-Mange supre folkehelsetiltak er på gang i kommunene. Men koordinering og finansiering av forskningsarbeidet burde kanskje styres mer fra programmets side.
AKTUELT: På konferansen kom sju bidragsytere med sine fortellinger om programmet. En av dem kom fra Helsedirektøratets Øivind Giæver. -Det jeg tror og håper vil sitte igjen fra det arbeidet, er systematikken og metodikken i det lokale, det regionale og det nasjonale folkehelsearbeidet, sa han. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning)
AKTUELT: På konferansen kom sju bidragsytere med sine fortellinger om programmet. En av dem kom fra Helsedirektøratets Øivind Giæver. -Det jeg tror og håper vil sitte igjen fra det arbeidet, er systematikken og metodikken i det lokale, det regionale og det nasjonale folkehelsearbeidet, sa han. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning)
Det sier Ruth Kjærsti Raanaas, førsteamanuensis ved fakultet for landskap og samfunn, Institutt for folkehelsevitenskap, Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet (NMBU).
Raanaas er en av sju personer, fra ulike instanser som i forrige uke entret scenen på konferansen «Program for folkehelsearbeid i kommunene 2019», for å fortelle om om hvorfor de synes programmet er viktig. Et stort antall personer fra kommuner, fylkeskommuner, forskningsinstanser og andre organisasjoner deltok på konferansen.
-Programmet bidrar til at vi får utført vårt mandat, sa Raanaas.
-Å utføre forskning og faglig utviklingsarbeid, er vår oppgave. Vi skal samarbeide regionalt og lokalt. Programmet muliggjør forskning og utviklingsarbeid som vi kan bruke i undervisning.
Raanaas slo fast at folkehelse er et stort og viktig politisk prioritert område, som gir forskerne ved universitetet mulighet til å bli kjent med praksisfeltet i egen region.
-Det er spennende og artig å jobbe med.
-I 2007 startet vi studiet master i folkehelsekunnskap.Dette er et spennende tilbud som vi er glade for å tilby. De prosjektene som støttes av program for folkehelsearbeid kan være relevante case for oss i forskning. Studentene våre kan bidra i arbeidet med å evaluere metodene som er under utvikling, sa Raanaas.
Før hun kom med et lite hjertesukk.
-For at vi som jobber med forskning og undervisning skal være en god støtte og bidra, er det nødvendig med midler. Vi må ha det, for å være en god samarbeidspartner. Og det trengs koordinering. Vi forskere er mangfoldige. Vi snakker sammen og samarbeider, men er også konkurrenter. Den koordineringa skulle vært del av programarbeidet.
Eva-Kristin Paschen-Eriksen fra Lillesand er prosjektleder for «Helsefremmende barnehager og skoler på Agder» som inkluderer fem kommuner og videregående opplæring. På Folkehelseprogramkonferansen representerte hun imidlertid 26 kommuner på Agder.
-Programmet gir oss muligheten til å kunne gjennomføre større prosjekter som involverer flere kommuner og bidrar til satsing på folkehelse i hele regionen, ikke bare for den enkelte kommune.
-Små kommuner får mulighet til å delta i større utviklingsarbeid, og fagmiljøer kan utvikles på tvers av kommunegrensene. Agder ligger i bunnsjiktet på levekårsundersøkelser og programmet bidrar til at kommuner drar i samme retning. En regional satsing på levekår er viktig. Og vi trenger store nok prosjekter med et langsiktig perspektiv for å kunne måle effekt, sa hun.
Ylva Lohne fra Østfold Fylkeskommune fortalte at de i Østfold har god oversikt over folkehelseutfordringene i kommunene, og at dette programmet gir kommunene en verdifull mulighet til å jobbe med dette på en bedre måte.
-I tillegg gir det oss i fylkeskommunen bedre kjennskap til hver enkelt kommune, og det skaper mer samarbeid mellom de ulike kommunene og tiltakene. Det er et veldig verdifullt nettverk, sa Lohne.
-Programmet passet godt inn i forhold til at Østfold nylig har deltatt i Nærmiljøprosjektet hvor vi har testet ut medvirkningsmetoder. Folkehelseprogrammet gir mulighet til å utvikle tiltak basert på kunnskapen fra det prosjektet. Høgskolen i Østfold er aktiv deltaker i begge prosjektene, og dette programmet er med på styrke dette samarbeidet og sprer det ut til flere kommuner.
Anniken Sand fra Korus Oslo, slo fast at de er glade for å kunne knytte det litt abstrakte begrepet folkehelse til noe mer konkret; rusmiddelforebygging,
-Det er viktig å sikre at ingen barn og unge glipper. Alle ungdommene som ikke kommer inn i arbeidslivet er en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Og så har man de menneskelige omkostningene.
-Vi er opptatt av å se på hva som skaper utenforskap. Det handler om å se på tiltakene og systemene i sammenheng. Å forstå hva som er beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer. Å spare penger på kort sikt, kan fort bli et pengesluk.
Andre Rud fra Ungdom og Fritid fortalte om de frivilliges arbeid med ungdomsklubber. Ungdom og Fritid er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunalt støttede fritidsklubber, ungdomshus og lignende åpne møteplasser.
-Det er 620 fritidsklubber i Norge, og midlene vi har fått skal bidra til å løfte kompetansen til de 2500 ungdomsarbeiderne på feltet. Det vil bidra til et kvalitetsløft i tilbudet til 100 000 faste brukere i fritidsklubb nasjonalt.
-Dette er åpne, rusfri, gratis møteplasser, med et holistisk perspektiv og trygge rammer. Vi bør være en viktig del av kommunenes folkehelsearbeid. Mange ungdommer bruker oss.
Arnfinn Helleve fra FHI påpekte hvor viktig evalueringen av prosjektene er.
-De kan være til hjelp for å fullføre det systematiske folkehelsearbeidet. For FHI sin del er dessuten programmet noe som får oss til å komme litt tettere på kommuner og fylkeskommuner.
-Det stimulerer til hyggelige møter og gode samtaler mellom de ulike aktørene, sa han.
Øyvind Giæver, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet snakket om hva man håper vil sitte igjen som et fotavtrykk fra programmet, når mange år har gått.
-Om 20 år kan mye ha endret seg. Andre temaer og målgrupper vil kanskje ha prioritet, andre utfordringer vil være mer presserende. Det jeg tror og håper likevel vil sitte igjen fra det arbeidet vi gjør nå, er systematikken og metodikken i det lokale, det regionale og det nasjonale folkehelsearbeidet.
-Jeg håper også at det vil være en varig endring, at utviklingen skjer lokalt, og påvirker systemet oppover. Jeg ser for meg et velsmurt maskineri, med tannhjul som bringer innovasjonen lenger og lenger oppover i systemet.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?