Evalueringsinstrumenter om recovery

Evalueringsinstrumenter om recovery

Publisert: 23. mai 2014.   Endret: 06. februar 2024

Selv om det er ideologiske uenigheter om hvorvidt recovery kan måles, finnes det i forskningslitteraturen en rekke måleverktøy som er ment å fremme implementering av recoveryorienterte praksiser.

Recovery verktøy

RIKTIG Å MÅLE? Det er store ideologiske skiller innen «recoveryfamilien", i spørsmålet om recovery kan og skal måles.

RIKTIG Å MÅLE? De...

I rapporten "Recoveryorienterte praksiser- en systematisk kunnskapssammenstilling" omtales sentrale utfordringer knyttet til å utvikle kartleggings-, evaluerings- og måleverktøy. En utfordring handler om å kunne ivareta recovery som en personlig prosess, med lokal og kontekstuell forankring, og parallelt utvikle kartleggings- evaluerings- og måleverktøy som er universelle, generelle og uavhengige av lokal og kontekstuell forankring.

Samtidig er det de siste 15 årene utviklet et meget stort antall verktøy (Burgess mfl., 2011), som kan fremme implementering av recoveryorienterte praksiser. Her presenteres noen av de evalueringsinstrumentene som er mest omtalt, i den litteraturen som ligger til grunn for rapporten. Det er ikke gjort noen form for vurdering av instrumentene.  Fremstillingen er gjort alfabetisk.

Individuelle og tjenesteorienterte verktøy

Det finnes to hovedgrupper av verktøy. En gruppe som er orientert mot recovery som personorientert, og en annen mot recovery som tjenesteorientert. Det finnes instrumenter som er utviklet for å måle enten det første eller det andre området, og det finnes instrumenter som måler begge. Alle former for verktøy er utviklet i tråd med modellen eller opplæringsprogrammet som ligger til grunn for de aktuelle, recoveryorienterte praksisene.

Collaborative Recovery Model

Collaborative Recovery Model er utviklet både i Canada (Oades mfl., 2009) og i Australia (Oades mfl., 2005; Prabhu & Browne, 2007). Modellen har særlig vekt på å kunne måle recoveryorienterte tjenester. Modellen og instrumentene er utviklet i samarbeid mellom brukere og forskere. Resultatene bidrar til å gi respons på det aktuelle tjenestetilbudets status i forhold til recovery, samt mulige forbedringer og endringer (Marshal, Oades & Growe, 2010).

Developing Recovery Enhancing Environments Measure - DREEM

DREEM ble utviklet i England i 2004, og har ulike instrumenter som både måler personers egen prosess i recovery, og hvordan ansatte og tjenester kan bidra i dette samarbeidet. Instrumentene brukes også i utvikling og planlegging av psykisk helsetjenester (Dinniss, Roberts, Hubbard, Hounsell & Webb, 2007; Ridgway & Press, 2004).

INSPIRE

INSPIRE er et instrument utviklet i forskningsprosjektet «Research into recovery and wellbeing», ledet av professor Mike Slade, Kings College, London (http://www.researchintorecovery.com/INSPIRE#s4).

Det er utviklet i samarbeid mellom forskere og brukere, og rettet mot evaluering av brukeres erfaringer med støtten de får fra psykisk helsearbeidere i sin recoveryprosess. Det har to seksjoner- støtte og relasjoner. Støtte-delen har 21 spørsmål rettet mot ulike livsområder, og relasjons-delen har fokus på forholdet og samarbeid mellom bruker og fagperson.

En norsk oversettelse av INSPIRE kan lastes ned fra nettsiden til Research into Recovery.

