En erfaringskonsulent er en person som er ansatt i tjenestene eller andre organisasjoner på bakgrunn av sin erfaringskompetanse, som bruker og/eller pårørende.
Erfaringskonsulenter bidrar til økt brukermedvirkning på individnivå. Erfaringskonsulenter som jobber på systemnivå kan bidra til at tjenesteutvikling tar utgangspunkt i brukernes og pårørendes behov. Dette arbeidet gjøres i samarbeid og dialog med bruker- og pårørendeorganisasjoner, og de regionale brukerstyrte sentrene.
De siste årene har det kommet sterkere anbefalinger om bruk av erfaringskompetanse i tjenestetilbud og behandling inn psykisk helse og rus. I rusbehandling er det lange tradisjoner med å bruke erfaringskonsulenter i mange ulike behandlingstilbud.
I 2023 var det ca. 253 årsverk for erfaringskonsulenter i kommunale tjenester rettet mot voksne, og 40 % av kommunene oppgir å ha ansatt erfaringskonsulenter. Av de kommunene som ikke har ansatt erfaringskonsulenter, har over halvparten heller ikke planer om det. Årsakene til dette er varierte, men mange oppgir dårlig økonomi og det å ikke se behov for erfaringskonsulenter. (IS/24-8, 2023)
Fra 2019 til 2020 så vi en sterk økning i antall ansettelser, men siden 2020 har veksten stagnert. Dette viser at det fortsatt er en lang vei å gå for å oppnå helsepolitiske målsettinger på dette området. Dette understøttes også av internasjonal forskning.
Denne temasiden vil først og fremst omhandle hva erfaringskonsulenter er, og hvordan erfaringskompetanse kan bidra til bedre kvalitet på behandling, tjenester, utvikling og forskning, samt hvordan man kan endre tjenestene til å bli mer i tråd med brukere og pårørende sine behov. Innholdet er særlig rettet mot ledere og ansatte i kommunale psykisk helse- og rustjenester.
De siste årene har bedringsprosesser, demokratisering, likeverd og selvbestemmelse (recovery-perspektivet) fått stadig større oppmerksomhet og gjennomslag. Dette har bidratt til at erfaringskunnskap, erfaringskompetanse, og erfaringskonsulenter har fått en viktigere plass i tjenestene.
I recovery-orienterte tjenester skal man lete etter veien fremover, sammen. Kunnskap fra mennesker med erfaring som brukere av tjenester og/eller som pårørende, tilfører mange nye perspektiver og gjør tjenestene både bedre, mer målrettet og mer innrettet mot brukernes ønsker og behov.
Helsemyndighetenes mål om å utvikle en mer innbyggerorientert helse- og omsorgstjeneste, betyr at behov og forventninger hos pasienter, brukere og pårørende skal være utgangspunkt for beslutninger og tiltak. Det skal legges stor vekt på brukernes synspunkter når helse- og omsorgstjenestens tilbud utformes. Målet er at innbyggerne skal få et godt tilbud, som er tilpasset deres behov. Å ansette erfaringskonsulenter er ett av grepene som kan gjøre brukerperspektivet og brukerkunnskap mer synlig, tydelig og gyldig i tjenestene.
Det juridiske grunnlaget for brukermedvirkning på individ-, tjeneste- og systemnivå, finner vi i lov om pasient- og brukerrettigheter, lov om kommunale helsetjenester, lov om helseforetak og forskrift om ledelse og kvalitesforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Fundamentet for erfaringskonsulenters rolle finner vi blant annet i de følgende styringsdokumentene:
I styringsdokumentene finner vi grunnlag for å si at erfaringskonsulentene skal ha en todelt funksjon i tjenestene:
Skal vi nå disse målene innebærer det at erfaringskonsulenter også må få andre roller og oppgaver i tjenestene enn de har i dag.
NAPHA fremmer et tredelt og likeverdig kunnskapssyn basert på erfaring, forskning og fag. (NAPHAs strategiplan, 2019). Disse kildene utgjør grunnlaget i kunnskapsbasert praksis.
Sammen danner disse tre kildene et sikrere kunnskapsgrunnlag for det psykiske helsearbeidet. Brukere og pårørendes erfaringsbaserte kunnskap om psykisk helse og rus er helt avgjørende for at de psykiske helse- og rustjenestene skal virke etter hensikten. Egen erfaring eies av den enkelte, men kan også systematiseres. Systematiserte brukererfaringer er verdifulle og nødvendige i utvikling av tjenestene.
