På Jæren Recovery College skal personer med rus- og/eller psykiske helseutfordringer ta i bruk sine styrker og muligheter, og fagfolk skal bli bedre i å støtte recoveryprosesser. Tilslaget fra Fylkesmannen på 2 millioner betyr utlysing av stillinger.
-Jæren Recovery College vil være noe annet enn en skole i tradisjonell forstand, og det er heller ikke et behandlingstilbud slik mange kjenner det, sier en av initiativtakerne, Steinar Trefjord ved Mestringsenheten i Sandnes kommune.
Rollen deltakerne kan gå inn i, er et vesentlig poeng med tilbudet.
Dette fremhever Tor Arne Riskedal, erfaringskonsulent i Time kommune. Han sitter også i arbeidsgruppen bak søknaden om å etablere Jæren Recovery College:
-Pasient er for meg et mer passivt begrep enn student. Studentrollen har i seg potensiale til å lære og utvikle seg, tro på egne ressurser og ansvar for egen progresjon, sier Tor Arne Riskedal.
Konseptet Recovery College kommer fra Storbritannia, der det i dag er rundt 70 slike skoler. Det første ble etablert sørvest i London i 2010. Fagfolk og personer med psykisk helseutfordringer former kursene sammen. Mange steder er Recovery College et senter med blant annet bibliotek. Imroc-senteret i England ser Recovery College som en kjerne i de siste ti års fremvekst av recoveryorienterte tjenester.
Arbeidsgruppen for Jæren Recovery College forteller at de ikke har satt noe tak for antall deltakere eller lengde på studium enda
-Kursene vil kunne være for fem eller 30 personer avhengig av type, og den enkelte kan ta et eller flere kurs. Vi vil starte med å utvikle noen kurs, og utvide etter hvert, sier Steinar Trefjord.
Fagfolk er også tenkt inn som deltakere på kurs og i kursutvikling.
-De vil kunne styrke sine ferdigheter i å støtte andres recoveryprosesser, sier Tor Arne Riskedal.
Det vil bli mange mulige roller å gå inn i på Jæren Recovery College.
-Vi vil trenge kursledere, lærere og veiledere, praktiske medhjelpere, etter hvert vil tidligere studenter kunne komme tilbake og videreutvikle tilbudet, sier Trefjord.
Coproduksjon gjennomsyrer allerede nå alt som har med colleget å gjøre.
-Alt skjer i samskaping 50/50 % mellom erfaring og fag. Fra prosjektbeskrivelser og utforming av stillingsutlysninger i etableringsfasen, til undervisning på de kommende kursene, er begge sider representert. Folk med fag- og erfaringsbakgrunn skal utfylle hverandre, fremhever Riskedal.
Flere steder i Norge er lignende tilbud på trappene. Bergen Recoveryskole fikk også nylig støtte (600 000), og Helse-Fonna-regionen med Karmøy kommune er allerede i gang. De startet recoverykurs 1. januar (med forskning- og utviklingsstøtte på 1, 5 millioner fra Extrastiftelsen).
Audun Pedersen, spesialrådgiver i psykisk helse i Bergen kommune, forklarer hvordan opptaket skal foregå til Bergen Recoveryskole.
-Den enkelte henviser seg selv eller søker, og inviteres til en samtale. Dette gjelder både brukere, pårørende og fagfolk som vil gå på kursene. Samtalen avklarer vi gjensidige forventinger og hvilke mål har med å ta kurset, sier Pedersen.
-Vi venter fortsatt svar på flere søknader for å starte tilbudet, men nå har vi midler til å jobbe det fram, sier Steinar Trefjord, rådgiver ved Mestringsenheten i Sandnes kommune.
Planen er et varig recoveryorientert tilbud i regionen. Kommmunene Sola Time, Stavanger og Sandnes, Mental Helse Sandnes, A-larm Rogaland, Crux oppfølgingssenter Sandnes og avdelingene ARA og Sandnes DPS i Helse Stavanger samarbeider om det fire-årige etableringsprosjektet.
-Vi skal straks lyse stillinger for prosjektledere i tilsvarende to årsverk, og disse skal representere henholdsvis fag- og brukererfaring, sier Tor Arne Riskedal.
Deretter skal de finne lokaler fysisk uavhengig av tjenestene som finnes fra før, og legge en plan for følgeforskning. Det siste er et kriterium for tildeling av midlene fra Fylkesmannen.
Recoveryskoler eller – college er spennende supplement til tradisjonell oppfølging. Det bygger bro til samfunnsliv og en verdsatt rolle i samfunnet, mener Arve Almvik, faglig rådgiver i NAPHA.
-Å være deltaker og student framfor pasient innebærer en alminneliggjøring og forventninger om å ta ansvar. Prinsippet om samskaping tar erfaringskompetansen på alvor som likeverdig med fagkompetansen, og når personer med egenerfaring selv er involvert i arbeidet med å bestemme arbeidsform og temaer, er sjansen større for at kursene støtter opp under den enkeltes bedringsprosess, sier Almvik.
Recovery College er ikke en beskyttet tittel, men åtte kvalitetskriterer benyttes gjerne.
De tre viktigste er:
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
