Skjønnlitterære tekster om livet med en demenslidelse - formidlet fra teaterscenen til en gruppe pårørende - bidrar til en opplevelse av gjenkjennelse, berørthet og ny erkjennelse.
TEATER: Kan en teaterforestilling bidra til vår forståelse av hvordan det er å leve som pårørende til personer med demens?
TEATER: Kan en teaterforestilling bidra til vår forståelse av hvordan det er å leve som pårørende til personer med demens?
Plakat fra forestillingene i 2011, ved Teatret Vårt i Molde.
Hvordan kan teaterscenen benyttes til å formidle kunnskap om det å leve nær personer med demens? Hvordan kan kunstneriske uttrykk bidra til refleksjon, innsikt og ny forståelse?
Dette var sentrale spørsmål for prosjektet «Lys på mørke steder», et samarbeid mellom Teatret Vårt i Molde og fire forskere fra høgskolene i Molde, Sør-Trøndelag og Volda.
Pårørende ble rekruttert som informanter, og invitert til fire åpne forestillinger i regi av Teatret Vårt i Molde. I etterkant av hver forestilling ble de bedt om å lage et refleksjonsnotat, og det ble også gjennomført fokusgruppeintervjuer med de pårørende.
Forestillingene var bygd opp med tekstformidling fra:
Alle forestillingene ble akkompagnert av musikk tilpasset den enkelte opplesing. Her presenteres en kort gjengivelse av funnene fra notatene og gruppeintervjuene, tematisert med gjenkjennelse, erkjennelse og berørthet. Utsagnene er knyttet til alle forestillingene.
De pårørende erfarte at de kjente seg igjen. En sa: For meg speilet hele bildet livet. Min mor som lita jente med livet foran seg – og nå… Det ble mange tårer, men på en positiv måte – fordi jeg oppfatter det som en del av egen bearbeiding.
For denne pårørende satte forestillingen morens liv inn i en historisk kontekst, på en slik måte at det skapte et følelsesmessig nærvær. Hun henviste her til berøringspunkt i Klyves dikt som skapte en form for gjenkjennelse.
Flere pårørende kom inn på betydningen av å hjelpe, og at det kan være utfordringer knyttet til dette. De er redd for å tråkke på det de syke føler, og sier det er lett å overkjøre dem.
Funnene viser at det er en sammenheng mellom kunstuttrykkene og bevisstgjøring. Tidligere erfaringer og ny erfaring gjennom kunstuttrykket skaper ny forståelse. En sa at å gå fra musikken og diktene og til minnene om det som har skjedd, er en bevisstgjøring - jeg tok det innover meg på en ny måte.
De pårørende drøftet hvilken betydning en slik formidling har. De mente det gir dem noe nytt: Du finner det ikke i bøker på en måte som gjør at du får nye tanker. Gjennom å være med i studien fikk pårørende nye tanker som var til hjelp når de var sammen med mor, far eller ektefelle, samtidig som det underbygget betydningen av respekten for andre som lever i vanskelige pårørende forhold.
I en av forestillingene var sorg og bearbeidelse av sorg et sentralt tema. En sa: Jeg gjorde det om til mitt.. Forfatterne mener at det denne og flere scener synliggjør kan sees som et vendepunkt for gruppen. De får en ny forståelse for egne erfaringer.
Den irske forfatteren og nobelprisvinneren Samuel Beckett skal ha uttalt at det viktigste med teater er å få mennesker til å le og gråte. Beckett gir her uttrykk for en tro på teaterets mulighet til å berøre mennesker.
En av de pårørende sa at forestillingen var som et ekko fra mine egne følelser, de skapte både glede og sorg, både for det som har vært og det som kommer. Noen sa at det som ble presentert var en åpenbaring, mens en tilhører uttalte at å oppleve at andre har det likedan, og setter ord på det – gjør at en blir styrket i jobben en gjør.
Informantene uttrykte at det er ”tungt” å være pårørende, og at de gjennom forestillingene fant en slags gjenklang for sine egne følelser. De brukte ord som trøst, håp og melankoli. En sa: Det var en slags trøst for meg,…… og videre at det ble formidlet et slags håp om at man skal klare å stå løpet ut.
De snakket om berørthet på mange måter, og en gjorde det på denne måten: Det å sitte der ble en del av egen bearbeidelse. I hverdagen er det tungt og trist… og at den forestillingen grep slik at den på en måte gikk litt inn i det igjen og berørte følelsene veldig sterkt.
Flere av de pårørende sa at det traff meg.. Det som traff utløste også følelsesuttrykk som tårer og ”en klump” inne i en. Det å få satt ord på egne erfaringer ble opplevd som sterkt.
Les også om prosjektet på Teatret Vårt.
Her finner du abstactet til artikkelen ”Brightness in dark places”.
For nærmere info, ta kontakt med wigdis.sather@hist.no
Plakat fra forestillingene i 2011, ved Teatret Vårt i Molde.
– Vi må begynne å måle livskvalitet og utvikle tjenester basert på hva pasienten faktisk opplever utbytte av.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
– Ta med medarbeidere og brukerrepresentanter og spør hva som kan gjøres annerledes. Ikke vær redd for å utfordre dagens praksis!
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?