Kildene har ulike styrker og svakheter. Det er viktig å se på dem sammen og ikke hver for seg. Selv om nasjonale faglige retningslinjer bygger på et tredelt kunnskapssyn, kan det være en fare for at erfaringskompetansen får mindre plass enn fag og forskning.
Se også heftet «Psykisk helsevern - en kunnskapsplattform», utarbeidet av professor Tor-Johan Ekeland ved institutt for sosialfag på Høgskulen i Volda, på oppdrag av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Det handler blant annet om hvordan subjektive erfaringer og forståelser kan danne gyldig kunnskapsforståelse.
Erfaringsbasert kunnskap får man gjennom å være menneske i livet, ha kontakt med andre og gjøre seg erfaringer gjennom dette. Brukererfaringer tilegner man seg gjennom å være i kontakt med psykisk helse- og rustjenester, som den som selv bruker tjenesten, som pårørende eller både og.
Alle fortolker vi, skaper mening og handler i verden, i tråd med hvordan verden oppleves av oss. Det er ikke mulig å fullt ut dele andres opplevelse. Fagpersoner som kan mye om ulike problemer og plager, kan vurdere fagkunnskapens betydning og relevans i den aktuelle situasjonen. Å ha «vært igjennom det selv», gir imidlertid et grunnlag for å forstå og relatere til andres opplevelse av livssituasjon og problemer som ikke kan tillæres på skolebenken.
Av og til skilles det mellom erfaringer og opplevelser, hvor erfaringer er noe man særlig får tilgang til gjennom refleksjon og tankemessig bearbeiding av egne opplevelser. En som opplever for eksempel angst, psykose eller utenforskap, kan beskrive opplevelsen, reflektere og bearbeide denne slik at det blir en erfaring.
Ved å sette egne erfaringer inn i en større sammenheng og relatere dem til andres erfaringer eller teoretisk kunnskap, kan erfaringsbasert kunnskap utvikles. Denne kunnskapen kan tas i bruk i eget liv, i egen bedringsprosess, i behandling, i møte med andre, eller i tjenesteutvikling og forskning.
I sin mastergrad der hun utforsket erfaringskonsulenters kunnskap i et subjektontologisk perspektiv, beskriver Astrid Weber at denne kunnskapen utvikles gjennom kunnskapsprosesser og dialog som er preget av tillit, trygghet, aksept og nysgjerrighet. Man ser den andre som et unikt menneske som har egne dyptgripende erfaringer med lidelse, væren og mulighet for bedring.
I rapporten «Det er litt som et eget språk» beskriver erfaringsmedarbeidere hva erfaringskunnskap er for dem, og hvordan denne kan benyttes i tjenestene. En beskrev det som «å møte seg selv, møte sin historie, bli kjent med følelsene og alt det som kommer, og gjøre det til kunnskap».
Flere løftet også frem viktigheten av å ha «bearbeidet», og ha et avklart forhold til egne opplevelser, før de kunne benytte sine erfaringer og kunnskap i møte med andre. Utvikling av kunnskap skjedde gjennom prosesser hvor man var åpen, reflekterende, fortolkende og hvor det kontinuerlig ble skapt nye forståelser.
I årenes løp er begreper som brukermedvirkning, brukerinvolvering, brukerinnflytelse og tilsvarende begreper brukt om samarbeidet mellom brukere og tjenester. Brukermedvirkning er det mest etablerte begrepet, og det som oftest brukes i helsepolitiske føringer, lovverk og faglige anbefalinger. Begrepet er under kontinuerlig utforsking og utvikling, og det forstås litt ulikt ut fra hvilket perspektiv man inntar.
Samtidig er begrepet bruker omdiskutert. Vi vet at mange med erfaringsperspektiv ikke liker ordet, mens andre igjen synes det er uproblematisk. I Danmark har utviklingen gått fra å snakke om klienter til å snakke om brukere og borgere, og nettopp begrepene borger og medborgerskap får stadig større plass der. Kanskje bør vi også i Norge snakke mer om innbyggere, medborgerskap og deltakelse, noe Ottar Ness tar til ordet for i denne artikkelen.
Fra et brukerperspektiv er brukermedvirkningsbegrepet ofte kritisert for at det i for liten grad favner at brukermedvirkning kan være et mål i seg selv, for å styrke, mobilisere og gi kraft til aktiv deltakelse i eget liv og recovery. Det gir lite mening å snakke om å «medvirke i eget liv». Det er kanskje mer relevant å snakke om medvirkning i behandling, tjenesteutvikling og forskning- ut fra et fagperspektiv.
