færre innleggelser og mindre behov for medisiner og bruk av tvang. God ivaretakelse av nettverket vil også kunne forhindre nye brukere av helsetjenester.
I veilederen "Sammen om mestring", framheves blant annet Nettverksmøter og åpne samtaler som en arbeidsmetode som sikrer dette.
Utviklingen av nettverksrelatert arbeid har mange røtter, både praktisk og teoretisk. John A. Barnes, engelsk sosialantropolog blir regnet som den første som benyttet seg vitenskapelig av begrepet sosialt nettverk i artikkelen «Class and Committees in a Norwegian Island Parish» (1954).
Arnstein Finset (1996) sin definisjon på sosialt nettverk: Et sosialt nettverk består av uformelle relasjoner mellom mennesker som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre.
I Norge har blant annet Live Fyrand og Per Morten Schiefloe hatt betydning for utvikling av nettverksbasert arbeid.
Åpen dialog i nettverksmøter er en arbeidsform som utviklet seg i Finland fra slutten av 1980 – årene, med professor Jaakko Seikulla og hans team i spissen. Han har over flere år hatt samarbeid med psykiater Tom Andersen, som startet tradisjonen med arbeidsformen reflekterende team.
Modellen er inspirert av ulike retninger innen familieterapi, og brukes som et supplement til andre former for behandling. Den vektlegger et likeverdig samarbeid mellom bruker, pårørende, fagpersoner og øvrig nettverk. Målet er at tilfriskningen eller personens egen recoveryprosess blir best mulig.
Modellen er videreutviklet og tatt i bruk flere steder, og det har utviklet seg flere ressursmiljø også i Norge.
Valdreskommunene har lang erfaring med samhandling, og fagmiljøet der har utviklet håndboken «ODIN - Åpne dialoger i nettverksmøter» (2014). Håndboken viser en modell for samhandlende tjenester til personer med rusmiddelmisbruk og psykiske lidelser, og er utgitt hos Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Prosjektet ble støttet av Helsedirektoratet.
På Romerike er det utviklet et sterkt miljø for denne modellen både i kommuner og i spesialisthelsetjenesten. Fagfolk og brukerrepresentanter sammen med prosjektledelsen og avdeling FOU i psykisk helsevern, Ahus, har utviklet en håndbok for tjenestene i hvordan samhandlingen gjøres på Romerike, samt skrevet rapporten «Åpen dialog - Om relasjons- og nettverksarbeid på Romerike» 2012. Rapportens del 2 viser til forskning om åpen dialog og nettverksmøter, og at det er vanskelig å finne entydige evidensgrunnlag. De viser imidlertid til flere studier som viser gode resultater og påpeker at det finnes for lite forskning om emnet, (s. 11 – 13).
Ved Akershus universitetssykehus (Ahus), avdeling spesialpsykiatri, har Åpen dialog i nettverksmøter vært en del av behandlingen siden 2010.
Avdelingen har tre lukkede seksjoner hvor av en er sikkerhetsseksjon. Pasientene på avdelingen utredes og behandles for psykoselidelser ofte i kombinasjon med vold – og rusproblematikk, og behandles oftest innenfor tvungen psykisk helsevern.
De har publisert to vitenskapelig artikler om temaet.
Nettverk for dialogisk praksis er en åpen plattform for forskere, studenter, praksisutøvere og andre.
Ahus og Universitet i Sørøst-Norge vil fra høsten 2019 starte opp ny desentralisert videreutdanning på deltid, med 30 studiepoeng i Dialogiske praksiser.
Åpne samtaler i nettverksmøter, Torunn Vigrestad, Anne Marit Hellandshølen
