Et samarbeid mellom teater og helse

Et samarbeid mellom teater og helse

Publisert: 22. mai 2015.   Endret: 23. september 2020

Skjønnlitterære tekster om livet med en demenslidelse - formidlet fra teaterscenen til en gruppe pårørende - bidrar til en opplevelse av gjenkjennelse, berørthet og ny erkjennelse.

teatermasker

TEATER: Kan en teaterforestilling bidra til vår forståelse av hvordan det er å leve som pårørende til personer med demens?

TEATER: Kan en teaterforestil...

Hvordan kan teaterscenen benyttes til å formidle kunnskap om det å leve nær personer med demens? Hvordan kan kunstneriske uttrykk bidra til refleksjon, innsikt og ny forståelse?

Pårørendes refleksjoner

Dette var sentrale spørsmål for prosjektet «Lys på mørke steder», et samarbeid mellom Teatret Vårt i Molde og fire forskere fra høgskolene i Molde, Sør-Trøndelag og Volda.

Pårørende ble rekruttert som informanter, og invitert til fire åpne forestillinger i regi av Teatret Vårt i Molde. I etterkant av hver forestilling ble de bedt om å lage et refleksjonsnotat, og det ble også gjennomført fokusgruppeintervjuer med de pårørende.

Litteratur og musikk 

Forestillingene var bygd opp med tekstformidling fra:

  • Romanen Melancholia II av forfatteren Jon Fosse (1999). Romanen handler om Olina som er blitt gammel og glemsk, og hennes møte med sentrale personer i hennes liv.
  • Lyset frå fars ansikt (Sørbø 2010) – et dokumentarisk essay. Forfatteren bruker historien om den siste tiden til sin egen far som utgangspunkt for refleksjoner om død og sorg, og skildrer hvordan filosofi, poesi og musikk får betydning i eget sorgarbeid.
  • Inn i skoddeheimen (Hunderi og Hunderi 2010). Boken består av dikt og malerier. Maleriene er av Inger Anne Hunderi, og viser hennes vei inn i demenssykdommen. Ektemannen Ola Hunderi har skrevet diktene, som en tolkning av maleriene til sin kone. 
  • Det andre blikket (Klyve 2006). Prosa-dikt om egne erfaringer med en mor som ble rammet av demens. Tekstene gir innblikk i sykdomsforløpet, og forfatterens smerte ved opplevelsen av at moren gradvis «forsvinner».

Alle forestillingene ble akkompagnert av musikk tilpasset den enkelte opplesing. Her presenteres en kort gjengivelse av funnene fra notatene og gruppeintervjuene, tematisert med gjenkjennelse, erkjennelse og berørthet. Utsagnene er knyttet til alle forestillingene.

Gjenkjennelse: «Å speile egen virkelighet»

De pårørende erfarte at de kjente seg igjen. En sa: For meg speilet hele bildet livet. Min mor som lita jente med livet foran seg – og nå… Det ble mange tårer, men på en positiv måte – fordi jeg oppfatter det som en del av egen bearbeiding.

For denne pårørende satte forestillingen morens liv inn i en historisk kontekst, på en slik måte at det skapte et følelsesmessig nærvær. Hun henviste her til berøringspunkt i Klyves dikt som skapte en form for gjenkjennelse.

Flere pårørende kom inn på betydningen av å hjelpe, og at det kan være utfordringer knyttet til dette. De er redd for å tråkke på det de syke føler, og sier det er lett å overkjøre dem.

Erkjennelse: Å ta erfaringene innover seg på en ny måte

Funnene viser at det er en sammenheng mellom kunstuttrykkene og bevisstgjøring. Tidligere erfaringer og ny erfaring gjennom kunstuttrykket skaper ny forståelse. En sa at å gå fra musikken og diktene og til minnene om det som har skjedd, er en bevisstgjøring - jeg tok det innover meg på en ny måte.

