Det mener Alice Kjellevold, jurist og førsteamanuensis ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger.

-Taushetsplikten står vanligvis ikke i veien for informasjon til nærmeste pårørende. Tvert i mot, mener Kjellevold.

Kan ikke lovverket

Hun er opptatt av at pårørendes rett til informasjon må tydeliggjøres og tas i bruk i praksis. Ofte har ansatte og pårørende manglende kjennskap til lovverket, og for liten kunnskap om pårørendes roller og betydningen av å involvere pårørende. Dette hindrer god utveksling av relevant informasjon. Det er også ofte manglende prioritering av pårørendeinvolvering hos ansatte.

Pårørendeinvolvering praktiseres på ulikt vis :

• Pårørende gis generell informasjon
• Pårørende gis konkret informasjon om pasientens helsetilstand, og den helsehjelpen som ytes
• Informasjonsutveksling mellom pårørende og helsepersonell
• Pårørende deltar aktivt ved gjennomføring av helsehjelpen
• Pårørende treffer beslutninger om helsehjelp på vegne av pasienten

Har plikt til å informere

Pårørende kan ivareta pasientens interesser, og bidra i dialogen med helsetjenesten. De kan ha roller som informant, samarbeidspartner, omsorgsgiver, som en del av pasientens miljø og som representant for pasienten.

Helsepersonell plikter å gi:

• Generell informasjon og veiledning

• Informasjon om pasientens helsehjelp og helsetilstand til nærmeste pårørende i tre tilfeller: Når pasienten samtykker, når forholdene tilsier det og når pasienten åpenbart ikke kan ivareta sine interesser.

• Det er adgang til å gi informasjon når opplysningene gis den som fra før er kjent med disse.

Pårørende trenger omsorg

Samtidig som pårørende er gitt rettigheter og oppgaver i helsetjenesten, er de også en utsatt gruppe med egne behov. Helsepersonell skal yte omsorg også overfor disse. Men Helsetilsynet og pårørendes organisasjoner påpeker ofte at dette blir oversett.

Klagesak til Helsetilsynet

Kjellevold var en av innlederne på Helsedirektoratets konferanse om pårørende nylig.

Det er viktig at helsepersonell lytter til pårørende, fordi de kan ha nær kjennskap til pasienten som kan være viktig for behandlingen. Relevant informasjon må også journalføres. I en klagesak som Helsetilsynet vurderte, var konklusjonen denne:

“Helsetilsynet er av den oppfatning at lege A burde ha sørget for å journalføre pårørendes informasjon slik at den ble tilgjengelig for senere behandlere. Det vises til at de pårørende hadde viktige opplysninger om tidligere alvorlige hendelser, som de skal ha videreformidlet ved inntakssamtalen. Lege A journalførte kun legevaktens opplysninger og egne betraktninger. Dersom senere ansvarlig lege hadde hatt kjennskap til de opplysningene pårørende ga om disse alvorlige hendelsene, ville vurderingsgrunnlaget vært mer korrekt og risikovurderingen kunne ha fått et annet utfall.”