Illness Management and Recovery Scales - IMR

IMR ble utviklet i USA i 2004. Det eksisterer både en personorientert og en tjenesteorientert utgave. Siktemål for instrumentene er å fremme sykdomshåndtering, og å fremme personens mål i egen recoveryprosess, samt kartlegge hvordan - og om - klinikere bidrar til disse to målsettingene (Farding, Lewander, Fredriksson & Melin, 2011; Hasson-Ohayon, Roe & Kravetz, 2007;Salerno, Margolies, Cleek, Pollock, Gopalan & Jackson, 2011; Saylers mfl., 2007; Salyers, Godfrey, McGuire, Gearhart, Rollins & Boyle,2009; Salyers, McGuire, Rollins, Bond, Mueser & Macy, 2010; Whitley mfl., 2009).

Mental Health Recovery Star - MHRS

MHRS ble utviklet i England i 2008, og er også kjent som STAR. Instrumentet søker å måle personens egen recovery, basert på ti ulike dimensjoner som omsorg for seg selv, evne til å håndtere egne psykiske vansker, sosiale nettverk, livsutfordringer, arbeid m.m. Instrumentet utfylles i samarbeid mellom bruker og ansatt (Dickens, Weleminsky, Onifade & Sugarman, 2012; Killaspy, White, Taylor, & King, 2012).

Peer Outcomes Protocol - POP

POP ble utviklet i USA i 2004, men finnes i en rekke nye utgaver og versjoner, særlig i Storbritannia. Hovedfokus i instrumentene er rettet mot i hvilken grad bruken av erfaringskonsulenter kan bidra til å støtte og hjelpe personer med deres egen recovery, samt hvordan ulike programmer og tjenestetilbud ledet på basis av Peer Support innvirker  på recovery som både person- og tjenesteorientert (Barlow mfl., 2010; Bologna & Pulice, 2011; Buckley mfl., 2007; Davidson mfl., 2006; Fukui mfl., 2010; Latimer mfl., 2011; Loumpa, 2012; Resnick & Rosenheck, 2008; Van Gestel-Timmermanns mfl., 2012; Walsh & Boyle, 2009).

The Process of Recovery Questionnaire - QPR

QPR  er utviklet i England, og er ment å kunne brukes både for brukere, klinikere og forskere. Det er en kort utgave med 22 spørsmål, som er utviklet basert på personers egne erfaringer med recovery (Neil, Kilbride, Pitt, Nothard, Welford, Sellwood & Morrison, 2009; Slade, Bird, Le Boutillier, Williams, McCrone,& Leamy, 2011).

Recovery Assessment Scale - RAS

Utviklet i USA i 1995, og er blitt brukt til å evaluere en rekke programmer innen recovery. Finnes både i en personorientert og tjenesteorientert utgave. Finnes også i  en lang og en kort versjon.

Den personorienterte versjonen fokuserer på ulike aspekter ved håp og personens opplevelse av innflytelse og selvbestemmelse. Den tjenesteorienterte utgaven har som fokus om og i hvilken grad psykisk helsetjenestene bidrar til personers recovery, knyttet til områder som mål for livet, involvering, mangfold i tilbud, muligheter til valg og personorientering. Det finnes videre skjemaer som retter seg mot familiemedlemmer, klinikere og ledere (Corrigan, Larson, Rusch, Corrigan , 2009; Lavin & Ryan, 2012; Law, Morrison, Byrne & Hodson, 2012; McNaught, Caputi, Oades & Deane, 2007; O’Connell, Tondora, Croog, Evans & Davidson, 2005).

En norsk oversettelse av instrumentet finner du i denne artikkelen om RAS.

Recovery Process Inventory - RPI

RPI ble utviklet i USA i 2006, og har brukerens perspektiv i fokus, knyttet til områder som livsmål, håp, hjelp og støtte fra seg selv og andre og livssituasjon (Jerrell, Cousins & Roberts, 2006).

The Scottish Recovery Indicator - SRI

Den skotske recoverymodellen består av fire komponenter eller teknologier i sammenheng, med det formål å fremme recovery både som person- og tjenesteorientert: Recovery Narratives, SRI, WRAP og Peer Support. (Smith-Merry mfl., 2011). Gjennom disse tilnærmingene vurderes og utvikles person- og tjenesteorientert recovery i møter med skotske brukeres erfaringer.

