Å hjelpe folk fra tilrettelagte botilbud over i egne boliger, er hovedjobben til Mestringsteamet i Bergen. I teamet, hvor halvparten er erfaringskonsulenter, er det deltakerne som legger premissene fra første møte.
RECOVERYORIENTERT: Gjennom å rette fokuset på hva deltakerne får til, heller enn hva de tror de ikke klarer, ønsker teamet å fremme mestring i egen bolig og eget liv. Fra øverst t.v.: Sissel Landsnes (avd.leder), Ulrikke Hagebø (erfaringskonsulent), Arvid Paulsen (miljøterapeut), Anne Hammer (erfaringskonsulent). Nede fra venstre: Lena Sundberg (miljøterapeut), Marianne Handing (miljøterapeut), Helene Halvorsen Fagerbakke (erfaringskonsulent). Yngve Rasmussen Vikingvaag jobber også i teamet som erfaringskonsulent, men hadde ferie da bildet ble tatt. (Foto: privat)
RECOVERYORIENTERT: Gjennom å rette fokuset på hva deltakerne får til, heller enn hva de tror de ikke klarer, ønsker teamet å fremme mestring i egen bolig og eget liv. Fra øverst t.v.: Sissel Landsnes (avd.leder), Ulrikke Hagebø (erfaringskonsulent), Arvid Paulsen (miljøterapeut), Anne Hammer (erfaringskonsulent). Nede fra venstre: Lena Sundberg (miljøterapeut), Marianne Handing (miljøterapeut), Helene Halvorsen Fagerbakke (erfaringskonsulent). Yngve Rasmussen Vikingvaag jobber også i teamet som erfaringskonsulent, men hadde ferie da bildet ble tatt. (Foto: privat)
Teamet startet opp i oktober 2020. De har hentet mye inspirasjon fra Trondheim, som er pionerer på denne måten å jobbe på.
De har imidlertid tilpasset seg til lokale forhold; ifølge avdelingsleder Sissel Landsnes er det i Bergen svært mange tilrettelagte botilbud innen psykisk helse og rustjenester.
– Tankegangen her har vært at når du først har fått plass i en tilrettelagt bolig, så er dette et varig tilbud. Vi ønsker å endre dette til at du skal få bo i tilrettelagt bolig så lenge du har behov for det, men samtidig jobbe for et mer selvstendig liv i egen bolig på sikt, konstaterer Landsnes.
Per dags dato teller teamet 22 gjennomførte utflytninger. Blant de som teamet har hjulpet inn i egen bolig, er det både folk som før bodde i tilrettelagte botilbud og tidligere bostedsløse som har kommet i kontakt med tilbudet mens de har vært innlagt på DPS.
–Flere kan bo i egen bolig, så lenge man bruker tid og tilrettelegger, slår Landsnes fast.
Noen av deltakerne kommer fra døgnbemannet bofellesskap, og er vant til å ha folk rundt seg 24/7. Da kan tanken på å flytte i egen bolig – alene – virke skremmende.
– De kan ofte være opptatt av ting som kan gå galt. Vi jobber ressurs- og recoveryorientert, og er mer opptatte av å spørre om hva det er du får til, og hva du trenger for å oppnå det du vil, forteller vernepleier og miljøterapeut Lena Sundberg.
Ifølge Landsnes passer ikke bofellesskapene nødvendigvis for alle som bor der. Noen sliter med å hele tiden måtte forholde seg til hvem som kommer på jobb, eller å måtte forsvare overfor ansatte at en skal måtte gå ut.
– For noen er det veldig trygt, for andre kan det være en forstyrrelse i hverdagen, forteller Landsnes.
Sundberg mener bofelleskap kan bli en boble, der verden blir liten og små konflikter preger hverdagen.
– I en periode kan det være det man trenger, men man må få muligheten til å gå videre, sier hun.
Helene Halvorsen Fagerbakke, en av teamets fire erfaringskonsulenter, tror mange av deltakerne i teamet har styrket seg på å få mer ansvar for eget liv:
– Det har jo vist seg fra Trondheim at de som man ikke skulle tro klarer seg så godt, er de som klarer seg best, sier hun.
Å leie eller eie egen bolig, kan være med på å styrke egenverdet og fremme mestring.
– En bolig du trives i, der det er dine vegger og ingen andre enn deg kan låse seg inn: hvis man får større ansvar for eget liv, kan det være med på å trygge en, utdyper Fagerbakke.
Tjenestene er fundamentert på brukermedvirkning og recovery, det er deltakeren som er hovedpersonen og som legger premissene for hva hen trenger.
