Den femte FIT-manualen tar for seg verktøyet brukt i samarbeid med ulike brukere og i ulike sammenhenger, f.eks. personer med alvorlige psykiske lidelser, personer i rusbehandling eller i gruppeterapi.
ULIKE BRUKERGRUPPER: I denne manualen beskrives hvorfor feedback-informerte tjenester er viktig for alle brukergrupper.
ULIKE BRUKERGRUPPER: I denne manualen beskrives hvorfor feedback-informerte tjenester er viktig for alle brukergrupper.
Feedback-Informed Treatment (FIT) er utviklet av The International Center for Clinical Excellence (ICCE). Det er et verktøy som legger til rette for systematisk tilbakemelding fra bruker til behandler. Den som mottar behandling rapporterer inn sin vurdering av hva som er virksomt i behandlingen og hva som er viktig i relasjonen med behandler, og det benyttes skåringsverktøy.
FIT-manual 5 handler om hvordan man møter brukerne der de er i livet. Selv om dette innebærer å gå i en retning som føles ukjent og/eller ubehagelig.
I denne artikkelen presenteres et sammendrag av den femte FIT-manualen, Specific populations and service settings. Her rettes fokuset mot målgruppene for bruk av Feedback-informerte tjenester (FIT). Innholdet i denne manualen tar sikte på å utvikle forståelsen av ulikheter og kontekst, og hvordan FIT som arbeidsform kan være nyttig på tvers av ulike brukere og kontekst.
FIT skal bidra til økt kvalitet og utbytte av behandling. The International Center for Clinical Excellence (ICCE) har utarbeidet en serie manualer som gir viktig informasjon om FIT (fra engelsk Feedback-informed Treatment) som verktøy for tilbakemelding fra bruker til behandler i den daglige behandlingen - og om implementering av FIT i tjenestene. Manualene er elektroniske bøker som kan kjøpes enkeltvis. Manual 5 kan kjøpes i Scott D. Miller Ph.d.s nettbutikk.
På verdensbasis bruker mange behandlere feedback-verktøyene SRS (Session Rating Scale) og ORS (Outcome Rating Scale) i sitt arbeid med behandling av personer med alvorlige psykiske lidelser. En vanlig skepsis blant behandlerne er hvorvidt personer med alvorlige psykiske lidelser gir gyldig og pålitelig tilbakemelding til sine behandlere. Klinisk erfaring, støttet av forskning, viser at denne befolkningsgruppen er i stand til å gi like troverdige tilbakemeldinger til sine behandlere som alle andre befolkningsgrupper. Å bruke SRS og ORS er en måte å formalisere og etablere rutiner for å innhente tilbakemeldinger fra brukerne. Hvordan behandler forholder seg til skårene i ORS og SRS fra brukerens ståsted, er en viktig faktor for et positivt utfall av behandling. Det kan også innebære å gå i dialog med brukeren om hvorvidt andre (familie, venner etc) også kan bidra med sine tilbakemeldinger.
ORS or SRS krever et visst nivå av leseferdighet og forståelse. Tester viser at versjonene av ORS og SRS som er laget for voksne, krever leseferdigheter tilsvarende 6.klasse. Hvis leseferdighet blir et åpenbart problem for bruker av tjenesten, anbefales i stedet de muntlige versjonene av verktøyene. Ellers kan man benytte seg av Child Outcome Rating Scale (CORS) eller Child Session Rate Scale (CSRS) som begge ligger på 2.klassenivå, anbefalt for barn i alderen 8-12 år. Det foreligger ingen forskning som har testet disse instrumentene blant personer med kognitiv funksjonsnedsettelse. Det anbefales derfor at den enkelte behandler må vurdere i hvor stor grad bruk av den enkelte skala er egnet for å kunne vurdere fremdrift og utfall av den behandlingen som gis. Hvis manglende leseferdighet og forståelse gjør innrapportering vanskelig, bør behandler likevel vurdere å søke informasjon - fra de som står brukeren nærmest (foreldre, fastlege etc.).
Forskning viser at eksisterende behandlingsmetoder innen rusbehandling gir relativt like utfall. Likevel kan det være en nøkkel å finne ut av hva som virker for den enkelte som søker hjelp. Prosjekt MATCH, som er konsistent med prinsipper og praksis i FIT, viser at brukerens innrapporteringer om den terapeutiske alliansen kunne forklare blant annet drikkeatferd under behandling og drikkeatferd ved oppfølging etter 12 måneder. Også blant personer i rusbehandling har man mulighet til å formalisere og kontinuerlig overvåke og følge opp alliansen mellom behandler og bruker. Dette gir mulighet til å skreddersy behandling basert på tilbakemeldinge ne og justere måten man nærmer seg utfordringene på fortløpende.
Både individuell behandling og gruppeterapi viser seg å være virksomt for personer med ulike problemer. Gruppeterapi har vist seg å være svært effektivt for institusjonene all den tid de får behandlet flere over korte perioder. Etterspørselen etter behandling møtes i så måte på en tilfredsstillende måte. Administrasjon av FIT gjennom gruppearbeid foregår på samme måte som i de individuelle sesjonene. Gruppeleder bestemmer imidlertid om innrapporteringene skal foregå før- eller under sesjonene, alt etter hvilken størrelse det er på gruppen. Gruppen kan så i fellesskap diskutere sine innrapporteringer, og videre rette seg spesielt mot de som har skåre under klinisk cut-off (ORS<25 og SRS <36). En egen skala, Group Session Rating Scale (GSRS), er utviklet for å avdekke hvordan den enkelte opplever effekt av gruppeterapi og klimaet i gruppen. Store studier viser at utfall fra GSRS gir gyldige og troverdige svar på hvordan behandlingen fungerer.
Som i de andre manualene i serien, har forfatterne lagt opp til en liten quiz. Denne består av totalt 10 spørsmål med ulike svaralternativer. Svarer man feil på noen spørsmål, er det enkelt å gå tilbake til den aktuelle delen i manualen for å lese seg opp på nytt. I tillegg er det lagt inn en egen seksjon med spørsmål som ofte stilles angående FIT. Disse har utfyllende og gode svar på problemstillingene.
Feedback-Informed Treatment (FIT) er utviklet av The International Center for Clinical Excellence (ICCE). Det er et verktøy som legger til rette for systematisk tilbakemelding fra bruker til behandler. Den som mottar behandling rapporterer inn sin vurdering av hva som er virksomt i behandlingen og hva som er viktig i relasjonen med behandler, og det benyttes skåringsverktøy.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?