Forskere ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold har sammen med samarbeidspartnere ved Brunel universitetet i England studert erfaringer med brukerinvolvering i forskning fra begge land. I artikkelen «Flerstemt forskningssamarbeid innen psykisk helse: erfaringer fra Storbritannia og Norge» vises det til at samarbeidet kan foregå på ulike måter.

Likheter og forskjeller mellom landene, muligheter og barrierer diskuteres. Det presenteres også erfaringer fra konkrete forskningsprosjekter fra begge landene.  Noen sentrale poenger fra artikkelen vil her gjengis.

Tydelig prioritering og satsing i Storbritannia

Brukerinvolvering i forskning har i Storbritannia sitt utspring i en strategisk satsing på å fremme brukerperspektivet. Fra 80-tallet har ulike sentrale reformer fremmet betydningen av at brukernes perspektiver skal tas på alvor, lyttes til og tas i bruk. Som et ledd i dette arbeidet har det vært en økt satsing på forskningsprosjekter som involverer brukerne i Storbritannia.

Det har vært en utvikling gjennom ulike faser. I artikkelen vises det til konkrete prosjekter ved Brunel universitetet, der man i 2002 startet med at personer med brukererfaring ble involvert i en fokusgruppestudie som undersøkte brukerperspektivet ved et dagtilbud i London. Det var ingen finansiering knyttet til brukerinvolveringen i dette prosjektet. Etterhvert ble brukerinvolvering en del av stadig flere prosjekter, med mer formalisering og økt finansiering.

Omfattende samarbeid

Samarbeidsbasert forskning fikk en økt betydning og innflytelse etter at det statlige organet «Consumers in NHS Research» (senere NIHR INVOLVE) ble etablert. Selv om det fortsatt er slik at personer med psykiske helseproblemer ikke er involvert i forskning i veldig stort omfang, er det nå et omfattende samarbeid mellom brukere og mange organisasjoner som bidrar med forskningsmidler.

Mange av disse organisasjonene har nå et krav om at det skal være brukerinvolvering med i både utviklingen og gjennomføringen av prosjekter.

Mangel på satsing i Norge

I Norge har det ikke vært samme positive utvikling. Det kan synes om det er lenge igjen til brukerinvolvering blir en naturlig del av forskningsprosjektene, på tross av at både Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015), Oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene, og tildelingsbrevet fra Norges forskningsråd har påpekt at det fremover trengs mer brukerinvolvering i mangfoldet av forskningsprosjekter.

Flere av programmene til Norges forskningsråd har også vektlagt dette, for eksempel Helse- og omsorgsprogrammet og Psykisk helseprogrammet. Men det forfatterne påpeker mangler for å få dette til, er en tydeligere satsing, økonomiske rammer og en endring i fastlåste forskningskulturer. 

Noen veiledende ideer

Artikkelen viser til at det brukes mange begreper om brukerinvolvert forskning, noe som kan være positivt og bidra til en mer mangfoldig og variert forståelse av hva dette er. Men forfatterne beskriver to veiledende ideer som bør ligge fast. Disse er:

• Brukerinvolvert forskning skal inkludere personer med erfaringer med det som skal undersøkes.
• Samarbeidet mellom de som inngår i forskningen skal være reelt.

Andre viktige forhold

Både fra Storbritannia og Norge har man gode erfaringer med å etablere mindre, praksisnære prosjekter som søker å inkludere flest mulig av de som er berørt av temaet som skal undersøkes. Andre forhold som er fremhevet som viktige:

• Å fremholde et ideal om at det skal være brukerinvolvering med fra en idé skapes til funn presenteres, men samtidig se at dette ikke alltid er mulig.
• Å se verdien av å utforske og endre seg sammen. Samarbeidet bør utvikles over tid og tåle usikkerhet.
• At brukerinvolvert forskning bør begrunnes i erfaringer til personer med psykiske helseproblemer.
• At samarbeid og trivsel i forskningsgruppen er av avgjørende betydning. Det er viktig at det er åpenhet og at det settes av nok tid til samtaler om roller, samarbeid, prosesser og planer.