Brukernes og de pårørendes erfaringer skal benyttes til forbedring av tjenestene. Personer som ønsker å bruke sin kunnskap og sine erfaringer i tjenestene, kan bidra på ulike måter. Man kan ha ulike roller, både gjennom bruker- og pårørendeorganisasjoner, likemannsarbeid, brukerråd, erfaringspanel og som erfaringskonsulenter.
Erfaringsperspektivet bør hentes inn i tjenestene på flere måter, og en erfaringskonsulent er ikke en erstatning for et brukerråd eller vice versa. Ulike kilder til erfaringskunnskap og -kompetanse styrker hverandre.
Hvis du trenger mer kunnskap om hvordan personer med egenerfaringer kan ha en rolle i tjenesteutvikling, kan du finne mer om dette på temasiden: Brukermedvirkning når tjenester utformes
Hvis du som leder ønsker å ansette erfaringskonsulenter, er det å se nye muligheter og ikke låse seg til gamle forståelser en forutsetning for å lykkes. Ved utforsking av hva behovene er, er det viktig med erfaringskompetanse og bred involvering, jfr. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.
Det er selvfølgelig mulig å ha både erfaringskompetanse og fagkompetanse. I en pilotstudie fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse oppga 81 av 103 respondenter ved en klinikk for psykisk helse og avhengighet, å ha egen- og/eller pårørendeerfaringer. Halvparten av disse hadde egenerfaringer. Utvalget i studien er kanskje ikke representativt, men den gir en indikasjon på at egenerfaringer er vanlige. Dette er ikke så rart, all den tid omtrent halvparten av befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet.
Flertallet med egen-/pårørendeerfaring oppga at de anvendte denne i yrkesutøvelsen, at erfaringene virket positivt på behandlingsalliansen og at det ga dem økt forståelse for pasientene. Allikevel, kun et fåtall delte av erfaringene sine – ikke bare med pasienter, men også med veileder og andre kolleger. Internasjonal forskning understøtter at helsepersonell ofte vegrer seg for å dele egenerfaringer om psykiske helseproblemer med kolleger. Å anerkjenne og snakke om verdien av helsepersonell med egenerfaringer, kan bidra til mer åpenhet, tryggere arbeidsmiljøer og bedre kvalitet i tjenestene.
Det er uansett viktig å understreke skillet mellom det å ha erfaringskompetanse og å være ansatt på bakgrunn av den. En fagperson kan velge å bruke av sine erfaringer i arbeidet, mens en som er ansatt på bakgrunn av erfaringskompetanse har dem som sitt fremste arbeidsverktøy. Å også ha fagkompetanse trenger ikke å utelukke noen fra en jobb som erfaringskonsulent, men det forutsetter refleksjon omkring egen rolle i jobben.
Hos Nasjonalt senter for erfaringskompetanse kan du lese om forsker Johan Siqveland, og hans erfaringer med pilotstudien Helsepersonells bruk av personlige erfaringer med psykiske lidelser og rusproblem i arbeidet (HEPRA). Viktige funn fra studiet var at fåtallet delte sine erfaringer med pasienter og pårørende. Derimot var opplevelsen fra de som delte at det hadde bidratt til en bedre relasjon til pasienter og pårørende.
Her kan du bestille rapporten Hvordan bruker helsepersonell sine egenerfaringer i jobben? (HEPRA)
Erfaringskonsulenter kan være ansatt overalt, for eksempel i helseforetak, i kommuner/bydeler, organisasjoner, institusjoner og i egne foretak. Deres rolle er å bringe et nytt perspektiv, erfaringsperspektivet, inn i tjenestene.
De bidrar også til bevisstgjøring og økt fokus på verdibasert hjelp hvor autonomi, likeverd og integritet ligger til grunn, og ser til at hovedpersonens og pårørendes erfaringer får en sentral plass i behandlingen. Rollen er også viktig for å sikre at innbyggernes perspektiver og rettigheter blir ivaretatt og at tjenestene utvikler seg i retning av å bli mer recoveryorienterte og demokratiske.
I SINTEFs årlige kartlegging av kommunalt psykisk helsearbeid (IS/24-8), får vi et klart bilde av hvilke arbeidsoppgaver erfaringskonsulenter har i kommunene:
ARBEIDSOMRÅDER: De aller fleste erfaringskonsulenter arbeider med enkeltbrukere. Det ligger et stort potensial i å ta i bruk erfaringskonsulenters kompetanse på systemnivå, som to tredeler av kommunene med erfaringskonsulenter oppgir å gjøre. (Graf hentet fra IS 24/8-rapporten i 2023, utgitt av SINTEF/Helsedirektoratet).
