Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Asker kommune og Erfaringskompetanse samarbeider nå om å bygge opp gode livsarenaer for innbyggere med psykisk helse- og rusproblemer, ut fra behovet til de det gjelder.
SPENTE: Marit Borg, Bengt Karlsson, Therese A. Johnson og Ingeborg Weidemann skal bidra til å etablere recovery-verksteder i Asker. (Foto: Anne K. Rønning/NAPHA)
SPENTE: Marit Borg, Bengt Karlsson, Therese A. Johnson og Ingeborg Weidemann skal bidra til å etablere recovery-verksteder i Asker. (Foto: Anne K. Rønning/NAPHA)
KILDE: HBV
KILDE: HiBu
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak den vitenskapelige artikkelen som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) på Psykiskhelsearbeid.no.
Senter for psykisk helse og rus er et av fire forskningssentre ved Fakultet for helsevitenskap ved HBV.
De ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder:
Pilotprosjektet er kommet i gang på initiativ fra Senter for psykisk helse og rus ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV).
-Vi har vært en del i England og sett hvordan man jobber der. Det har inspirert oss, og vi er nå spente på om det går an å bygge opp lignende recovery-tilbud her i landet, forteller Bengt Karlsson, professor ved HiBu.
På laget har HBV med Asker kommune, som de allerede har et forskningssamarbeid med, og Erfaringskompetanse. Recovery- verksteder er i tråd med Askers strategier innen politikk og samfunnsutvikling framover, der man satser på forebygging og en aktiv brukerrolle.
Rammene for pilotprosjektet er nå klare, men innholdet i verkstedene er ikke fastlagt ennå, med fullt overlegg.
-Vi har med vilje ikke tenkt mye på det ennå. Det skal målgruppen: innbyggere med psykisk helse/ rusproblemer, pårørende og praksisfeltet være med å bestemme. Det er det som er recovery. Bestemmer vi over hodene på dem det gjelder, er det ikke recovery. Da bruker vi den gamle behandlingstankegangen om at ekspertene vet best, den som vi ønsker å gå bort fra her, sier Marit Borg, professor ved HBV.
Ingeborg Weidemann og Therese A. Johnson vil være sentrale når tilbudet skal utvikles. Blant annen viktig kompetanse har de også brukererfaring, og de har nylig blitt ansatt ved HBV for å jobbe med prosjektet. Når NAPHA møter dem, har de vært i jobben i en uke.
-Jeg føler det er veldig riktig av meg å gå inn i denne jobben. Det må bli sosialt akseptert i samfunnet å ha psykiske vansker, og det føles bra å kunne bidra til å jobbe mot det målet. For både Therese og meg er det en seier å kunne fungere litt i arbeidslivet, samtidig som det er fint å få jobbe på en arena som vi kjenner godt, med personer som kan kjenne seg selv igjen i oss, sier Weidemann.
Når de to sitter sammen med Bengt Karlsson og Marit Borg og drodler over innholdet, hva slags verksteder de skal skape, er ideene mange.
- Det er ikke alltid så lett å møte nye mennesker når man har en historie med psykiske utfordringer. Smalltalk kan for eksempel være en uoverkommelig affære. Hva med et verksted der deltakerne møtes over dette temaet, utveksler erfaringer og støtter hverandre, slik at det blir lettere å komme seg ut? Foreslår Weidemann.
Mens Bengt Karlsson forteller at han hørte om et sted der fagfolk som jobbet med psykisk helsearbeid møttes i en litteraturgruppe.
-Man trodde at å møtes og diskutere skjønnlitteratur kunne være med å utvikle deres empati, og dermed bidra til at de ble bedre i jobben sin, sier Karlsson.
Om noen av recovery-verkstedene i Asker vil ende opp med å bli som vi har skissert her, er slett ikke sikkert. Uansett: Eksemplet viser at når det gjelder recovery, er det mulig å tenke vidt og bredt. Poenget er at det er personene som er involvert som skal sette premissene.
Senter for Psykisk helse og rus ved HBV har mye fokus på forskning innen menneskelige erfaringer, og man ønsker nå å styrke profilen mot å jobbe enda mer samarbeidsbasert og recovery-orientert.
-Vi ønsker å gi noe tilbake til de det gjelder. Forskningen og kunnskapsutviklingen vår skal ikke først og fremst være der for helsepersonell, men komme menneskene med psykiske helseplager og deres nettverk til gode. Vi skal samarbeide med de som trenger kunnskapen, sier Karlsson, og påpeker at det er mye viktig kunnskap å hente hos nettopp disse gruppene.
-Denne kunnskapen blir i dag tatt for lite hensyn til når det gjelder tilbudet de får og utviklingen av helsetjenestene. Vi vil være med på å få det frem, og har et bottom-up perspektiv, sier Karlsson.
Det er de engelske Recovery College som har inspirert initiativtakerne, og de planla først å kalle tilbudet de skal etablere i Asker recovery-skole. Men de endret det til verksted, for å synliggjøre at det ikke er snakk om en ensidig læringssituasjon for brukerne. Her er det like mye fagfolkene og de pårørende som skal lære. Det vil handle om å skape kunnskap sammen.
Og kanskje blir det både verksteder der det foregår noe praktisk - og verksteder som utvikler ny kunnskap.
-Vi vil tiltrekke oss hele aldersspekteret. Siden personer med psykiske lidelser er som folk flest; de er personer som har ulike interesser, er ingenting satt ennå, sier Marit Borg.
-Hva er det i England som har inspirert dere?
-Det skjer mye kreativt der blant de som jobber med psykisk helsearbeid. En av grunnene er vel trange tider i det offentlige, dermed må man ta i bruk de midlene de har. De har en svært stor bredde, og dette er noe vi i Norge kan lære av, sier Karlsson.
De fire har stor tro på verkstedene de er i startgropa av å planlegge sammen med Asker kommune og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Det vil også være samarbeid med ulike brukerorganisasjoner og frivillige virksomheter.
-Det blir viktig å knytte til seg ulike miljøer i prosessen, og vi må starte med de som er interesserte. Da kan vi lykkes, sier Borg.
Målet nå er å finne arenaer i Asker der folk i målgruppene går, og få dem i tale i forhold til hva som skal til for å få et godt liv i kommunen.
-I England et sted skulle man prøve å nå karibisk ungdom som falt utenfor. De startet et reggae-band, og da kom ungdommene. Er vi opptatt av folks liv, vil vi nå dem. Vi må begynne i det små, og ønsker ikke å legge for mange planer, forteller Borg.
Weidemann og Johnson synes det er flott å kunne bidra med sin kompetanse. En del personer som sliter psykisk, kan bli utrygge i møte med andre mennesker.
-Mens vi har en del av de samme perspektivene som dem. Dette håper vi vil bli til nytte når vi skal ut i felten, sier Johnson.
Og snart skal de fire møte med Asker kommune og Erfaringskompetanse for å starte planleggingen. Hvilke verksteder det vil munne ut i, får vi se i det nye året. Dette vil bli diskutert på et kick- off møte tidlig i januar, der innbyggere med egenerfaring, pårørendeerfaring, brukerorganisasjoner og fagpersoner vil delta.
KILDE: HBV
KILDE: HiBu
Du kan lese mer om forskningsmiljøet som står bak den vitenskapelige artikkelen som er omtalt her på temasiden om Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) på Psykiskhelsearbeid.no.
Senter for psykisk helse og rus er et av fire forskningssentre ved Fakultet for helsevitenskap ved HBV.
De ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder:
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?