-Kursene holdes av personer med egenerfaring fra psykiske helseproblemer, sammen med personer som har fagutdanning. Studentene deltar selv aktivt i utformingen av kurset, og bestemmer retningen det skal ta ut fra hva de selv mener de har behov for, sier prosjektleder og førsteamanuensis Kristin Ådnøy Eriksen.

-Ut av pasientrollen

15. januar holdes det første kurset, som gir opplæring i hva recovery er, samt hjelp til deltakerne med å finne sin egen vei til recovery eller bedring.

-Jeg håper kurset kan bidra til at deltakerne mer i stand til å hjelpe seg selv, se på ressursene sine og hva de selv kan gjøre med livet sitt, sier kursholder Torunn Madsen.

Madsen har både fagkompetanse og kompetanse fra egen erfaring med psykiske helseproblemer. Hun forteller at det første kurset består av fem ulike tema, med to dager på hvert tema.

-Vi tar opp tilhørighet, håp, identitet, mening og empowerment eller egen styrke. Vi jobber sammen med deltakerne om hva dette betyr for dem, sier hun.

-Trenger recoveryorienterte praksiser

Opplegget er inspirert av såkalte recoveryskoler, eller recovery college, som det finnes 69 av i England.

-Fagfolk, pårørende og brukere utvikler kursopplegget fra A til Å, sier recovery-forsker Ottar Ness.

Han viser til at det er en politisk og faglig satsing på recovery i kommune-Norge for tiden.

-Men vi trenger flere recoveryorienterte praksiser. Derfor ønsker vi å utvikle flere tilbud inspirert av recovery college, der folk går fra å være i rollen som pasienter til å være aktive studenter med ansvar for egen bedring i samarbeid med både fagpersoner og andre likepersoner, sier Ness.

-Begynne i det små

4. januar var Ness, NAPHA og ulike fag- og praksismiljøer samlet i Bergen for å finne en vei videre for å utvikle slike recovery-skoler i Norge.

-Ambisjonen er å begynne i det små, få til et nettverk for kommuner som jobber med recovery college, og utvide det videre derfra, sier Ness.

Flere alt i gang

Han trekker frem Asker kommune i samarbeid med Senter for psykisk helse og rus ved Høgskolen i Sørøst-Norge og Sagatun brukerstyrte senter i Hedmark som eksempler på tjenester som over tid har jobbet på denne måten.

-De har hatt recovery-verksted i flere år, inspirert av recovery collegene i England.

Bergen er i full gang med å utvikle recovery college. Likeså Bydel Gamle Oslo. I Karmøy kommune er det i første omgang et avgrenset prosjekt finansiert av Exstra-stiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse. Fire kursholdere er ansatt i 20 prosent stilling hver. To har erfaringskompetanse fra egne psykiske helseproblemer, mens de to andre har fagutdanning.

-Samskaping et nøkkelord

Prosjektleder Kristin Ådnøy Eriksen håper prosjektet vil inspirere både Karmøy og andre kommuner.

-Samskaping er et nøkkelord. Heller enn at du har et ferdig kurs så tar du hensyn til de som er til stede. Man tar utgangspunkt i deltakernes ønsker. Vi håper at dette utvikler seg, og at flere kommuner vil gjøre det samme, ved at kursledere hjelper andre i gang, sier Eriksen.

Det skal også utvikles et kurs som handler om hvordan man kan være til hjelp for andre. Dette skal arrangeres i regi av FOUSAM, og vil ha deltakere fra flere kommuner.

Gode forskningsresultater

Ottar Ness viser til gode forskningsresultater fra 2017 fra Storbritannia for denne måten å jobbe på.

-Forskningen på recovery college viser blant annet at gir redusert bruk av helsetjenester, øker muligheten for å få jobb, fører til positiv holdningsendring hos fagpersoner, og øker trygghet, sosial interaksjon og motivasjon hos deltakerne og at det påvirker sosial inklusjon i lokalsamfunnet. Det øker progresjonen mot å oppnå egne recovery-mål, sier han.

-Utradisjonelt, likevel enkelt

-Jeg synes recovery college er en kjempebra måte å tenke på. Utradisjonelt, og likevel enkelt. Jeg er spent på hvordan det blir tatt i mot. Fokus er ikke på hva deltakerne sliter med, men på deres ressurser og ønsker. Kurset vi skal ha i Karmøy kommune nå er en utprøving av tilbudet, så det kan bli en del forandringer til det neste kurset. Vi vil justere oss etter tilbakemeldingene vi får, sier kursholder Torunn Madsen.