-Støtte og aksept fra de nærmeste gir overgrepsutsatte mindre psykiske problemer i ettertid, sier forsker Lene Østby.
ANERKJENNE OG STØTTE: Det er nyttig hvis fagpersoner gir råd til nettverket til en overgrepsutsatt om hvordan disse kan anerkjenne og støtte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
ANERKJENNE OG STØTTE: Det er nyttig hvis fagpersoner gir råd til nettverket til en overgrepsutsatt om hvordan disse kan anerkjenne og støtte. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
Forskere har intervjuet åtte kvinner og en mann som har vært utsatt for voldtekt. Med ett unntak var alle informantene utsatt for flere overgrep, de fleste også fra flere overgripere.
I tillegg intervjuet forskerne 13 fagpersoner: Tre psykologer, tre sykepleiere, tre leger, to sosionomer og to advokater.
Se film fra NKVTS om det å være en støtte for en som er utsatt for vold.
To av tre som utsettes for voldtekt og overgrep forteller om det til en eller flere i nettverket sitt, som familie og venner. I mange tilfeller tar det lang tid før de betror seg til noen. Likevel - hvilke reaksjoner de får fra de som står dem nærmest har betydning for hvordan de håndterer den psykiske påkjenningen de har vært utsatt for.
-Det å bli trodd på det de forteller, og få anerkjennelse for den reaksjonen de har, betyr masse. Det letter den psykiske belastningen, og gjør det også enklere å søke profesjonell hjelp, sier Lene Østby ved VID vitenskapelige høgskole.
Sammen med Kari Stefansen ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus og NKVTS har hun forsket på hvilke reaksjoner - støttende og ikke-støttende – som utsatte for seksuelle overgrep får fra sitt uformelle nettverk etter at de har vært utsatt for overgrep. De har skrevet en artikkel om sine funn i siste utgave av Tidsskrift for psykisk helsearbeid.
Mens støtte og aksept slår positivt ut, kan negative reaksjoner virke motsatt.
-Noen opplever at den de betror seg til ansvarliggjør dem for overgrepet. Det kan være at de sier «du skulle ikke reist til det stedet, eller drukket alkohol eller gjort som du gjorde». Slike kommentarer kan påføre den overgrepsutsatte skam og skyldfølelse, og føre til vegring for å gå til hjelpeapparatet, forklarer Østby.
Negative reaksjoner fra nettverket henger ofte sammen med stereotype forestillinger om voldtekt. Et eksempel på en voldtektsmyte er at voldtekt som regel involverer en fremmed overfallsmann, som kaster seg over en tilfeldig kvinne. Situasjoner der man blir voldtatt av en samboer, ektemann eller kjæreste ligner som regel lite på en slik “ekte voldtekt”, og blir derfor mye oftere møtt med skepsis og fordommer enn en voldtekt med fremmed overgriper blir. Dette på tross av at det er langt vanligere å bli voldtatt av noen man kjenner.
-Det er fremdeles mange som har en oppfatning om at en voldtekt skjer på en spesiell måte. De er rett og slett kunnskapsløse. Det kan gjøre at de påfører offeret skyld, istedenfor å hjelpe dem med å forstå den handlingen de har vært utsatt for. Voldtektsmytene kan gjøre at både de som er utsatt for overgrep, og de som er rundt, ikke forstår hendelsen de har vært utsatt for, sier Østby.
Å veilede nettverket til den overgrepsutsatte om hvordan de kan opptre støttende, er nyttig. Både familien og partnere kan rett og slett trenge hjelp til å forstå hvordan de på best mulig måte kan støtte den overgrepsutsatte.
-Det er nyttig hvis fagpersoner gir råd til nettverket til en overgrepsutsatt om hvordan disse, eksempelvis mødre, fedre og partnere, kan anerkjenne og støtte. Det er også nyttig å gi råd til den som er utsatt for overgrep om hvordan den kan ta i bruk nettverket sitt, og samtidig anerkjenne den redselen som de har i forhold til det å fortelle, sier Østby.
Hun forteller at fordi voldtekt er så dramatisk kan det også skje at nettverket blir overivrig i å hjelpe. De tror på den utsatte, men ender likevel med å reagere på en måte som blir negativt for den som er utsatt for overgrep.
-Rådet til pårørende er å la den som er utsatt ha kontroll på hva den vil si og hva den trenger hjelp til. Å bli utsatt for voldtekt er et ekstremt overgrep og en krenkelse, der noen tar kontroll over kroppen din. For å få igjen kontrollen må den utsatte få lov til selv å bestemme hva den trenger av hjelp. Overhjelpsomme venner og familie kan være med på å overkjøre offeret, og dermed krenke det igjen. Man må respektere og lytte og informere, men ikke tvinge igjennom sitt eget behov for å være hjelpsom.
Det som overasket forskerne mest var hvor viktig nettverkets reaksjoner var.
-Hvor betydningsfull den ene personen som trodde på de var, i forhold til å søke hjelp, overrasket oss. Det samme hvor betydningsfull den ene som ikke trodde dem var i forhold til hvor mye skam de ble påført, og hvor mye ansvar de selv følte for det som hadde skjedd. Dette overrasket oss, og understreker hvor viktig det er at nettverket har kunnskap som gjør at de klarer å være en anerkjennende og en positiv støtte, sier hun.
Forskere har intervjuet åtte kvinner og en mann som har vært utsatt for voldtekt. Med ett unntak var alle informantene utsatt for flere overgrep, de fleste også fra flere overgripere.
I tillegg intervjuet forskerne 13 fagpersoner: Tre psykologer, tre sykepleiere, tre leger, to sosionomer og to advokater.
Se film fra NKVTS om det å være en støtte for en som er utsatt for vold.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?