Tema: Individuell jobbstøtte (IPS)

Individuell jobbstøtte (IPS)

Publisert: 23. september 2015.   Endret: 03. desember 2024

Målet med tjenesten Individuell jobbstøtte (IPS) er å hjelpe personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og personer med rusmiddelproblemer, som ønsker å delta i arbeidslivet, ut i ordinært, lønnet arbeid. Metodikken bygger på et forpliktende samarbeid mellom helsetjenestene og NAV. Arbeidsdeltakelse integreres som en del av behandlingen.

I animasjonsfilmen over ser du hvordan IPS virker, gjennom historien til Simon.

Med IPS søker vi også å ivareta artikkel 23 i FNs menneskerettigheter, som peker på at alle har rett til arbeid. 

Evidensbasert metode

Individuell jobbstøtte (Individual Placement and Support - IPS) er en evidensbasert metode. Metoden tar utgangspunkt i tanken om at alle i kan fungere, trives og ha en helseeffekt av å delta i ordinært lønnet arbeidsliv - om de får den rette jobben og arbeidsmiljøet, og med den rette typen støtte.

Arbeidsrettet oppfølging fra en jobbspesialist betraktes som en integrert del av behandling  i helse- og omsorgstjenesten (Drake, Bond, & Becker, 2012).

Åtte grunnleggende prinsipper

IPS tilbys i tråd med åtte grunnleggende prinsipper:

  • Alle som ønsker å jobbe, er kvalifisert for IPS (ingen ekskluderes)
  • Målet er ordinært, lønnet arbeid
  • IPS-tjenester er integrert med psykiske helsetjenester
  • Det gis tilpasset ytelses- og stønadsveiledning
  • Jobbsøkingen starter kort tid etter at en deltaker har uttrykt interesse for å jobb
  • Jobbspesialister bygger relasjoner til arbeidsgivere basert på deltakers ønsker
  • Individuelt tilpasset jobbstøtte har ingen tidsbegrensning
  • Deltakerens preferanser respekteres

IPS er dessuten recovery-orientert og brukermedvirkning er sentralt. Det innebærer blant annet å ta utgangspunkt i personens eget ønske om å komme i jobb og lytte til ønsker for oppfølgingen.

En historie om IPS

Klikk på bildet under, og scroll deg gjennom en historie om IPS:

Dame som syr

 

IPS i Norge

Du finner tilbudet på de fleste større steder i alle landets fylker. Det varierer hvor IPS-tjenesten er organisert lokalt. De fleste IPS-tjenestene er knyttet til psykisk helse og rus-behandling i kommunen, distriktspsykiatriske sentre (DPS), BUP, eller Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) / Avdeling for rus- og avhengighet (ARA)

Virker IPS?

En forskningsbasert effektevaluering utført i Norge viser at 10 prosent flere med alvorlige og moderate lidelser kommer ut i jobb med IPS enn med tradisjonell oppfølging. I tillegg rapporterer IPS-gruppen bedre livskvalitet, mindre symptomer og bedre funksjon enn kontrollgruppa, som fikk blant annet Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Arbeid med bistand (AP).

De norske funnene støttes av en studie fra Sverige, hvor IPS-deltakerne fikk seg ordinært arbeid fem ganger raskere sammenlignet med tradisjonell arbeidsrehabilitering (Begerholm, Areberg, Hofgren, Sandlund og Rinaldi, 2015).

En systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet, som inkluderte 38 studier viser at IPS trolig gir dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med andre tiltak. Positiv effekt ses også på tid i arbeid, inntekt og kostnadseffektivitet. I motsetning til den norske effektevalueringen viser oversikten at IPS muligens har liten påvirkning på livskvalitet, psykiske symptomer og behovet for innleggelse.

fra Oslo Met forteller om fornøyde brukere, men noen implementeringsbarrierer. Man ser at det er mer tidkrevende enn først antatt å jobbe med unge mennesker med sammensatte problemer. 

Proba-studien )lenke m/tittel på studie) tar blant annet for seg jobbspesialistrollen. 

Regjeringens inkluderingsdugnad 2018

Se psykologspesialist Beate Brinchmann fortelle om IPS i innlegget «Sykt god til å jobbe», under oppstartskonferansen for inkluderingsdugnaden i 2018 (ca 2:20 min ut i sendingen):

 

Evaluering og fidelity

Det er godt dokumentert at IPS virker best om tjenesten er tro mot modellen. Det betyr at den oppfyller bestemte kriterier, definert i IPS-fidelityskalaen. (Lenke)  

Fidelityevalueringer er et viktig verktøy for IPS-tjenestene. Målet er å kartlegge hvor godt man jobber med IPS, hvor godt tjenesten er integrert i helsetjenesten og NAV. Det sikrer også at deltakerne får nettopp det evidensbaserte tilbudet IPS er. 

