Veiledning kan styrke studentenes personlige vekst, og bidra til at man utdanner mer bevisste og trygge fagfolk innen psykisk helsearbeid. Men formen man velger kan være avgjørende.
VEILEDING: Kan være frigjørende og skape personlig vekst (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
VEILEDING: Kan være frigjørende og skape personlig vekst (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)
I artikkelen "Reflekterende prosesser i studentveiledning" (Harr, Eide og Lindseth, 2012) viser forfatterne til erfaringer fra Videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Nordland. Der har man utviklet en praksisveiledning som bygger på prinsippene for reflekterende prosesser, slik Tom Andersen og hans medarbeidere har utviklet dem.
Forfatterne mener at oppgaven ved utdanningsstedene igjen må bli å utvikle den enkelte students praktiske kunnskap, noe som forutsetter personlig dannelse og allmenndannelse.
Det blir viktig å høre hva som sies, framfor hurtig å vite hva som menes - slik at meningen får fremtre i en dialogisk prosess.
Den åpne samtalen og reflekterende prosesser kan gi muligheter for personlig vekst hos den enkelte. Denne muligheten kan ikke sikres utelukkende gjennom retningslinjer, rutiner og fagplaner, men forutsetter en varhet og en handlingsberedskap hos hjelperen, som ikke nødvendigvis er verken til stede eller synlig fra starten av. Veiledningen - og måten den foregår på - får da en avgjørende betydning.
Forfatterne har erfart at denne tilnærmingen er både konkret og praktisk når de arbeider med studentenes læring og dannelse. Dette skjer blant annet i form av personlig og faglig veiledning i to år under studiet. På denne måten får studentene øvd opp sin relasjonskompetanse, og blir tryggere profesjonsutøvere - noe som igjen er fremmende for brukerperspektivet.
Når profesjonsutøvere blir både personlig og faglig tryggere på sin praktiske yrkesutøvelse, blir de samtidig dyktigere til å la brukerne få større handlingsrom og ansvar for egne valg, beslutninger og eget liv.
Studentene evaluerer seg selv ved slutten av studiet. De framhever da en opplevelse av å føle seg mer kompetente og trygge i rollen som hjelpere. De erfarer samtidig at hjelpen de gir har større effekt, når brukerne deltar aktivt i egen livsprosess. Dette styrker igjen deres yrkesidentitet og opplevelsen av å være dugelige fagfolk.
Forfatterne advarer mot produksjonstenkningen som for tiden dominerer i høyere utdanning og i helsevesenet. De frykter at det ikke blir rom for dialogiske prosesser, og at betydningen av møtet og dialogen i for liten grad blir vektlagt i psykisk helsearbeid.
De uttrykker også den samme bekymringen når det gjelder samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47, 2009). Forfatterne mener at reformen i for liten grad har vektlagt slike prosesser, og snarere handler om at hjelpetiltakene skal gå på skinner som følge av gjennomtenkt planlegging og «samhandling».
De mener at det er på høy tid at virksomheten i høyere utdanning og i helsevesenet frigjør seg fra den dominerende produksjonstenkningen, og heller baserer seg på relasjonsetikk og dannelse. Oppgaven må igjen bli å utvikle den enkeltes praktiske kunnskap, noe som forutsetter personlig dannelse og allmenndannelse.
Artikkelen er spennende og lærerik, blant annet fordi den handler om filosofiske tilnærminger og andre måter å forstå relasjoner og dialogiske prosesser på innen psykisk helsearbeid.
Kilde:
Harr, M.E., Eide, E.M. og Lindseth, A. (2012) Reflekterende prosesser i studentveiledning - Erfaringer fra Videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Nordland. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, Vol. 9, Nr. 2
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?