Hvis man sliter med psykiske plager, har tro, håp og egne forventninger om å komme tilbake i jobb stor betydning for hvorvidt man er sykemeldt eller ufør seks måneder senere.
FOREDRAG MED FUNN FRA DOKTORGRADSPROSJEKT: Forventninger om fremtidig arbeidsdeltakelse er viktig for personer med symptomer på angst og depresjon, som er eller står i fare for å bli sykmeldt. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
FOREDRAG MED FUNN FRA DOKTORGRADSPROSJEKT: Forventninger om fremtidig arbeidsdeltakelse er viktig for personer med symptomer på angst og depresjon, som er eller står i fare for å bli sykmeldt. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
“The belief in one’s abilities to organize and execute the courses of actions required to produce given attainments”
Bandura, 1997
Camilla Løvvik, ved universitetet i Bergen/Uni Research Helse, holdt sammen med Marit Hannisdal fra Diakonhjemmet sykehuset foredrag som hadde fokus på arbeid og økt aktivitet, på NAPHAs nasjonale nettverkssamling for ansatte i Rask psykisk helsehjelp, og psykologer i kommunene og deres ledere den 18.November, 2015.
Løvviks foredrag handlet om egne forventningers betydning i forhold til sykefravær, og bygger på funn fra hennes doktoravhandling "Common mental disorders and work participation – the role of return to work expectations". Løvvik er tilknyttet forskningsgruppen Stress, helse og rehabilitering i Uni Research Helse.
Om man etter sykmelding kommer tilbake til jobb, eller går ut i mer langvarig fravær, påvirkes av ulike faktorer. Forventninger om fremtidig arbeidsdeltakelse er viktig for personer med symptomer på angst og depresjon, som er eller står i fare for å bli sykmeldt.
Løvvik trakk fram noen kjente barrierer for å komme tilbake i jobb:
Videre snakket hun om samspillet mellom medisinske, psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer. Å gå fra arbeid til sykmelding, og så skulle komme tilbake igjen, er en kompleks atferd. Det krever komplekse handlinger med mange aktører som lege, NAV og arbeidsplass involvert.
Funnene viste en sammenheng mellom sykdomsforståelse og forventninger om å være i jobb. Dette gjaldt særlig konsekvensene av å forestille seg at den psykiske lidelsen ville påvirke mange områder i livet og få mange og negative utfall.
Slike tanker og følelser kan bety mer enn sykdomssymptomene for arbeidsdeltagelse. Løviks resultater viser at denne typen forventninger kan forutsi om du er i arbeid et halvt år senere eller ikke. Derfor er det viktig at både bedriftshelsetjeneste, fastleger og andre aktuelle behandlingstilbud adresserer disse forventningene.
Camilla Løvvik og medforfattere har undersøkt om forventninger om fremtidig arbeidsdeltakelse sammen med sykdomsforståelse kan si noe om hvorvidt en senere blir mottaker av stønader i form av sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Undersøkelsen er gjort blant personer med vanlige psykiske plager. En tredjedel av deltakerne sto i fare for å bli sykmeldt, en tredjedel var sykmeldt og den siste tredjedelen var på langvarig stønad.
Datagrunnlaget i Løvviks avhandling er hentet fra prosjektet «Effektevaluering av Senter for jobbmestring», som du kan lese mer om i artikkelen Kognitiv terapi og individuell jobbstøtte har god effekt på langtidssykefravær.
Løvvik fortalte at forventningene forutsier yrkesdeltakelse bedre enn nivåer av angst og depresjon. Videre påpekte hun at forventninger hadde sammenheng med hvordan man tenker om sine psykiske plager. Hun viste også til at mobbing i arbeidslivet i seg selv er en viktig faktor som øker risikoen for sykefravær og uførhet senere.
At det å være usikker på fremtidig arbeidsdeltakelse skulle ha så mye og si for om personene var i jobb eller ei etter et halvt år, mente Løvvik kunne ha flere årsaker, og kanskje noe kunne bunne i en myte om at arbeid ikke er bra for personer med psykiske plager. Det er helt motsatt. Arbeid er bra for psykisk helse. Man trenger ikke være frisk for å jobbe, viser effektevalueringen av Senter for jobbmestring.
Undersøkelsen viser med andre ord at personer med positive forventninger om fremtidig yrkesdeltakelse har større sannsynlighet for å være i jobb etter et halvt år.
Forventninger om fremtidig arbeidsdeltakelse bør derfor tema i bedriftshelsetjenestens arbeid, mente Løvvik. Fastleger bør undersøke det i forbindelse med sykmelding av personer med psykiske plager. Tiltak som har arbeidsdeltakelse som målsetting kan også med fordel sette fokus på personens forventninger.
Løvvik snakket om at forventninger skapes av erfaringer og de mulighetene vi ser. Både arbeidsgivere, ledere, fastleger og bedriftshelsetjeneste bør gripe tak i dette sammen med personen som har psykiske plager.
Camilla Løvvik trakk fram disse faktorene som virksomme:
Hun avsluttet med denne oppfordringen om å: Endre tankesett rundt tema psykisk helse og arbeidsliv – «jobb er god medisin»
I løpet av de siste tiåra har det skjedd store strukturelle forandringer innen psykisk helsearbeid i Norge. Det har vært en prosess i retning av økt åpenhet og kunnskap, for å bedre behandlingstilbudene. Videre er det lagt vekt på å fremme inkludering i samfunnet, minske stigma og marginaliseringsprosesser, samt øke autonomi og makt blant personer med psykiske helseproblemer. Forandringen har medført positive endringer for mange brukere. Til tross for dette er samfunnets stereotypier og fordommer, samt gammeldagse holdninger i hjelpeapparatet også delvise årsaksforklaringer som bidrar til passivitet og hjelpeløshet fremdeles.
Om mennesker med psykisk sykdom ikke selv tror at de kan bidra i arbeidslivet, blir det lett en sannhet, både for personen selv og for potensielle arbeidsgivere.
Kilder:
“The belief in one’s abilities to organize and execute the courses of actions required to produce given attainments”
Bandura, 1997
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?