Moren slet med psykisk lidelse og ruset seg. Problemene påførte datteren lav selvtillit og psykiske lidelser og etterhvert ble også barnebarna utrygge. Men, så kom vendepunktet, forteller May Ruud Tennebø.
May Ruud Tennebø fikk stadig høre av moren at hun var dum. Til slutt trodde hun det selv. Tennebø fikk elendig selvbilde og følte det ikke var plass til hennes følelser og behov.
–Moren min fikk diagnosen manisk-depressiv. Jeg fikk aldri vite om det var en korrekt betegnelse, men hennes sterke humørsvingninger kombinert med mye rusing på alkohol og piller preget oppveksten min. Jeg hadde ingen barndom, sier May Ruud Tennebø (50).
Det tok May Ruud Tennebø 25 år, en lang periode med spiseforstyrrelser og egne barn som selv ble utrygge etter å ha speilet henne, å komme dit hun er i dag. Nå jobber hun i 80 prosent stilling som innkjøper i Aker Solutions og i tillegg 20 prosent som coach i eget firma.
Når kristiansandkvinnen forteller om sitt liv, viser hun en 15 centimeter høy figur i leire som datteren hennes på 15 år har laget. Personen går med bøyd nakke og ser ikke annet enn skoene sine. Han eller hun gjør seg usynlig, selvutslettende og underkastende.
Under skoene er det et speil. Det symboliserer hvordan livet speiler seg og gjentas. Tennebø husker sin egen vanskelige oppvekst. Selv om hun slet med problemer, ville hun ikke at ungene hennes skulle oppleve det samme. Da hun oppdaget at hennes egen taushet om vanskelig oppvekst, lav selvtillit og følelse av utilstrekkelighet bidro til at også hennes barn begynte å utvikle noen av de samme symptomene som henne selv, ble det enda viktigere å viske ut vanskene i familiens liv. Slitasjen ble bare sterkere.
Vendepunktet i Tennebøs liv kom da hun møtte foreningen Barn av psykisk syke foreldre. Her ble hun sett av andre pårørende, endelig var det noen som kunne hjelpe henne med å sette ord på problemet hun hadde. Dessuten opplevde hun at hun ikke var alene i verden med sine vansker.
I tillegg møtte hun en ny mann. Han så hva som bodde i henne av problemer og ressurser.
De jobbet begge hos Aker Solutions. Han var sivilingeniør og fikk i likhet med alle andre ansatte tilbud om å delta på kurs hos en coach. Han motiverte Tennebø til å ta kurset.
–Jeg hadde vært sekretær i 25 år og var sikker på at det var her jeg i beste fall kunne gjøre en ok jobb. Han insisterte på at jeg burde ta kurset. Og det ble et vendepunkt, sier Tennebø.
Negativt kroppsbilde, maske og katastrofetanker ble sakte, men sikkert byttet ut med en ny virkelighet og dermed muligheten til å skape ”seg selv”.
Tennebø klarte å se seg selv som et selvstendig individ, og åpnet opp for at hun hadde egne grenser. Hun tok inn over seg at menneskene rundt henne faktisk respekterte dem. Hun forklarer hvorfor:
–Jeg måtte ut av komfortsonen. De første stegene ut i det ukjente var ubehagelig og angstfulle. Men jeg innså at det var nødvendig. Det som er ekstra hyggelig å tenke på er at mannen min studerer juss i dag. Nå er det ofte jeg som motiverer ham til å utfordre seg selv, sier Tennebø.
Nytt selvbilde bidro til at hun våget å søke – og takke ja - til en stilling som innkjøper i Aker Solutions. I tillegg startet hun enkeltpersonsforetaket May coach company. Her coacher hun andre som trenger veiledning og samtalepartner.
–Vi har alle et ansvar for å utvikle oss selv. Det handler om kunsten å våge. Den evnen forsterkes hvis noen tror på deg, sier Tennebø.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
