Brukere, pårørende og fagfolk mener FACT-team gir personer med alvorlige psykiske problemer bedre hjelp enn de fikk før, viser ny rapport.
RELASJON ÅPNER OPP: -Vi vet at det relasjonelle har veldig stor betydning. At de ansatte i FACT-teamene klarer å få god kontakt gjør at de lykkes med å beholde folk i behandling over tid, sier forsker og prosjektleder Anne Landheim. FOTO: Privat.
RELASJON ÅPNER OPP: -Vi vet at det relasjonelle har veldig stor betydning. At de ansatte i FACT-teamene klarer å få god kontakt gjør at de lykkes med å beholde folk i behandling over tid, sier forsker og prosjektleder Anne Landheim. FOTO: Privat.
Undersøkelsen viser blant annet at innleggelser og oppholdsdøgn på tvang i psykisk helsevern er nesten halvert etter inntak i FACT-teamene, sammenlignet med to år før inntak.
-Det er veldig viktig for den enkelte bruker å slippe å bli så syk at man legges inn på tvang. En viktig grunn til at teamene klarer å forebygge dette er at de er så tett på brukerne, sier prosjektleder og forsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NK ROP), Anne Landheim.
NKROP har på oppdrag fra Helsedirektoratet evaluert de sju første FACT-teamene i Norge (Flexible Assertive Community Treatment team). Inkludert forprosjekter finnes det cirka 60 slike team i Norge nå, som jobber oppsøkende og tverrfaglig for å styrke tilbudet til personer med alvorlige psykiske lidelser og som har behov for tjenester fra mange nivåer og instanser.
Brukerne opplever ifølge den nye rapporten at de blir sett og hørt, og er svært fornøyde med at FACT-teamene består av ulike faggrupper som jobber aktivt oppsøkende ut i samfunnet der brukeren oppholder seg. De setter pris å gode og langvarige relasjoner til de teamansatte, og opplevelsen av å bli møtt med respekt.
-Vi vet at det relasjonelle har veldig stor betydning. At de ansatte i FACT-teamene klarer å få god kontakt gjør at de lykkes med å beholde folk i behandling over tid. Dette er ofte brukere som ikke har stor tiltro til behandlingsapparatet fra før, sier Landheim.
Også pårørende var fornøyde med oppfølgingen fra FACT-teamene, og understreket at denne måten å organisere tjenesten på må bestå. De opplevde at organisering av tjenesten i FACT-team har endret oppfølgingen av alvorlig psykisk syke fra en tjeneste som de tidligere oppfattet som svært fragmentert, til en mer systematisk og helhetlig tjeneste.
-Men de sier samtidig at de fortsatt blir stående for mye alene i krisesituasjoner, og særlig etter åpningstid, fordi teamene bare holder åpent hverdager på dagtid, sier hun.
Samarbeidspartnerne opplevde at FACT-teamene fungerer som en brobygger mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Fra kommunene sies det at FACT-teamet gjør veien inn til spesialisthelsetjenesten kortere, og at teamet selv bidro med spesialistfunksjoner ut i kommunen. Samarbeidspartnere fra spesialisthelsetjenesten uttrykte at FACT-teamet bidro til at pasientene blir fulgt opp etter utskrivelse, og at teamet har en sentral funksjon i å føre pasientene ut igjen i kommunen og sørge for at de får nødvendige tjenester der.
-FACT-teamet bidrar til at det blir er sømløst mellom tjenestene, sier hun.
I rapporten trekker Landheim og resten av forskergruppen også frem flere forbedringspunkter.
-Krisetjenestene for målgruppa må styrkes slik at veien til akutt-tjenester blir kortere. Utvidet åpningstid for FACT-teamene vil være en slik styrking. Det er også et problem at mange brukere har flere kriseplaner. Det er viktig at de har én kriseplan som er tilgjengelig for akutt-tjenestene, og tilgang til brukerstyrte senger for målgruppa bør også styrkes, sier Landheim
Hun mener FACT-team bør videreføres som samhandlingsmodell, men til en bredere målgruppe enn bare personer med psykoselidelse. Landheim er også opptatt av å sikre og videreføre sider ved FACT-teamene, som at de jobber oppsøkende, i tverrfaglige team, har et bredt tjenestetilbud og kontinuitet i behandlingen.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?