Integrert behandling er anbefalt for mennesker med alvorlige psykisk helse- og rusutfordringer, og er et av hovedelementene i FACT-modellen. Fra og med i år stiller Helsedirektoratet krav til at ACT- og FACT-team har ansatte fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten.  

Men, hva vil det egentlig si for norske FACT-team at behandlingen skal være integrert? 

– At behandlingen skal være integrert betyr at den skal være sammenhengende og helhetlig. Sammenhengende behandling vil si at det ikke skal være brudd i behandlingsforløpet eller gis parallelle tjenester. At behandlingen er helhetlig beror på at den har fokus på alle aspekter i et menneskets liv, som helse, hverdagsliv, nettverk, jobb, skole, økonomi og fritid, sier Kristin Trane.  

Hun jobber som faglig rådgiver i NAPHA og er prosjektleder for nysatsingen på FACT Ung. Trane forsker også på hvordan FACT-team jobber for å skape mest mulig integrert behandling, som stipendiat ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).  

Mange barrierer

– Teoretisk høres det å gi integrert behandling ganske enkelt ut, men vi vet jo at virkeligheten er en annen.  

Det norske tjenestesystemet har mange barrierer for integrert behandling, noe som kan skape utfordringer for teamene.  

– Både det at vi har to tjenestenivå, ulike lovverk og reguleringer, at mange av tjenestene har ulike digitale verktøy er eksempler på slike barrierer. Det fragmentere systemet, altså de mange ulike tjenestene er en barriere, særlig hvis de som jobber i tjenestene mangler kunnskap om hverandre. En annen barriere er byråkrati, og man må vel kunne si at det norske tjenestesystemet har mange kjennetegn ved et byråkrati, sier Trane.

Eksempler på integrert behandling 

Noen av de nær 80 FACT-teamene i landet fyller ikke kriteriene om å gi integrerte tjenenester fra et team satt sammen fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. I en av Tranes artikler viser hun til viktigheten av at teamene nettopp er organisert som en bindende samhandling: FACT-team bygger bro i helsesystemet - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid 

For at FACT-team skal gjøre behandlingen så integrert som mulig er det viktig at teamene først og fremst gir så mange tjenester som mulig – selv. De tjenestene de ikke gir må teamene koordinere, og det er teamene som må ta ansvar for at for at behandlingen blir sammenhengende og helhetlig i den hensikt å redusere utfordrende overganger. 

– Dette krever blant annet tett samarbeid med de andre tjenestene og at teamene har god oversikt over både tjenestene de selv gir og tjenestene andre gir. Dette er viktig både for FACT-team for voksne og FACT-team for unge. 

Trane sier et eksempel på dette kan være at FACT-teamene, sammen med fastlege, har ansvaret for at brukerne som trenger medisin får relevant medisinsk behandling.  

– Det innebærer at teamet har oversikt over eventuelle avvik i medisineringen, effekt og eventuelle bivirkninger, selv om det er hjemmetjenestene som administrerer medisinen.  

Teamet bidrar til helhet og sammenheng 

Det er også viktig at teamene er tverrfaglig sammensatt og at den tverrfaglige kompetansen brukes aktivt i oppfølgingen av den enkelte bruker. 

– FACT-team skal virkelig være team, ikke fagpersoner som er satt sammen i en gruppe og har faste møter. Den ulike kompetansen skal brukes aktivt og bruker skal møte de ulike ansatte i teamene. Dette betyr blant annet at de daglige tavlemøtene er viktig og at teamene bør jobbe aktivt for å skape teamtilhørighet og jobbe på tvers.  

Erfaringer viser at mange av teamenes målgruppe bor i boliger med fast bemanning. Selv om brukerne her vil motta tett og kontinuerlig daglig oppfølging bør FACT-teamene ha det overordnede ansvaret for at tjenestene framstår helhetlig og sammenhengende. Behov, mål og ønsker hos den som mottar tjenestene er utgangspunktet for felles planer og arbeidsfordeling mellom de involverte instansene. 

Kontinuitet ved innleggelser

Det å holde kontinuiteten ved innleggelser er også viktig for at behandlingen skal bli integrert. En forskjell mellom Norge og Nederland er at norske FACT-team ofte har mindre mulighet til å påvirke behandlingen som gis i døgntjenester på sykehus. Det betyr at det kan være mer krevende for norske FACT-team enn Nederlandske å holde denne kontinuiteten.  

– En studie av danske FACT-team beskrev at teamene der jobbet bevisst for å skape en felles visjon rundt behandlingsplanene med døgntjenestene.  

A Qualitative Study on the Implementation of Flexible Assertive Community Treatment – an Integrated Community-based Treatment Model for Patients with Severe Mental Illness (nih.gov) 

– Kanskje dette er noe enda flere norske FACT-team kan hente inspirasjon fra, avslutter Trane.