Tro flytter fjell for sykmeldte

Tro flytter fjell for sykmeldte

Forskning / Publisert: 25. mai 2016.   Endret: 02. september 2020

Hvis man sliter med psykiske plager, har tro, håp og egne forventninger om å komme tilbake i jobb stor betydning for hvorvidt man er sykemeldt eller ufør seks måneder senere.

Tro kan flytte fjell

FOREDRAG MED FUNN FRA DOKTORGRADSPROSJEKT: Forventninger om fremtidig arbeidsdeltakelse er viktig for personer med symptomer på angst og depresjon, som er eller står i fare for å bli sykmeldt. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

FOREDRAG MED FUNN FRA DOKTORG...

Camilla Løvvik, ved universitetet i Bergen/Uni Research Helse, holdt sammen med Marit Hannisdal fra Diakonhjemmet sykehuset foredrag som hadde fokus på arbeid og økt aktivitet, på NAPHAs nasjonale nettverkssamling for ansatte i Rask psykisk helsehjelp, og psykologer i kommunene og deres ledere den 18.November, 2015.

Egne forventningers betydning for sykefravær

Løvviks foredrag handlet om egne forventningers betydning i forhold til sykefravær, og bygger på funn fra hennes doktoravhandling  "Common mental disorders and work participation – the role of return to work expectations". Løvvik er tilknyttet forskningsgruppen Stress, helse og rehabilitering i Uni Research Helse. 

Om man etter sykmelding kommer tilbake til jobb, eller går ut i mer langvarig fravær, påvirkes av ulike faktorer. Forventninger om fremtidig arbeidsdeltakelse er viktig for personer med symptomer på angst og depresjon, som er eller står i fare for å bli sykmeldt.

Kjente barrierer

Løvvik trakk fram noen kjente barrierer for å komme tilbake i jobb:

  • Helserelaterte, personlige og eksterne faktorer
  • Stress, rygg-/nakkesmerter, mental helsestatus
  • Kjønn, utdanning, negative forventninger, sosioøkonomisk status, sykefraværshistorie
  • Jobb-relatert

Videre snakket hun om samspillet mellom medisinske, psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer. Å gå fra arbeid til sykmelding, og så skulle komme tilbake igjen, er en kompleks atferd. Det krever komplekse handlinger med mange aktører som lege, NAV og arbeidsplass involvert.

Viktige funn

Funnene viste en sammenheng mellom sykdomsforståelse og forventninger om å være i jobb. Dette gjaldt særlig konsekvensene av å forestille seg at den psykiske lidelsen ville påvirke mange områder i livet og få mange og negative utfall.

Slike tanker og følelser kan bety mer enn sykdomssymptomene for arbeidsdeltagelse. Løviks resultater viser at denne typen forventninger kan forutsi om du er i arbeid et halvt år senere eller ikke. Derfor er det viktig at både bedriftshelsetjeneste, fastleger og andre aktuelle behandlingstilbud adresserer disse forventningene.

Senter for jobbmestring

Camilla Løvvik og medforfattere har undersøkt om forventninger om fremtidig arbeidsdeltakelse sammen med sykdomsforståelse kan si noe om hvorvidt en senere blir mottaker av stønader i form av sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Undersøkelsen er gjort blant personer med vanlige psykiske plager. En tredjedel av deltakerne sto i fare for å bli sykmeldt, en tredjedel var sykmeldt og den siste tredjedelen var på langvarig stønad.

Datagrunnlaget i Løvviks avhandling er hentet fra prosjektet «Effektevaluering av Senter for jobbmestring», som du kan lese mer om i artikkelen Kognitiv terapi og individuell jobbstøtte har god effekt på langtidssykefravær.

Myter om psykisk helse og arbeid

Løvvik fortalte at forventningene forutsier yrkesdeltakelse bedre enn nivåer av angst og depresjon. Videre påpekte hun at forventninger hadde sammenheng med hvordan man tenker om sine psykiske plager. Hun viste også til at mobbing i arbeidslivet i seg selv er en viktig faktor som øker risikoen for sykefravær og uførhet senere.

