Tana kommune driver et prosjekt som skal hjelpe ungdom til å få en bedre hverdag. Foreldrene har en viktig rolle i arbeidet.
AKTUELT: -En foredragsholder snakket om hvordan man kunne inkludere de som er annerledes. Det har jeg tenkt mye på siden, og jeg føler at vi unge i Tana begynner å bli ganske gode på det, sier Tobias Søderstrøm (15 år). (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: -En foredragsholder snakket om hvordan man kunne inkludere de som er annerledes. Det har jeg tenkt mye på siden, og jeg føler at vi unge i Tana begynner å bli ganske gode på det, sier Tobias Søderstrøm (15 år). (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
-Foreldre må være bevisst på sin rolle, og bidra i å inkludere de som er utenfor, sier Magnhild Stock, prosjektleder.
-Får man til det i et lokalmiljø, kan man forhindre ensomhet og psykiske plager blant ungdommen.
Gjennom Program for folkehelsearbeid i kommunene har Tana kommune fått midler til å drive et femårig prosjekt som har fokus på dette.
-Det begynte med at vi gjorde noen funn som ikke var så bra i Nærmiljøprosjektet, Redd barna prosjektet “Alle barn har rett på fritid” og Ung Data 2018, forteller Stock.
-Det viste seg at mange ungdommer er ensomme, føler seg mobbet og sliter med den psykiske helsa. Dette ville vi gjøre noe med.
De søkte om midler fra program for folkehelsearbeid i kommunene, for å gjennomføre et prosjekt for å forebygge mobbing, ensomhet og bedre psykisk helse blant ungdomsskoleelever i Tana kommune.
-Vi tenkte raskt at det var viktig å oppfordre foreldrene til å involvere seg mer. Ansvaret for hvordan de unge har det skal ikke overlates til de unge selv. Foreldre er veldig viktige personer for dem. God kontakt med voksne er sentralt for hvordan ungdommene utvikler seg, sier Stock.
Tana er en stor kommune, med seks, sju bygder som ligger langt fra hverandre. Det er 180 km fra den ene enden av kommunen til den andre. I midten av det geografiske området ligger Tana Bru, sentrum. Der er det tre ungdomsskoler; den samiske skolen, Tanabru skole og montessoriskolen.
-Samtidig er det kanskje en litt tøff tone mellom voksne i Tana, sier Stock.
-Det er en kulturell greie, som har sitt utspring i noe som skjedde for så lenge siden at nesten ingen husker det lenger. Det er for dumt om eldgamle skillelinjer mellom voksne skal påvirke de unges hverdag negativt.
Prosjektet fikk sin oppstart i 2018, og skal vare til 2023.
-I 2019 arrangerte vi et folkemøte, der vi inviterte ungdommer og foreldre. Det kom langt flere folk enn vi regnet med. Vi presenterte funnene fra Nærmiljøprosjektet, og hadde diskusjoner rundt kafebord.
Ungdommene selv gikk opp på podiet og sa hvordan de opplevde det.
-Det viste seg at ungdommene ønsket at foreldrene skulle bli mer kjent med hverandre og bidra mer. Dessuten ville de at de ikke skulle snakke stygt om andre.
Det kom opp en ide om å skape en felles møteplass for alle ungdommene i de ulike bygdene, der foreldrene var sentrale.
-Ideen gikk ut på å åpne lokalene til ungdomsklubben i sentrum, rett etter skoletid på torsdager, fra klokka 14- 17. Etter 17 er det ordinær ungdomsklubb.
-Men dette kunne mange ungdommer nå være igjen i Tana Bru for å treffe andre unge, i stedet for å sette seg på bussen og dra fra hverandre, i hver sin retning.
Foreldrene skulle bistå mellom klokka 14 og 17, være i lokalene, lage mat, og være der for de unge.
Og slik ble det. Den nye møteplassen kom i drift høsten 2019.
Med dette fikk ungdomsklubben et stort løft.
-Samtidig ser man at det er de samme foreldrene som bistår her, som ellers, sier Stock.
-Det er de som tar et tak på andre dugnader som melder seg. Nå ønsker vi at enda flere blir med. Vi er slett ikke i mål med prosjektet ennå, selv om vi har kommet godt i gang.
Et nytt møte, der alle ungdomsskoleelever og foreldre ble invitert, ble arrangert i november 2019.
-Det kom hele 250 personer. Roger Finjord, tidligere landslagstrener i fotball for kvinner kom og snakket om hvordan en kan finne den gode lagfølelsen. Det ble satt fokus på hvor viktig foreldrene er i dette, forteller Stock.
Tobias Søderstrøm (15), forteller hva som gjorde mest inntrykk på ham.
-Finjord snakket om hvordan man kunne inkludere de som er annerledes. Det har jeg tenkt mye på siden, og jeg føler vi unge i Tana faktisk begynner å bli ganske gode på det.
-I ungdomsklubben føler jeg at alle er med, og har noen å være sammen med. Og de gamle skillelinjene mellom ulike bygder og grupper, som de voksne snakker om, føler jeg at vi som er unge ikke bryr oss særlig om.
Man har også planer om temakvelder for foreldre i Tana.
-Koronaen har foreløpig satt en stopper for det. Men det skal bli. Vi ønsker å sette fingeren enda mer på foreldrerollen, og på det at man som voksen påvirker ungene sine mer enn man tror. Måten man framtrer på har veldig mye å si for de unge.
De ser at ungdommene møtes mer i Tana nå enn før, på tvers av skoler og bygder.
-Prosjektet har gitt midler til grillstue og paintball-utstyr for en ungdomsklubb i en av bygdene også, forteller Stock.
-Ungdommene treffes mer enn før. Det er mange som ikke er så ensomme lenger.
-Men hvor godt vi har nådd de foreldrene som faller mest utenfor er vi usikre på. Uansett tenker vi det er bra at vi når ungdommene, sier Stock. Før hun avslutter med en appell til foreldre:
-Se barna dine, og bidra for dem og andre unge, helt konkret. Sørg for inkludering. Det er så viktig at de møter andre og får gode ungdomsopplevelser. Måten du er på, i familien og stedet der du bor, påvirker ungdommen din mer enn du tror.
Stock påpeker at dette er godt folkehelsearbeid.
-Noen ganger er det ikke så mye som skal til for å forebygge utenforskap. Kanskje er det nok bare å plassere et par benker et sted. Eller gjøre som vi har gjort, lage en møteplass for ungdom på et nytt tidspunkt, med litt nye bidragsytere.
Nå håper de at ensomheten går ned, og at færre føler at de blir mobbet.
-Prosjektet skal evalueres av FAU og ungdomsrådet, som får hjelp fra kompetansesentrene som er knyttet til prosjektet i Finnmark. Vi venter også spent på hva Ungdata 2021 vil si oss.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?