Stages of Recovery Instrument - STORI

STORI ble utviklet i Australia i 2006, og finnes i en rekke utgaver. Den definerer ulike steg i en persons recovery. Disse stegene er operasjonalisert i ulike variabler, som vurderes av personen selv (Andresen mfl., 2006; Weeks, Slade & Hayward, 2011; Wolstencroft, Oades, Caputi & Andresen, 2010).

Wellness Enhancement Recovery Program

WERP og WMR - Wellness Enhancement Recovery Program og Wellness Mangement Recovery er begge videreutviklinger av IMR. De inneholder verktøy som har beholdt deler av IMR innen psykoedukasjon og symptommestring, og har styrket områder som fokus på håp, ressursorientering og sosiale relasjoner (Tierney & Kane, 2011; Rychener mfl., 2009).

Wellness Recovery Action Plan - WRAP

WRAP brukes i mange internasjonale praksiser. WRAP ble utviklet av personer med egenerfaring, sammen med klinikere. Det identifiseres fem områder som er nødvendig for recovery: håp, personlig ansvar, utdanning, kunne fremme sin sak (self-advocacy) og støtte.

WRAP defineres som en arbeids- og recoverymodell, som er utviklet for å sikre helse og velvære, redusere symptom og plager, styrke egen rolle og eget ansvar, og bedre livskvaliteten. WRAP er også blitt brukt i som en av fire tilnærminger i den skotske utviklingen av recovery og opplæringsprogrammer (Smith-Merry mfl., 2011). Man finner at WRAP hadde en avgjørende betydning for brukere og ansatte i sin opplæring til recoveryorienterte praksiser (Doughty,Tse, Duncan & McIntyre, 2008; http://www.mentalhealthrecovery.com/wrap/; Oshodi & Rush, 2011; Scott & Wilson, 2011).

 

De verktøyene som er mest fremhevet i litteraturen er RAS- Recovery Assessment Scale, IMR – Illness Management and Recovery Scales, STORI- Stages of Recovery Instrument, RPI - Recovery Process Inventory, QPR -The Questionnaire About the Process of Recovery, ROSI- Recovery Oriented Systems Indicators Measure, RSA - Recovery Self-Assessment, ROPI - Recovery Oriented Practices Index og RFPS - Recovery Promotion Fidelity Scale.

 

Det finnes oversikts-artikler som omtaler verktøyene mer i detalj: Burgess mfl, (2011), Williams mfl. (2012) og Schrank mfl. (2013).

 

Referanser

Andresen, R., Caputi, P., & Oades, L (2006). Stages of recovery instrument: development of a measure of recovery from serious mental illness. [Research Support, Non-U.S. Gov’t]. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry, 40 (11-12), 972-980.

Barlow, C. A., Waegemakers Schiff, J., Chugh, U., Rawlinson, D., Hides, E., & Leith, J (2010). An Evaluation of a Suicide Bereavement Peer Support Program. Death Studies,34,(10), 915-930. doi: http://dx.doi.org/10.1080/07481181003761435

Bologna, M. J., & Pulice, R. T (2011). Evaluation of a peer-run hospital diversion program: A descriptive study.American Journal of Psychiatric Rehabilitation, 14(4), 272-286. doi:http://dx.doi.org/10.1080/15487768.2011.622147

Buckley, P., Bahmiller, D., Kenna, C. A., Shevitz, S., Powell, I., Fricks, L (2007): Resident education and perceptions of recovery in serious mental illness: Observations and commentary. Academic Psychiatry, 31, 6, pp. 435-438

Burgess, P., Pirkis, J., Coombs, T., & Rosen, A (2011). Assessing the value of existing recovery measures for routine use in Australian mental health services. [Evaluation Studies Research Support, Non-U.S. Gov’t Review]. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry, 45(4), 267-280. doi: http://dx.doi.org/10.3109/00048674.2010.549996

Corrigan, P. W., Larson, J. E., Rusch, N (2009): Self-stigma and the “why try” effect: impact on life goals and evidence-based practices. World Psychiatry, 8, 2, pp. 75-81.