At det å være usikker på fremtidig arbeidsdeltakelse skulle ha så mye og si for om personene var i jobb eller ei etter et halvt år, mente Løvvik kunne ha flere årsaker, og kanskje noe kunne bunne i en myte om at arbeid ikke er bra for personer med psykiske plager. Det er helt motsatt. Arbeid er bra for psykisk helse. Man trenger ikke være frisk for å jobbe, viser effektevalueringen av Senter for jobbmestring.

Fokus på forventninger!

Undersøkelsen viser med andre ord at personer med positive forventninger om fremtidig yrkesdeltakelse har større sannsynlighet for å være i jobb etter et halvt år.

Forventninger om fremtidig arbeidsdeltakelse bør derfor tema i bedriftshelsetjenestens arbeid, mente Løvvik. Fastleger bør undersøke det i forbindelse med sykmelding av personer med psykiske plager. Tiltak som har arbeidsdeltakelse som målsetting kan også med fordel sette fokus på personens forventninger.

Forventninger skapes

Løvvik snakket om at forventninger skapes av erfaringer og de mulighetene vi ser. Både arbeidsgivere, ledere, fastleger og bedriftshelsetjeneste bør gripe tak i dette sammen med personen som har psykiske plager. 

Dette vet vi at virker:

Camilla Løvvik trakk fram disse faktorene som virksomme:

  • Intervenere tidlig
  • Først og fremst jobb i fokus
  • Integrert behandling og arbeidsrehabilitering
  • Kognitiv adferdsterapi med jobbfokus

Hun avsluttet med denne oppfordringen om å: Endre tankesett rundt tema psykisk helse og arbeidsliv – «jobb er god medisin»

Fordommer må møtes med kunnskap

I løpet av de siste tiåra har det skjedd store strukturelle forandringer innen psykisk helsearbeid i Norge. Det har vært en prosess i retning av økt åpenhet og kunnskap, for å bedre behandlingstilbudene. Videre er det lagt vekt på å fremme inkludering i samfunnet, minske stigma og marginaliseringsprosesser, samt øke autonomi og makt blant personer med psykiske helseproblemer. Forandringen har medført positive endringer for mange brukere. Til tross for dette er samfunnets stereotypier og fordommer, samt gammeldagse holdninger i hjelpeapparatet også delvise årsaksforklaringer som bidrar til passivitet og hjelpeløshet fremdeles.

Om mennesker med psykisk sykdom ikke selv tror at de kan bidra i arbeidslivet, blir det lett en sannhet, både for personen selv og for potensielle arbeidsgivere.

Kilder:

 

CAMILLA LØVVIK, forsker ved Uni Research Helse holdt foredrag sammen med Marit Hannisdal fra Diakonhjemmet sykehus.
Rask psykisk helsehjelp
  • Lavterskeltilbud i kommunene basert på veiledet selvhjelp og kognitiv terapi, til personer over 16 år med lettere til moderat angst og depresjon.
  • 23 kommuner har mottatt tilskudd fra Helsedirektoratet for å etablere tilbudet.
  • Tilbudet er gratis, og skal gi direkte hjelp, uten at man trenger henvisning fra lege
  • Skal drives av tverrfaglige team.
  • Samhandling med fastleger, spesialisthelsetjenesten og øvrige kommunale tjenester står sentralt. 
  • Les mer om Rask psykisk helsehjelp NAPHAs temaside.
Senter for jobbmestring
Self-efficacy

“The belief in one’s abilities to organize and execute the courses of actions required to produce given attainments”

Bandura, 1997

Mer om

Rask psykisk helsehjelp Arbeid og psykisk helse Helsefremming og forebygging Forskningsrapporter Foredrag Doktorgradsavhandlinger Vitenskapelige artikler Folkehelse

Les også

Publisert: 25/5/2016
Spill av video

Kognitiv terapi og individuell jobbstøtte har god effekt på langtidssykefravær

Publisert: 22/10/2013

Fem veier til økt velvære

Publisert: 26/6/2014

Nasjonal nettverkssamling for «Rask Psykisk Helsehjelp» 2014

Publisert: 22/2/2011

Psykisk helse blant studenter - SHoT 2010

Publisert: 01/11/2013

Unges fortellinger om å stå på utsiden av skole og arbeidsliv

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss