-Vi ser like stor nedgang i symptomer på depresjon og angst blant brukere av Rask psykisk helsehjelp i Norge som i England, hvor dette startet og de har holdt på lengst, sier Robert Smith i Folkehelseinstituttet.
Han er full av lovord om jobben som de 18 kommunale Rask psykisk helsehjelp-prosjektene gjør.
Det knytter seg stor spenning til en evaluering Folkehelseinstituttet gjør av Rask psykisk helsehjelp, og som skal være klar i 2016.
På en samling for de 18 prosjektene i Lørenskog 21. april la Smith frem foreløpige funn, og sammenlignet med opphavsstedene Doncaster og Newham i England.
-Rask psykisk helsehjelp kan man ta kontakt med uten henvisning fra fastlegen. Litt mindre enn halvparten er selvhenvisninger i Norge, så det ser ut til å fungere ganske bra her, forteller han.
Kollega i Folkehelseinstituttet, Daniele Alves, har intervjuet ansatte i alle de 12 første kommunene som implementerte Rask psykisk helsehjelp i Norge. Hun forteller om store variasjoner.
-Noen av prosjektene har tett kontakt med fastleger, og får mange henvisninger derfra, mens andre kommuner hovedsakelig får selvhenvendelser, sier Alves.
Mer enn halvparten av de som får hjelp gjennom prosjektet i Norge er mellom 25 og 44 år, og så mye som over 70 prosent kvinner.
-Dette er betydelig høyere enn i England, der er det rundt 60 prosent kvinner. Vi vet ikke hvorfor det er slik, men det er interessant og vi skal analysere det nærmere, sier Robert Smith.
En annen forskjell mellom de to landene er symptomtrykket.
-I Norge anses omtrent 75 prosent av pasientene i Rask psykisk helsehjelp som kliniske tilfeller. I England ligger det rundt 90 prosent. I Norge er det også langt færre blant dem som har størst alvorlighetsgrad på sine symptomer, sier Smith.
En av tilhørerne kommenterer at forskjellen kan skyldes at man i Norge har fått sterke føringer på å prioritere de som har milde til moderate lidelser, og at de med mer alvorlige problemer henvises til DPS.
-Ja, det kan tenkes at vi har bedre alternativer her enn i England, bemerker Smith.
Likevel er det ingen tvil om at de som oppsøker Rask psykisk helsehjelp i Norge virkelig har behov for hjelp.
-Over 80 prosent rapporterer at de har hatt symptomer i seks måneder eller lenger. Fra tidligere studier vet vi at folk som har slitt med angst og depresjon lenger enn seks måneder ikke kommer seg over det selv, og at de trenger hjelp, sier Smith.
Daniele Alves understreker betydningen av ildsjeler for å få et tilbud som Rask psykisk helsehjelp til å fungere.
-Vi ser at Rask psykisk helsehjelp er full av ildsjeler. Prosjekter som fungerer godt kan virkelig rakne om sentrale ildsjeler slutter, sier hun.
Forutsigbarhet er viktig for å beholde ildsjeler og ansatte med høy kompetanse.
-Vi ser eksempler på at noen søker til andre steder å jobbe når det blir usikkert hvor lenge prosjektet får leve, påpeker hun.
-Vi ser at Rask psykisk helsehjelp er full av ildsjeler, sier Daniele Alves i Folkehelseinstituttet. FOTO: Roald Lund Fleiner/NAPHA.
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