Dersom erfaringskonsulentene skal bidra til innovative løsninger må de være involvert fra begynnelsen og deretter delta i beslutningstaking gjennom hele prosessen. Det kan også være lurt å ansette flere, slik at det blir lettere å fremme erfaringsperspektivet. Hvis man står alene, kan en risikere å bli «for lik» og «for godt integrert» i tjenestene de representere og kan kjenne på lojalitet og vanskeligheter med «å si imot», eller utgjøre en stor nok forskjell.
I denne saken på napha.no, kan du lese råd fra seniorrådgiver Gerd Helene Irgens i avdeling for rusmedisin, Helse Bergen og faglig rådgiver Solrun Steffensen i NAPHA om hvordan man kan gi erfaringskonsulenter gode arbeidsvilkår, og hvordan man kan benytte deres kompetanse på en god måte:
Les mer: – La erfaringskonsulenter slippe å stå alene. Ansett flere - napha.no
Både norsk og internasjonal forskning har vist til mange positive effekter av å ta i bruk erfaringskonsulenter i tjenestene, både for personen selv, og for tjenestetilbudet.
På et personlig plan er det fundamentalt annerledes å fortelle – for erfaringskonsulentens del å bruke – erfaringer fra sitt liv som en recovery-historie, heller enn en sykdomshistorie. For andre, som får hjelp av erfaringskonsulentene, kan dette ha stor betydning for hvordan de håndterer sin helsetilstand samt behandlingen. Det kan bedre deres livskvalitet og bidra til mer håp og myndiggjøring.
Forskning har også vist at erfaringskonsulentene bidrar i samme grad som fagpersoner til bedring i symptomer, kortere sykehusinnleggelser og til å hindre tilbakefall. Strukturerte «recovery-programmer» som inkluderer erfaringskonsulenter, bidrar mer positivt til dette, enn mer ustrukturerte tilnærminger.
Forskning fra Norge har beskrevet at erfaringskonsulenter i tjenestene kan synes å være et viktig bidrag til å bedre tjenestekvaliteten gjennom å medvirke til positive kulturendringer, og til utvikling og fornyelse av psykisk helse- og rustjenestene. Erfaringskonsulenter kan være et viktig supplement og positive rollemodeller, og mange opplever tillit, likeverd, håp og fellesskap i møte med dem. De kan hjelpe på ulike måter, både gjennom praktisk hjelp og ved å styrke tilhørigheten til samfunnet.
Selv om dette er forskningsresultater som kan være beheftet med noe usikkerhet, og det kan være litt ulike funn i ulike kontekster, er det i dag stor enighet om at verdien av erfaringskonsulenter er tilstrekkelig dokumentert, men at det fortsatt er utfordringer knyttet til implementering.
For erfaringskonsulentene selv kan det være utfordringer relatert til uklar rolle, fremmedgjøring, fordommer og ekskludering, for lite lønn, og manglende kompetanse, ferdigheter og opplæring. Man kan også oppleve økt stress og slitasje, både relatert til det å hjelpe andre, å måtte håndtere egen psykisk helse, og å mestre overgangen mellom å være bruker til å bruke sine erfaringer i møte med andre. Det kan også være store forventninger til erfaringskonsulentene om at de skal ta et hovedansvar for å skape en «recovery-kultur» i virksomhetene de er en del av.
Store endringer møter ofte motstand. Når erfaringskompetanse skal integreres mer i tjenestetilbudet innebærer det store endringer både i roller, perspektiver og verdier. Forskningslitteraturen har beskrevet noen grep som kan fremme implementeringen.
Man bør:
Utover dette er det, som i alt annet implementeringsarbeid, viktig med en bred innsats for å lykkes. Et mangfold av ulike aktiviteter og delprosesser må sammen dra mot samme mål. Implementering må understøttes av tydelige politiske føringer, og påvirkning må skje både fra enkeltpersoner og organisasjoner. Tjenestene må legge til rette for, og være klare, til å ta imot endringen, og de som er involvert må få tilstrekkelig opplæring og ha tro på å lykkes.
Les mer: Erfaringskompetanse i tjenestene - hva er viktig for å lykkes? - napha.no
Det er fortsatt behov for mer forskning som utforsker mer i dybden hvordan man kan styrke implementering og integrering av erfaringskompetanse i tjenestene. På sikt kan det utvikles kvantitative mål som gjør det mulig å få mer kunnskap som kan generaliseres. Det mangler også forskning om hvordan erfaringskonsulenter kan bidra til tjenesteutvikling på systemnivå.
Det er særlig mindre kommuner som ikke ansetter erfaringskonsulenter. En mulig årsak kan være at mange av de aller minste kommunene kun har et fåtall ansatte og svært begrensede ressurser. Det kan gjøre det vanskelig å prioritere denne typen ansettelser.
Det finnes flere mulige løsninger på dette. Blant annet kan små kommuner samarbeide med nabokommuner, der dette er geografisk hensiktsmessig. Man kan også inngå samarbeid med spesialisthelsetjenesten, der en erfaringskonsulent kan være delvis ansatt i kommunen og delvis i f.eks. en DPS. Videre finnes det tilskuddsordninger som kan brukes for å ansette erfaringskonsulenter i prosjektstillinger.
To eksempler på små kommuner som har prioritert og lyktes med å få inn erfaringskompetanse, i tjenestene sine, er Snåsa og Bø i Vesterålen.
Under temasiden, nederst, finner du en oversikt over alle artikler på napha.no som har emneknaggen «erfaringskonsulenter». Her kan du velge å kun se praksiseksempler.
De senere årene har det dukket opp forskjellige former for utdanning av erfaringskonsulenter. Det er ikke noe formelt kompetansekrav for å bli ansatt som erfaringskonsulent, men utdanninger kan bidra til å sette den enkelte bedre i stand til å forstå rollen.
Under følger noen eksempler på utdanninger som finnes på feltet. Den er ikke utfyllende, og dersom du kjenner til andre som burde tas med, ta kontakt med oss.
NAPHA sitt samfunnsoppdrag påpeker at vi skal bidra til å styrke systematisk bruker- og pårørendemedvirkning på alle tre nivåer i tjenesteutviklingen, i samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner og andre aktuelle kompetansemiljøer, jmf. Tilskuddsbrev fra Helsedirektoratet 2021.
Dette gjør vi blant annet ved å dele kunnskap gjennom vår nettside napha.no og delta i ulike nettverk over hele landet. Sammen med Erfaringssentrum har vi de siste årene arrangert og ledet et nasjonalt seminar for arbeidsgivere for erfaringskonsulenter i kommuner og helseforetak.
Vi er også en del av Knutepunkt for Recovery, og samarbeider tett med ulike brukerorganisasjoner, Erfaringssentrum og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.
Solrun E. Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA
Terje Petter Leiros, faglig rådgiver i NAPHA
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har gitt ut en gratis håndbok for virksomheter som ønsker å ansette personer med egenerfaring.
Håndboken henvender seg til både arbeidsgivere og arbeidstakere. Den inneholder praktiske råd og tips til ting som kan gjøres, og svar på spørsmål som måtte oppstå, både før, under og etter en ansettelse.
Les mer: Da Lars skulle ansette erfaringskonsulenter, brukte han dette heftet - erfaringskompetanse.no
Utviklingssenter for psykisk helse- og rusarbeid i Bydel Gamle Oslo har laget en film om erfaringskonsulenter i tjenesteutvikling i samarbeid med EUCOMS nettverket og Kubrix film. Det finnes to versjoner, en kort versjon på ca. 3 minutter og en lang versjon på ca. 12 minutter.
Erfaringskompetanse: Fra «integrering» til «samskaping»
Kristina Åkerblom og Trude Senneseth som begge er samfunnspsykologer, snakker i dette webinaret om sosial innovasjon, ledelse og samskaping i offentlige tjenester, og hvordan man kan involvere brukeren på ulike måter når man utvikler og designer tjenester for ansvarlig innovasjon: Hvordan kan vi gjøre helse- og velferdstilbudene våre mer verdifulle for innbyggerne?
Erfaringssentrum – den nasjonale interesseorganisasjonen for erfaringskonsulenter
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.
Gjennom tidene er det brukt ulike benevnelser på rollen som erfaringskonsulent. Begreper som medarbeider med brukererfaring (MB-er), bruker-ekspert, brukeransatt, brukerspesialist, likemann og erfaringsmedarbeider, er også brukt. Erfaringskonsulent er imidlertid begrepet som oftest er brukt i nasjonale anbefalinger og strategier, samt av Erfaringssentrum og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.
Innhold