– Vi jobber etter mottoet til Bergen kommune «ingenting om deg, uten deg». Vi inkluderer deltakerne i alle våre prosesser, forteller Fagerbakke.
Dette kan være litt uvant for andre tjenester å forholde seg til:
– Hvis jeg skal ned til et bofellesskap og snakke med en som bor der, drar jeg ikke til personalet først. Jeg drar rett til den det gjelder, sier Lena Sundberg.
Hun understreker at tjenestene er gode samarbeidspartnere, men mener fagpersoner ofte er litt flinkere til å snakke med hverandre enn å faktisk lytte til den det gjelder. I måten teamet jobber på, håper de å spre en recoveryorientert kultur til tjenestene de samarbeider med.
– De har ofte mange spørsmål, men kan de ikke spørre han eller hun som bor der, heller enn å rette dem til meg, spør Sundberg retorisk.
Deltakerne har en primær- og en sekundærkontakt som følger dem over tid og bistår med et vidt spekter av ting: fra skruing av IKEA-møbler til å være følge på legebesøk.
– Vi jobber mye med relasjonsbygging. Før flyttingen bruker vi mye tid på å bli kjent. Det kan for eksempel være gjennom bilturer eller gåturer, forteller Sundberg.
I det første møtet med Mestringsteamet får deltakere utdelt såkalte «valgkort», der de ansatte presenteres med navn, bilde, stillingstittel, interesser, verdier og telefonnummer. Ut fra dette, får deltakerne velge hvem som skal være deres primærkontakt.
– Det er en selvstendiggjøring av deltakerne. På første møte får de ta et valg om veien videre, sier Landsnes.
Erfaringskonsulent Ulrikke Hagebø trekker en kontrast til rigide systemer man er kjent med fra for eksempel NAV, der det er vanskelig å få kontakt med veiledere og man kan føle seg fremmedgjort.
– Når vi legger fram kortene, så er det det. Her er vi, og vi er her for deg. Du får den ene personen du velger, og som stiller opp for deg. Det er en helt annen dynamikk, konstaterer hun.
Både Hagebø og Fagerbakke vektlegger tilgjengeligheten for deltakerne som en viktig faktor. Fagerbakke konstaterer at mange er vant til at det er vanskelig å ta kontakt med offentlige tjenester.
– Vi er tilgjengelige for deltakerne våre. Vi er en telefon unna, og vi ringer opp igjen dersom vi ikke har anledning til å ta den, forteller hun.
Teamet består av åtte ansatte. En avdelingsleder, tre miljøterapeuter med helse- og sosialfaglig bakgrunn og fire erfaringskonsulenter. De ansatte gjør de samme oppgavene, for eksempel er begge faggrupper primærkontakter for deltakere.
Forskjellen ligger ifølge de ansatte i teamet i måten man tilnærmer seg jobben.
Arvid Paulsen har bakgrunn fra å jobbe i NAV og setter pris på måten fag- og erfaringsperspektivet møtes i tjenesten på:
– Jeg bruker den erfaringen i møte med deltakere, gjerne sammen med en erfaringskonsulent. Noen har fokus på en ting, noen på en annen: til sammen blir vi dyktige, sier han.
Landsnes synes det er spennende å lede et tverrfaglig team:
– Det er to faggrupper som tenker ganske likt, men så har man et forskjellig utgangspunkt, sier hun.
At halve teamet er erfaringskonsulenter, er ifølge Landsnes en blanding av tilfeldigheter og villet politikk. Hun er klar på at det viktig å ha flere med erfaringsbakgrunn:
– Når du er alene erfaringskonsulent, er det fort gjort å forsvinne litt.
Dette er noe Helene Halvorsen Fagerbakke kjenner seg igjen i. Hun jobbet tidligere i et bofellesskap der hun var den eneste erfaringskonsulenten og opplevde at hennes særegne kompetanse ble lite verdsatt.
– Du blir en miljøarbeider akkurat som de andre. Det blir veldig lite interesse for din kompetanse, sier hun.
I Mestringsteamet er det annerledes. Fagerbakke setter pris på det å ha en bredde i erfaringskompetansen og å ha andre å kunne drøfte ting med.
– Her er vi fire, med veldig ulik bakgrunn fra både rus og psykiatri. Det er en god trygghet i det å ha noen å spille ball med.
UIrikke Hagebø setter også pris på samtalene erfaringskonsulentene imellom:
– Det blir en helt annen samtale når det bare er oss, sier hun.
Hun og Fagerbakke opplever også at de har større gjennomslagskraft når de er flere.
– Av og til møtes kun erfaringskonsulentene i teamet. Når det er ting vi er enige om, kan vi ha mer vekt bak innspillene, sier Fagerbakke.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?