Davidson, L., O’Connell, M., Tondora, J., Styron, T., Kangas, K (2006): The top ten concerns about recovery encountered in mental health system transformation.Psychiatric Services,57, 5, pp. 640-645.

Dickens, G., Weleminsky, J., Onifade, Y., & Sugarman, P (2012). Recovery Star: validating user recovery.The Psychiatrist, 36(2), 45-50. doi: 10.1192/pb.bp.111.034264

Dinniss, S., Roberts, G., Hubbard, C., Hounsell, J. & Webb, R (2007): Making DREEM come true….Developing Recovery Enhancing Environments Measure. Mental Health Today, pp. 30-33.

Doughty, C., Tse, S., Duncan, N., & McIntyre, L (2008). The Wellness Recovery Action Plan (WRAP): workshop evaluation. [Research Support, Non-U.S. Gov’t]. Australasian Psychiatry, 16(6), 450-456. doi: http://dx.doi.org/10.1080/10398560802043705

Farding, R., Lewander, T., Fredriksson, A. & Melin, L (2011).  Illness management and Recovery Scale in schizophrenia and schizoaffective disorder.Schizophrenia Research, 132(2-3), pp. 157-164.

Fukui, S., Davidson, L. J., Holter, M. C., & Rapp, C. A (2010). Pathways to recovery (PTR): impact of peer-led group participation on mental health recovery outcomes. [Research Support, Non-U.S. Gov’t]. Psychiatric Rehabilitation Journal, 34(1), 42-48. doi: http://dx.doi.org/10.2975/34.1.2010.42.48

Hasson-Ohayon, H., Roe, D., & Kravetz, S (2007). A radomized controlled trial of the effectiveness of the illness management and recovery program.Psychiatric Services, 58(11),1461-1466. doi: http://dx.doi.org/10.1176/appi.ps.58.11.1461

Jerrell, J. M., Cousins, V. C., & Roberts, K. M (2006). Psychometrics of the recovery process inventory. [Validation Studies]. Journal of Behavioral Health Services & Research, 33(4), 464-473.

Killaspy, H., White, S., Taylor, T. L., & King, M (2012). Psychometric properties of the Mental Health Recovery Star. [Evaluation Studies Research Support, Non-U.S. Gov’t].British Journal of Psychiatry, 201(1), 65-70. doi: http://dx.doi.org/10.1192/bjp.bp.111.107946

Lavin, D., & Ryan, P (2012). Using quantitative research to measure recovery outcomes and correlates. Irish Journal of Psychological Medicine, 29(3), 157-162.

Latimer, E. A., Bond, G. R., Drake, R. E (2011). Economic Approaches to Improving Access to Evidence-Based and Recovery-Oriented Services for People With Severe Mental Illness. Canadian Journal of Psychiatry-Revue Canadienne De Psychiatrie, 56, 9, pp. 523-529

Loumpa, V (2012). Promoting recovery through peer support: possibilities for social work practice.Social Work in Health Care, 51(1), 53-65. doi: http://dx.doi.org/10.1080/00981389.2011.622667

Law, H., Morrison, A., Byrne, R., & Hodson, E (2012). Recovery from psychosis: a user informed review of self-report instruments for measuring recovery. [Research Support, Non U.S. Gov’t Review]. Journal of Mental Health, 21(2), 192-207. doi: http://dx.doi.org/10.3109/09638237.2012.670885

McNaught, M., Caputi, P., Oades, L. G., & Deane, F. P (2007). Testing the validity of the Recovery Assessment Scale using an Australian sample. [Research Support, Non-U.S. Gov’t]. Australian & New Zealand Journal of Psychiatry,41(5), 450-457.