De pårørende drøftet hvilken betydning en slik formidling har. De mente det gir dem noe nytt: Du finner det ikke i bøker på en måte som gjør at du får nye tanker. Gjennom å være med i studien fikk pårørende nye tanker som var til hjelp når de var sammen med mor, far eller ektefelle, samtidig som det underbygget betydningen av respekten for andre som lever i vanskelige pårørende forhold.

I en av forestillingene var sorg og bearbeidelse av sorg et sentralt tema. En sa: Jeg gjorde det om til mitt..  Forfatterne mener at det denne og flere scener synliggjør kan sees som et vendepunkt for gruppen. De får en ny forståelse for egne erfaringer.

Berørthet: Å finne gjenklang i egne følelser

Den irske forfatteren og nobelprisvinneren Samuel Beckett skal ha uttalt at det viktigste med teater er å få mennesker til å le og gråte. Beckett gir her uttrykk for en tro på teaterets mulighet til å berøre mennesker.

En av de pårørende sa at forestillingen var som et ekko fra mine egne følelser, de skapte både glede og sorg, både for det som har vært og det som kommer. Noen sa at det som ble presentert var en åpenbaring, mens en tilhører uttalte at å oppleve at andre har det likedan, og setter ord på det – gjør at en blir styrket i jobben en gjør.

Informantene uttrykte at det er ”tungt” å være pårørende, og at de gjennom forestillingene fant en slags gjenklang for sine egne følelser. De brukte ord som trøst, håp og melankoli. En sa: Det var en slags trøst for meg,……  og videre at det ble formidlet et slags håp om at man skal klare å stå løpet ut.

De snakket om berørthet på mange måter, og en gjorde det på denne måten: Det å sitte der ble en del av egen bearbeidelse. I hverdagen er det tungt og trist… og at den forestillingen grep slik at den på en måte gikk litt inn i det igjen og berørte følelsene veldig sterkt.

Flere av de pårørende sa at det traff meg.. Det som traff utløste også følelsesuttrykk som tårer og ”en klump” inne i en. Det å få satt ord på egne erfaringer ble opplevd som sterkt.

Les også om prosjektet på Teatret Vårt.

Her finner du abstactet til artikkelen ”Brightness in dark places”.

For nærmere info, ta kontakt med wigdis.sather@hist.no

Forskning ved NTNU i Trondheim
  • Denne artikkelen er skrevet av Wigdis Helen Sæter ved NTNU i Trondheim og NAPHA.
  • Master- og videreutdanningen i psykisk helsearbeid ved NTNU driver egen forskning.
  • Blant forskningsområdene er Psykisk helsearbeid i lokale og globale hverdagskulturer. Forskningen fokuserer på psykisk helse som kulturspesifikt fenomen, lokalt og globalt.
  • Andre sentrale tema er selvmord og selvmordsforebygging i Norge og Afrika, samt psykisk helse og kunst som uttrykksformer.

Plakat fra forestillingene i 2011, ved Teatret Vårt i Molde.

Mer om

Pårørende Kunst og kultur Vitenskapelige artikler Psykisk helsearbeid - ntnu

Les også

Publisert: 11/3/2015

Å være inne samtidig - nøkkelen til god samhandling

Publisert: 18/3/2015

Holdninger til selvmord blant fagpersoner i Uganda

Publisert: 04/5/2015

Sosiale relasjoner i miljøterapihverdagen

Publisert: 08/6/2015

Er alle som tar sitt liv psykisk syke?

Publisert: 12/6/2015

Hva er meningen? Selvmordsatferd som kommunikasjon

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss

Publisert: 21/11/2024
Praksiseksempel

Fra fragmentert til helstøpt psykisk helse- og rustilbud i Frogner bydel

– Ta med medarbeidere og brukerrepresentanter og spør hva som kan gjøres annerledes. Ikke vær redd for å utfordre dagens praksis!