Fagfolk skal fremme tro, håp og optimisme

Fagfolk skal fremme tro, håp og optimisme

Boligsosialt arbeid / Publisert: 17. mars 2021.   Endret: 22. mars 2021

Mange hjelpere har et for pessimistisk syn på framtida til personer med alvorlige rus- og/eller psykiske helseproblemer. Forskning viser at brukere opplever betydelig bedring på mange livsområder.

happy

AKTUELT: Recovery handler om at den enkelte på ny finner kontroll og får myndighet over eget liv og kan utvikle seg på tross av belastningene i livet. (Ill.foto: www.colourbox.com).

AKTUELT: Recovery handler om ...

De fleste får kontroll over sine problemer og lever gode liv, med de erfaringene livet har brakt med seg. Å bli rammet av alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet kan påvirke mye. Den psykiske smerten, suget etter rus som aldri forsvinner, tapet over det som forsvant og forvirringen over livet, kan være ytterst belastende for den enkelte og deres pårørende, og dager kan forsvinne i rus, fortvilelse eller inaktivitet. 

Noen mister sine tidligere interesser og kontakten med viktige livsarenaer som skole, arbeid, nettverk og nærmiljø. Troen på lindring eller bedring kan etter hvert virke som en fjern drøm. 

Fordommer og stigma blir «annen lidelse» 

Når brukere snakker om sine erfaringer med å ha det vanskelig over tid, bruker de ofte formuleringer som «livet har stoppet opp», «kommer meg ikke videre» eller at de «befinner seg på kanten av livet». Mange opplever i tillegg å «bli fryst ut», «sett ned på» eller være ekskludert fra samfunnet. Noen brukere snakker om at fordommer og stigma fra omgivelsene utgjør «deres andre lidelse». 

Fagfolk innen psykisk helsefeltet har tradisjonelt inntatt et pessimistisk syn på mulighetene for bedring for personer med alvorlige rus- og/eller psykiske helseproblemer. Dette synet understøttes imidlertid ikke av forskningslitteraturen, som tvert om viser at mange mennesker med alvorlige psykiske lidelser kommer seg og opplever bedring. 

Viktig å fremme håp 

Med tanke på de store konsekvensene problemene har for den enkelte, deres pårørende og omgivelsene rundt, er det ytterst viktig å fremme håp og tro på at mange ting i livet kan bli bedre etter hvert. Fagfolk har et stort etisk og faglig ansvar i denne sammenheng. 

Troen på at alle mennesker kan vokse, utvikle seg og få et bedre liv, er helt grunnleggende innen recovery-tenkningen. Recovery handler om at den enkelte på ny finner kontroll og får myndighet over eget liv og kan utvikle seg på tross av belastningene i livet. 

Det handler ikke nødvendigvis om å bli kvitt alle problemer, men å rette oppmerksomheten mot andre forhold i livet enn bare symptomer og psykiske plager. Det handler om hva man gjør for å leve et godt liv, hvordan man opplever en god psykisk helse, eller hvordan man håndterer livets kriser og problemer. 

Den enkelte definerer selv sine mål og behov 

Recovery kan sees på som en holdning som fremmer tro og muligheter for å kunne leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, selv om man har alvorlige rus- og/eller psykiske problemer. Recovery er ingen tjenestemodell eller behandlingsintervensjon, men knytter seg til hva som skaper håp og mening i den enkeltes liv. 

Måten hjelpeapparatet fremmer recovery på, blir reflektert gjennom dets verdier, strategier, prosedyrer, journaler og daglige praksis. 

En recovery-orientert praksis handler om hva fagpersonene gjør for å støtte opp under brukerens egen bedringsprosess. Et hovedanliggende i denne praksisen er at man beveger seg fra «pasientorientert» til «personorientert» hjelp, der den enkelte selv definerer sine mål og behov. Oppmerksomheten rettes mot individet i vedkommendes sosiale sammenhenger istedenfor mot reduksjon av individuelle symptomer. 

Rett oppmerksomhet mot omgivelsene også

Fagfolk, familie og venner kan alle noen ganger bli overbeskyttende eller pessimistiske med tanke på hva brukerne evner å oppnå i livet. Recovery-orientert praksis utfordrer slike holdninger. Den individuelle bedringsprosessen er dypt personlig og unik, men samtidig også avhengig av grunnleggende forhold i livet som bosituasjon, nærmiljø, arbeidsmuligheter og sosial tilhørighet. 

Hjelperens rolle er å støtte brukeren i å oppnå de mål vedkommende setter seg på livets ulike arenaer. Oppmerksomheten rettes ikke nødvendigvis bare mot brukeren selv, men også mot forhold i omgivelsene som bidrar til å skape betingelsene for den enkeltes livsutfoldelse. Det handler i bunn og grunn om å anerkjenne og stimulere den enkeltes evner, muligheter, mål og drømmer her i livet. ? 

Gode råd for å jobbe recoveryorientert

  1. Fagfolk skal være bærere av håp om at problemer kan håndteres og livet kan bli bedre. 
  2. Spør brukerne om hva de ønsker med livet, og støtt tilgangen til personlig utvikling. 
  3. Anvend brukernes egne ressurser og ressursene som finnes i omgivelser og nettverk. 

Kilder:

Leamy, M., Bird, V., Le Boutillier, C., Williams, J. & Slade, M. (2011). A conceptual framework for personal recovery in mental health: systematic review and narrative synthesis. Br. J. Psychiatry 2011, 199:445–52 

Borg, M. & Karlsson, B., Stenhammer A. (2013). Recoveryorienterte praksiser. En systematisk kunnskapssammenstilling. Trondheim: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid 

Helsedirektoratet (2014). Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Oslo: Helsedirektoratet. IS-2076. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet. no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeidfor-voksne 

Borg, M. & Topor, A. (2003). Virksomme relasjoner: Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Oslo: Kommuneforlaget. 

 

Temahefte Boligsosialt arbeid
LAST NED NAPHAs temahefte «Et sted å bo – med rom for å leve, inspirasjon til boligsosialt arbeid» ved å klikke på bildet.
Les i heftet her

Heftet kan bestilles på e-post: kontakt@napha.no. Heftet er gratis t.o.m. 31.05.21.

Heftet er sendt ut til alle landets kommuner, brukerorganisasjoner, kompetansemiljøer, utdanningsinstitusjoner og Helsedirektoratet

På napha.no publiseres artikler fra heftet enkeltvis.

Tips til fordypning
  • Slade, Mike (2017):100 råd som fremmer recovery. En veileder for psykisk helsepersonell 
  • Bøe, T.D. & Thomassen, A. (2017). Psykisk helsearbeid: Å skape rom for hverandre. 3. utgave. Universitetsforlaget. 
  • Socialstyrelsen Danmark (2021): Faglig ledelse af en recovery-orientert rehabiliterende indsats: Syv retningsgivende prinsipper for faglig ledelse i socialpsykiatrien
Temaside

Mer om

Boligsosialt arbeid Bolig Psykisk helse og rus Recovery

Les også

Publisert: 11/5/2021

Fjorten anbefalinger for godt kommunalt, boligsosialt arbeid

Publisert: 07/12/2020

Nullvisjon for bostedsløse i ny, nasjonal strategi

Publisert: 02/3/2021

Et sted å bo – med rom for å leve

Publisert: 22/3/2021

Recovery får stadig mer plass i boligsosialt arbeid

Publisert: 10/6/2021

Ikke i min bakgård

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss