Endret: 25. april 2017
Lene Eikelia

VIL UTVIDE: Lene Eikelia håper Kjøkkenpraten kan bli et tilbud flere steder i landet enn på Sørlandet. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.

Ut av sosial angst med kjøkkenprat

Ut av sosial angst med kjøkkenprat

Recoverytiltaket Kjøkkenpraten har hjulpet Lene Eikelia og flere andre ut av sosial angst, isolasjon og andre utfordringer, viser ny brukerstyrt studie.

-Jeg ble møtt av mennesker som så etter det jeg var god til, og som selv kunne fortelle om hvordan de møtte sine utfordringer i livet. Til da hadde jeg bare sett på meg selv som en som hadde fullt av problemer, sier Eikelia.

-Turte ikke ta ut posten

Etter flere traumatiske opplevelser i livet, rusmisbruk, innleggelse i psykisk helsevern og medisinering kom hun i 2005 inn i det da helt ferske tiltaket Kjøkkenpraten i Kristiansand.

-Det var en sykepleier som anbefalte meg dette, og det ble et vendepunkt for meg. Det å være i en gruppe med mennesker med samme utfordringer ga meg en stor trygghet til å ta tak i egne utfordringer. Før det turte jeg ikke å gå ut og hente posten, sier Eikelia, som selv har vært medforsker og intervjuet andre brukere av Kjøkkenpraten.

-Opplevdes likeverdig

Prosjektleder for kjøkkenpraten, Anne Marie Løland Jensen, forteller at ideen kom fra erfaringer innen institusjonspsykiatrien, der pasienter var sammen med kjøkkenpersonalet til en kopp kaffe og prat.

-Etter sykehusoppholdet hevdet noen pasienter at disse samtalene var det som reddet dem. Det som foregikk der opplevdes som likeverdig, og mer helsefremmende enn for eksempel samtaler med psykiateren, sier Løland Jensen.

-Kler av seg formelle roller

Både Arendal, Søgne, Kristiansand og Lindesnes har dette tilbudet, der brukere, fagfolk og andre møtes til en likeverdig prat om livet og ulike utfordringer de møter. Samtalene har vanligvis to ledere, som er personer med brukererfaring. Det velges et tema som først diskuteres løst. Deretter et felles måltid, før hver deltaker får tildelt lik taletid for å si noe om dagens tema.

-Evalueringen viser at kjøkkenpraten oppleves av de fleste brukerne som en trygg møteplass, og det er et sted hvor alle kler av seg sine formelle roller og bare møtes som de personene de er, sier Løland Jensen.

-Kan få frysninger

-Man kan få frysninger av å lese i intervjuene hva folk har fått ut av kjøkkenpraten. Det står så mye bra i intervjuene at man kan være fristet til å publisere alt, sier førsteamanuensis Tore Dag Bøe ved universitetet i Agder.

Han har vært veileder for medforskerne som har intervjuet deltakerne i Kjøkkenpraten, og som nå har resultert i den kvalitative forskningsrapporten En brukerstyrt studie av Kjøkkenpraten.

Kuttet medisiner

Lene Eikelia ble etter noen år som vanlig deltaker i Kjøkkenpraten selv leder for samtalene.

-Som leder skal man passe på at alle kommer like mye til orde, at man respekterer hverandre, og at det er en trygg atmosfære. Jeg har i gruppa også delt mine erfaringer med å kutte helt ut medisiner, som jeg før brukte mye av. Jeg vil heller leve med de utfordringene jeg har, og har lært å se på som mulige ressurser heller enn bare problemer, sier hun.

Kjøkkenpraten drives i dag både av Mental Helse, ROM-Agder, frivilligsentralen og kommunale psykisk helsetjenester.

-Jeg håper at dette kan spre seg til flere deler av landet, sier Lene Eikelia.

Må være trygt

Noen utfordringer har det også vært underveis.

-Det er en regel i Kjøkkenpraten at det som sies i fortrolighet ikke spres utenfor det forumet. Dessverre har noen opplevd at dette ikke har blitt overholdt. Da er det en viktig egenskap som leder av praten at man kan være så tydelig at man sier at de som har brutt regelen må ta seg en pause, eller eventuelt kutte helt ut å delta, fordi slikt er så ødeleggende, sier Anne Marie Løland Jensen.

Klar struktur

Men i alt betrakter hun tiltaket som svært vellykket, og understreker at det ikke er noen skravleklubb.

-Det er ikke terapi i tradisjonell forstand, men ser likevel ut til å kunne være et avgjørende tilbud i menneskers bedringsprosesser. Personen er viktig, ikke sykdommen. Og det er en struktur på opplegget som sikrer at alle blir hørt, og at det er et tydelig tema for samtalene, sier Løland Jensen.

Den siste tiden har det også blitt opprettet en gruppe for kurdiske innvandrere og flyktninger, som blant annet bruker Kjøkkenpraten til å diskutere sine utfordringer med andre i samme situasjon, og få innsikt i det norske samfunnet.

Hvordan etablere Kjøkkenpraten

Samme dag som den brukerstyrte studien av Kjøkkenpraten ble lansert på Universitetet i Agder, kom også en veileder om hvordan man kan starte opp og drifte Kjøkkenpraten som en recoverybasert møteplass.

-Studien har vært sentral for anbefalingene i veilederen, men veilederen bygger også på flere erfaringer enn bare intervjuene, sier Tore Dag Bøe.

Prosjektleder Anne Marie Løland Jensen med ny rapport og veileder om Kjøkkenpraten.

Kommenter:

Mer om

nyheter recovery brukerkunnskap

Les også

Ingen treff...
Aktuelt
Siste fra Kunnskapsbasen