Ved å holde brukermedvirkning i fokus som en kjerneverdi, styrkes implementeringen av  tilfriskningspraksisen IMR - Illness Management and Recovery. Det har brukere og ansatte ved vår seksjon for tidlig psykosebehandling ved Oslo Universitetssykehus erfart. 

I  fagartikkelen Psykiatri: IMR-metoden legger vekt på menneskets ressurser, publisert i Sykepleien 10. september, 2020 deler vi våre erfaringer fra det vi betrakter som seksjonens vellykkete prosjekt med å innføre behandlingsmetoden. Ved vår seksjon driver vi tidlig psykosebehandling, og dette er som regel til personer i aldersgruppen 17 til 30 år. 

I dag er IMR en del av seksjonens faste behandlingstilbud og tilbys som gruppe- og individuell behandling. Over 200 sesjoner er gjennomført siden oppstart av prosjektet.

Arbeidet med IMR startet høsten 2008. Innsatsen er dokumentert ved å loggføre utførte sesjoner og evaluere intervjuer med brukere og ansatte som har deltatt. Våren 2019 ble prosjektet evaluert. 

Iverksettes nedenfra og opp

Seksjonen har valgt å iverksette IMR bottom-up. De som arbeider med metodikken i praksis, legger føringer for tilbudets form og gjennomføring. Motsatsen ville være top-down-implementering, der det bestemmes på ledernivå hvordan metoden skal tas i bruk blant ansatte.

I praksis har dette betydd at ansatte og brukere bestemmer når arbeidet starter og slutter, hvor ofte og når sesjonene skal foregå og om bruker ønsker individuell behandling eller gruppetilbud. God kommunikasjon med ledere og behandlere innledningsvis i prosjektet la et godt grunnlag.  

Brukers meninger og motivasjon

En sentral erfaring fra prosjektet er at når brukermedvirkning gis en praktisk betydning øker motivasjonen for innsats. Fra starten av ble det formidlet at brukers egne ønsker og mål skulle prioriteres. Det åpnet for gode, reflekterte samtaler. Ved å formidle at vi arbeider med metoden, når og hvor, og i brukers tempo, deles ansvaret for progresjonen mot hva bruker vil oppnå.

Brukermedvirkning har også kommet til uttrykk i hvordan ansatte og brukere snakker sammen om mål. De ansatte har valgt å i liten grad sette spørsmål ved brukers mål, men heller gå inn i en utforskende prosess over tid hvor mål drøftes og hvilken grad målene er nådd evalueres. Spørsmål som «Hva blir annerledes om du når målet ditt?», «Hva må til for at du skal nå målet ditt?» og «Hva må skje for at målet kan nås?» legger føringer for at det er brukers meninger og motivasjon som er drivkraften i arbeidet.

At brukere selv bestemmer hvilke moduler som er aktuelle å gjennomgå gjør at tilbudet blir sterkt individuelt tilpasset. Alt passer ikke for alle. Noen kan velge å arbeide med modulen «Mestre stress», andre er mer interesserte i «Bygge sosial støtte». Ved å spørre «hva er du interessert i, og hva er relevant for ditt liv?» formidles det at det er bruker som tar sentrale veivalg.

Arbeidet med IMR i seksjon for tidlig psykosebehandling er mer utførlig beskrevet i fagartikkelen som er publisert i Sykepleien: MR-metoden legger vekt på menneskets ressurser, publisert i Sykepleien 10. september, 2020.