Marshal, S. L., Oades, L. G., & Growe, T. P (2010). Australian mental health consumers contributions to the evaluation and improvement of recovery-oriented service provision.Isr J Psychiatry Relat Sci, 47(3), 198-205

Neil, S.T., Kilbride, M., Pitt, L., Nothard, S., Welford, M., Sellwood,W. & Morrison, P (2009). The questionnaire about the process of recovery (QPR): A measurement tool developed in collaboration with service users. Psychosis, 1, 2, pp. 145-155.

Oades, L., Crowe, T., & Nguyen, M (2009). Leadership coaching transforming mental health systems from the inside out: The Collaborative Recovery Model as person-centred strengths based coaching psychology. International Coaching Psychology Review, 4(1), 26-36

Oades, L., Deane, F., Crowe, T., Lambert, W. G., Kavanagh, D., & Lloyd, C (2005). Collaborative recovery: An integrative model for working with individuals who experience chronic and recurring mental illness. [Review]. Australasian Psychiatry, 13(3), 279-284. doi:http://dx.doi.org/10.1111/j.1440-1665.2005.02202.x

O’Connell, M., Tondora, J., Croog, G., Evans, A., & Davidson, L (2005). From rhetoric to routine: assessing perceptions of recovery-oriented practices in a state mental health and addiction system. Psychiatric Rehabilitation Journal, 28(4), 378-386.

Oshodi, A., & Rush, G (2011). Recovery from mental illness: Changing the focus of mental health services. Irish Journal of Psychological Medicine, 28(3), 161-164.

Prabhu, R., & Browne, M. O (2007). A recovery-based outreach program in rural Victoria.Australasian Psychiatry,15(2), 120-124.

Resnick, S. G., & Rosenheck, R. A (2008). Integrating peer-provided services: a quasi experimental study of recovery orientation, confidence, and empowerment. [Research Support, Non-U.S. Gov’t]. Psychiatric Services, 59(11), 1307-1314. doi: http://dx.doi.org/10.1176/appi.ps.59.11.1307

Roe D, Hasson-Ohayon I, Salyers MP, Kravetz S (2009). A one year follow-up of illness management and recovery: participants’ accounts of its impact and uniqueness. Psychiatric Rehabilitation Journal, 32(4):285-91

Ridgway, P. & Press, A (2004): Assessing the recovery-commitment of you mental health service: A user’s guide for the developing recovery enhancing environments measure (DREEM). London: Piers Allott & Peter Higginson.

Rychener, M., Salyers, M. P., Labriola, S., & Little, N (2009). Thresholds’ wellness management and recovery implementation. [Review]. American Journal of Psychiatric Rehabilitation,12(2), 172-184. doi: http://dx.doi.org/10.1080/15487760902813186

Salerno, A., Margolies, P., Cleek, A., Pollock, M., Gopalan, G., & Jackson, C (2011). Wellness self-management: An adaptation of the illness management and recovery program in New York state.Psychiatric Services, 62(5), 456-458. doi: http://dx.doi.org/10.1176/appi.ps.62.5.456

Saylers, M.P., Godfrey, J.L., Mueser, K.T. & Labriola, S (2007): Measuring Illness Management Outcomes: A Psychometric Study of Clinician and Consumer Rating Scales for Illness Self Management and Recovery. Community Mental Health Journal 43, 5, p.459-480.

Salyers, M. P., Godfrey, J. L., McGuire, A. B., Gearhart, T., Rollins, A. L., Boyle, C (2009): Implementing the Illness Management and Recovery Program for Consumers With Severe Mental Illness. Community Mental Health Journal, 60, 4, pp. 483-490.