Selve evalueringsprosessen er også nyttig. Den gir overblikk over organisaseringen, og man får god forståelse for intensjonen med IPS. 

Den enkelte IPS-tjenesten lokalt gjennomfører evalueringer i tråd med IPS fidelityskala (Supperoted Emloyment Fidelity Review MAnual, Dartmouth Psychiatric Research Center). Dette innebærer årlig evaluering eller hyppigere. 

Evalueringer skal gjennomføres som egenevaluering, for å ivareta hensyn til personvern, økonomi, samt øke læringsutbytte i organisasjonen. Egenevalueringer skal gjennomføres med støtte fra en eller flere personer med god kunnskap om fidelityskalaen. Støttefunksjonen hjelper IPS-tjenesten å gjennomføre egenevalueringe og sikre metodisk tilnærming og gode vurderinger i henhold til IPS fidelityskala. 

Kurs og  opplæring i IPS

Arbeids- og velferdsdirektoratet har ansvaret for satsingen på IPS, kompetansen og kvaliteten. De tilbyr blant annet e-læring som retter seg mot ulike roller innenfor IPS. Opplæring gjennomføres lokalt ved det enkelte IPS-tilbudet, regionalt i samarbeid med kompetansemiljøene, og/eller benyttes som verktøy for fagutvikling i teamene og knyttes opp mot en lokal opplæringsplan.

Eksempler:

IPS jobbspesialist: https://elearning.easygenerator.com/5594d537-b99a-4b22-bef6-10b2a8992a2b/

IPS metodeveileder: https://elearning.easygenerator.com/bbc27a9a-8e94-4b17-b0a0-607199c2e045/

 

Kompetansemiljøer IPS

I alle fylker er det etablert solide kompetansemiljøer med rådgivere og fylkeskontakter. Disse skal sørge for utvikling og kvalitet i IPS-tjenestene i sine regioner.

Kompetansemiljøene har særlig vekt på kompetanseutvikling og opplæring. De gjennomfører og kvalitetssikrer evaluering av IPS-tjenestene. De jobber også med forankring i ledelse, både i NAV og helsetjenesten. 

De bidrar også til fag- og tjenesteutvikling på nasjonalt nivå, sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. 

Hva gjør en regional IPS-rådgiver

De regionale IPS-rådgiverne jobber på heltid med både eksisterende og nye IPS-team. De gir både grundigere veiledning, samtaler og oppfølging av tjenestene i sin region. Eksempler kan være hjelp til å styrke samarbeidet mellom NAV og helsetjenestene.

Det kan være tjenester som er nysgjerrige på om IPS kan være noe for dem, og som trenger veiledning rundt dette. Et annet eksempel er ledere som trenger råd om god organisering av IPS-tjenesten.

Kontaktpersoner

IPS i Arbeids- og Velferdsdirektoratet

Kine Nan Lium, kine.nan.lium@nav.no, 911 40 564

IPS i Helsedirektoratet

Karoline Fjeldstad, karoline.fjeldstad@helsedir.no, 970 34 586

IPS i NAPHA

Chris Branem, chris.branem@samforsk.no, 954 78 966

Kjetil Orrem, kjetil.orrem@napha.no, 977 44 088

Relevante nettsider

NAV.no/ips - nettside rettet til befolkningen

IPS Works – nettside knyttet til det opprinnelige forskningsmiljøet for IPS i USA, med blant annet informasjon om IPS, verktøy, on-line kurs, forskning og nyheter.

NAPHAs rolle

NAPHAs rolle
NAPHA samarbeider med direktoratene om kunnskapsformidling og videreutvikling av individuell jobbstøtte i Norge. Derfor har vi nå laget en egen temaside om IPS, der vi samler kunnskap om individuell jobbstøtte. Her vil du finne blant annet reportasjer, forskningsartikler og informasjon om andre som jobber med IPS i Norge. Vi ønsker å være en kilde til kunnskap og inspirasjon. Dersom du har tips og innspill, ta gjerne kontakt med oss!

 

 

Fagstoff om: Individuell jobbstøtte (IPS)
  • Sist publiserte (98)
  • Nyheter (74)
  • Praksiseksempler (12)
  • Vitenskapelige artikler (3)
  • Brukererfaringer (1)
  • Foredrag (1)
  • Multimedia (1)
  • Webinar (1)