FIT Manual 6 tar for seg hvordan feedback-informerte tjenester kan implementeres i helse- og omsorgstjenestene.
I denne artikkelen presenteres et sammendrag av den sjette og siste av FIT-manualene, Implementing feedback-informed work in agencies and systems of care. Her vises det til krav om tid og planlegging, samt praktiske strategier for å sikre en god prosess med mål om forankring av FIT i tjenestene. Utfordringer og løsninger er delt inn i fem ulike seksjoner.
Feedback-informerte tjenester (FIT) skal bidra til økt kvalitet og utbytte av behandling. The International Center for Clinical Excellence (ICCE) har utarbeidet en serie manualer som gir viktig informasjon om FIT (fra engelsk Feedback-informed Treatment) som verktøy for tilbakemelding fra bruker til behandler i den daglige behandlingen - og om implementering av FIT i tjenestene. Manualene er elektroniske bøker som kan kjøpes enkeltvis. Manual 6 kan kjøpes i Scott D. Miller Ph.d.s nettbutikk.
Everett Rogers (2003) har presentert fem såkalte attributter som beskriver hvordan nye ideer kan endre praksis. Han snakker om Den relative fordel - når nye ideer/praksis oppfattes som bedre enn nåværende praksis. Når mangler i nåværende praksis blir identifisert, kan de erstattes av noe nytt og bedre. Kompatibilitet - om hvordan ny praksis kan smeltes sammen med alt det gode som allerede fungerer i nåværende praksis. Hvordan kan det nye tilpasses organisasjonens oppdrag, verdigrunnlag, visjon m.m. Kompleksitet - om ny praksis som oppfattes som for omfattende eller kompleks, slik at det er sannsynlig at den ikke blir implementert. Tidslinjen for gjennomføring må også være realistisk. Prøvbarhet - om det nye som blir prøvd ut har positiv sammenheng med en eventuell permanent endring. Observerbarhet - om hvor synlige de positive effektene av den nye praksisen er, både for behandlerne og brukerne.
Implementering av FIT starter med en vurdering av institusjonens motivasjon og beredskap for kulturendring. Implementeringen bør ta inn over seg sosiale, økonomiske og politiske spørsmål og utfordringer som institusjonen må forholde seg til. Både erfaring og forskning viser at vellykket implementering ikke bare er endring av praksis, men også av kulturen i institusjonen. Man skal på en måte oppdage FIT, bygge tillit til det som arbeidsform. Her er det viktig å identifisere hvilke konsekvenser det vil få at FIT blir tatt i bruk. Forventede fordeler og barrierer ved bruk av FIT som arbeidsform utredes. Dette danner så grunnlaget for selve beslutningen om hvorvidt man skal jobbe videre med FIT eller ikke. Ofte er det mindre grupper i institusjonen som jobber ut det strategiske arbeidet i prosessen med implementering.
Når beslutningen om å fortsette å innføre FIT er tatt, starter selve «installasjonsfasen». Organisasjonen gjøres klar for en ny arbeidsform og kultur. Denne delen av implementeringen krever mye ressurser, både administrativt og økonomisk, og er den meste kostbare delen. Man må erkjenne at det koster å legge et grunnlag for at FIT på sikt skal bli en viktig del av arbeidet i organisasjonen.
Mislykkede forsøk på implementering skyldes ofte for dårlige forberedelser og oversikt over faktiske kostnader. Det må sikres tid og midler til opplæringstiltak og piloter, gode retningslinjer for praksisen og god brukerstøtte.
Når man er godt i gang med implementeringen, vil det være hensiktsmessig å etablere en egen gruppe som kontrollerer både plan og gjennomføring av videre implementering. Gruppen sørger for målrettet fremdrift, for at problemer løses fortløpende og for god og ryddig kommunikasjon om det som foregår. Gruppen skisserer også nye organisatoriske konstruksjoner og løsninger som kan gjøre implementering av FIT så skånsom mulig for institusjonen. Det anbefales teste den nye arbeidsformen gjennom piloter i institusjonen over en lengre periode (6-12 måneder). Pilotene gir gode svar på i hvilken grad institusjonen, miljøet og kulturen er klar for alt det nye som FIT representerer.
Etter den første opplæringsfasen, pilotfasen og når man føler at institusjonen er tilstrekkelig forberedt til å ta inn over seg denne nye arbeidsformen, gjør man seg klar til den første implementeringen. Denne fasen krever betydelig innsats fra alle nivåer i institusjonen. for å sikre at FIT blir brukt konsekvent som en naturlig del av den daglige behandling. Kommunikasjon, problemløsning og fortsatt opplæring og kompetanseutvikling trekkes frem som viktige faktorer i denne fasen. Få organisasjoner klarer dette på mindre enn 9-12 måneder.
Det er forventet at alle behandlere skal ta i bruk FIT i denne fasen. Det inkluderer analyser av tilbakemeldinger og å målrette behandling på bakgrunn av feedback’en fra brukerne. Gruppen som arbeider med implementeringen fører tilsyn over at det skjer en kulturendring med åpenhet for tilbakemeldinger fra brukerne, samt tilstrekkelig støtte for videreføring av arbeidsformen.
Når FIT alle oppgavene og utfordringene i de omtalte implementeringsfasene er løst, skal FIT være fullt integrert som arbeidsform. Datainnsamlingen blir fulgt opp både på individuelt og organisatorisk nivå, og gir nye utgangspunkt for tiltak som kan forbedre tjenestene.
Den største utfordringen nå er å legge til rette for vedvarende engasjement for bruk av FIT. Når arbeidsgruppen for implementeringen har avsluttet arbeidet, må FIT være solid fundert på systemnivå, slik at videre permanent drift blir i varetatt. Det er en fare for å konsentrere seg for ensidig om den kliniske delen av FIT, mens de administrative og tekniske systemene ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet og tilsyn. Derfor er regelmessig gjennomgang av arbeidsformen i den enkelte institusjon så viktig. Det vil understøtte videre praktisering av FIT. Når FIT er fullt implementert, kan oppmerksomhet og ressurser rettes mer mot ny innovasjon og opprettholdelse.
Som i de andre manualene i serien, har forfatterne lagt opp til en liten quiz. Denne består av totalt 10 spørsmål med ulike svaralternativer. Svarer man feil på noen spørsmål, er det enkelt å gå tilbake til den aktuelle delen i manualen for å lese seg opp på nytt. I tillegg er det lagt inn en egen seksjon med spørsmål som ofte stilles angående FIT. Disse har utfyllende og gode svar på problemstillingene. Manualen inneholder også en rekke sjekklister for de ulike seksjonen av implementering av FIT som arbeidsform. Sjekklistene går fra behandler- til ledelsesnivå.
Feedback-Informed Treatment (FIT) er utviklet av The International Center for Clinical Excellence (ICCE). Det er et verktøy som legger til rette for systematisk tilbakemelding fra bruker til behandler. Den som mottar behandling rapporterer inn sin vurdering av hva som er virksomt i behandlingen og hva som er viktig i relasjonen med behandler, og det benyttes skåringsverktøy.
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