Salyers, M. P., McGuire, A. B., Rollins, A. L., Bond, G. R., Mueser, K. T., Macy, V. R (2010): Integrating Assertive Community Treatment and Illness Management and Recovery for Consumers with Severe Mental Illness

Schrank, B., Bird, V., Tylee, A., Coggins, T., Rashid, T., & Slade, M (2013). Conceptualising and measuring the well-being of people with psychosis: Systematic review and narrative synthesis. Soc Sci Med, 92, 9-21. doi: 10.1016/j.socscimed.2013.05.01

Scott, A., & Wilson, L (2011). Valued identities and deficit identities: Wellness Recovery Action Planning and self-management in mental health. Nurs Inq, 18(1), 40-49. doi: 10.1111/j.1440-1800.2011.00529.x

Slade, M., Bird, V., Le Boutillier, C., Williams, J., McCrone, P., & Leamy, M (2011). REFOCUS Trial: protocol for a cluster randomised controlled trial of a pro-recovery intervention within community based mental health teams. BMC Psychiatry, 11(1), 185.

Smith-Merry, J., Freeman, R., & Sturdy, S (2011). Implementing recovery: an analysis of the key technologies in Scotland. International Journal of Mental Health Systems, 5(1), 11. doi: http://dx.doi.org/10.1186/1752-4458-5-11

Tierney, K. R., & Kane, C. F (2011). Promoting wellness and recovery for persons with serious mental illness: a program evaluation. Archives of Psychiatric Nursing, 25(2), 77-89. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.apnu.2010.07.006

van Gestel-Timmermans, H., Brouwers, E. P., van Assen, M. A., & van Nieuwenhuizen,C (2012). Effects of a peer-run course on recovery from serious mental illness: a randomized controlled trial.Psychiatr Serv, 63(1), 54-60. doi: 10.1176/appi.ps.201000450

Walsh, J., & Boyle, J (2009). Improving acute psychiatric hospital services according to inpatient experiences. A user-led piece of research as a means to empowerment. [ResearchSupport, Non-U.S. Gov’t].Issues in Mental Health Nursing, 30(1), 31-38. doi:http://dx.doi.org/10.1080/01612840802500733

Weeks, G., Slade, M., & Hayward, M (2011). A UK validation of the Stages of Recovery Instrument. [Validation Studies]. International Journal of Social Psychiatry, 57(5), 446-454. doi: http://dx.doi.org/10.1177/0020764010365414

Whitley, R., Gingerich, S., Lutz, W. J., & Mueser, K. T (2009). Implementing the illness management and recovery program in community mental health settings: facilitators and barriers. [Research Support, Non-U.S. Gov’t Research Support, U.S. Gov’t, P.H.S.]. Psychiatric Services, 60(2), 202-209. doi: http://dx.doi.org/10.1176/appi.ps.60.2.202. Community Mental Health Journal, 46, 4, pp. 319-329.

Williams, J., Leamy, M., Bird, V., Harding, C., Larsen, J., Le Boutillier, C, Oades, L. & Slade, M (2012): Measures of the recovery orientation of mental health services: systematic review. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. DOI 10.1007/s00127-012-0484-y

Wolstencroft, K., Oades, L., Caputi, P., & Andresen, R (2010). Development of a Structured interview schedule to assess stage of psychological recovery from enduring mental illness. International Journal of Psychiatry in Clinical Practice, 14(3), 182-189. doi: http://dx.doi.org/10.3109/13651501003668552

 

 

Kunnskapsoppsummeringer fra NAPHA

Mer om

Recovery Brukere med omfattende tjenestebehov Dokumentasjon og evaluering Kunnskapsoversikter Canada Australia England

Les også

Publisert: 02/5/2014

Recoveryorienterte praksiser

Publisert: 02/4/2014

Fleksibel samhandling i Bærum

Publisert: 23/9/2017

Fordeler med FACT

Publisert: 16/5/2014

Recoverymodeller og opplæringsprogram

Publisert: 03/4/2014

Recovery som en personlig prosess

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss