Mye av kritikken mot Individuell Jobbstøtte (IPS) har vært at deltakerne kommer inn i arbeidslivet der og da, men slutter når jobbspesialistene trekker seg tilbake og oppfølgingen tar slutt.

–Dette stemmer ikke. Dette viser vi i denne studien, der vi har målt effekt lenge etter at jobbspesialistene sluttet å være i kontakt med deltakerne, sier Silje Endresen Reme.

Annet tilbud med høy kvalitet

Silje Endresen Reme (nå professor ved UiO) har, sammen med to andre forskere fra forskningssenteret NORCE, Tor Helge Holmås og Kari Monstad, arbeidet i fem år med den randomisert-kontrollerte studien Regular emplayment for people with mental illnes – An evaluation of the individuel placement and support program publisert i Sociel Science & Medicine i februar, 2021.

De har studert effektene fra start til 12, 24 og 43 måneder etter at deltakerne begynte med IPS-tilbudet. 327 personer deltok i studien og ble tilfeldig fordelt på IPS og et tradisjonelt, men relevant alternativ av høy kvalitet. Alle som var med måtte ha et ønske om å komme i jobb.

Trinnvis trening eller rett ut i jobb

Tradisjonell arbeidsrehabilitering for mennesker med psykisk helseproblemer er ofte basert på trinnvis tilnærming til ordinært arbeidsliv med ulike former for arbeidforberedende trening. Det var et slikt tilbud kontrollgruppen fikk. IPS bygger motsatt på prinsippet om å komme rett ut i en ordinær jobb, med oppfølging.

Det er allerede godt dokumentert at IPS virker. Til sammen 25 RCT-studier på verdensbasis viser på ulike måter sterk effekt.

Objektive data og resultater

Studien fra forskerne ved NORCR skiller seg ut ved at den ikke baserer seg på spørreskjema og egenrapportering, men på registrerte data, som for eksempel fra NAV: Start – og sluttdato for hver jobb og antall timer arbeidet pr. uke.

Analysene viste at IPS-gruppen både kom raskere ut i jobb og stod lenger i jobb. Effekten var 8,8 prosentpoeng høyere for gruppen som fikk IPS-intervensjonen enn kontrollgruppen (som fikk et annet tilbud). Dette er stor effekt, for uansett er det en liten del av disse målgruppen som faktisk kommer i jobb eller blir i jobb over tid (I kontrollgruppen var det 16,5 %).

Effekten av IPS og tendensen til å være i jobb, ser også ut til å øke etter hvert som månedene går.

Særlig sårbare grupper

– Det var også interessant å se at IPS ga særlig gjennomslag for mest sårbare gruppene som står svakest i arbeidsmarkedet, sier Reme.

Effekten av IPS var størst for de under 30, de som ikke hadde fullført videregående ved fylte 21 år og de med alvorlig psykisk lidelse. Med IPS har flere med psykoselidelser, for eksempel, funnet en jobb som passer. Og, de fortsetter å være i jobb. For personer med depresjon, finnes det til sammenligning et svakere dokumentasjonsgrunnlag, i følge Reme.

– Dette betyr ikke at IPS ikke virker for andre målgrupper, men er et argument for i alle fall å prioritere IPS til de gruppene vi nå har dokumentert har særlig effekt av det, sier Silje Reme.

IPS er kostnadseffektivt

Mange tror IPS er et dyrt tilbud, fordi tilbudet legger så sterk vekt på individuell oppfølging, fleksibel og ubegrenset i tid. Tvert imot kan IPS lønne seg, også økonomisk, viser studien. 

- Ja, det går i pluss, sier Silje Reme.

Kostnadseffektiviteten ble målt i arbeidsinntekt, mindre bruk av tradisjonelle arbeidsmarkedsprogram og mindre byrde på offentlige støtteordninger.

– Selv om få kommer seg i jobb med høy lønn, og de ikke jobber fulltid, koster NAV-tiltak som vi sammenligner med, veldig mye, sier Reme.

Et regnestykke

Nettogevinsten ble 217 000 kr. pr. IPS-deltaker. De stod gjennomsnittlig 2 måneder lenger i arbeid enn kontrollgruppen i de fire årene undersøkelsen varte (65 000 kr.) De brukte i mindre grad andre NAV-tiltak. Besparelsene i dette (211 000) og på andre offentlige budsjetter (41 000) mer enn veide opp for det IPS-oppfølgingen kostet i lønnsutgifter til jobbspesialister (100 000). (Dette er målt med gjennomsnittsinntekten i 2016 som referanse).

–Vi har fulgt strenge anbefalinger fra Finansdepartementet for hvordan sånne analyser skal gjøres, sier Reme.

Så langt det har vært mulig å måle, er IPS frem til 34 måneder mer kostnadseffektivt enn tilbudet kontrollgruppen fikk. 

– Gevinsten vil sannsynligvis øke

-Vi kan tenke oss at gevinsten vil øke ettersom tiden går, for det er lite sannsynlig at alle deltakerne vi har studert skulle falle ut av jobb igjen raskt etterpå, er liten, sier Reme.

Tendensen var at IPS-gruppen prøvde flere jobber og arbeidsgivere enn kontrollgruppen. De sto også lenger i jobben. En forklaring kan være at de søkte mer intenst for å finne en god match. Forskerne har sett på mekanismene.

-IPS handler ikke om å finne en hvilken som helst jobb, men om å lete og prøve til en finner en jobb som matcher godt med kvalifikasjonene og interessene arbeidstakeren har, sier Reme.

– Viktig studie

Stian Reinertsen, faglig rådgiver i NAPHA, understreker at denne studien er viktig også fordi arbeid og/eller meningsfull aktivitet er vesentlig for god psykisk helse. Derfor er det en viktig del av psykisk helserabeid, men det er også utfordrende å hjelpe. 

– Vi vet at 70% av personer med psykiske lidelser er motivert for å jobbe, men at veldig magne likevel står utenfor. Denne studien gir oss økt kunnskap om en god modell for å få folk raskere i jobb, og i riktig jobb, som de blir lengre i, og ikke minst vet vi nå at IPS har effekt på lengre sikt, dette er nytt, sier Reinertsen.