Tema: Kunnskapskilder for kommunene

Tre nyttige kunnskapskilder i dette arbeidet:

• BrukerPlan
• IS-24/8
• Folkehelseprofilene

Anvend BrukerPlan for å sikre god bruk av ressursene

Myndighetene har gjennom flere år satset på å få frem fakta, som til enhver tid kan være til hjelp for kommunene, når de skal prioritere og iverksette nye tiltak innen psykisk helse og rus. Den kunnskapskilden som kommunene bruker mest i sitt planleggingsarbeid, er BrukerPlan.

Brukerplan er også en sentral kilde for nasjonale helsemyndigheter, når de skal følge utviklingen innen rusfeltet, på bakgrunn av opptrappingsplanen (Prop. 15 S 2015–2016 (Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016–2020)).

Kartlegger omfang

BrukerPlan er et verktøy for å kartlegge omfanget av rus- og psykiske problemer blant tjenestemottakere i kommunen. Kartleggingen gir et godt informasjonsgrunnlag for planlegging og dimensjonering av framtidige tjenester. Formålet er å sikre best mulig, målrettet og kostnadseffektiv bruk av tilgjengelige ressurser.  

Verktøyet ble opprinnelig utviklet for rusfeltet og ble første gang tatt i bruk i 2006. Fra 2015 omfattet BrukerPlan også personer med psykiske plager, uten rusproblemer, i de kommunale helse- og velferdstjenestene. Gjennom kartleggingen skal en bli i stand til å formidle kommunal status til sentrale myndigheter, samt gi et grunnlag for å prioritere mellom grupper og typer av tilbud.

Helsedirektoratet har siden 2011 støttet arbeidet med å få kommunene til å ta i bruk BrukerPlan som kartleggingsverktøy.

Verktøyet er utviklet av Helse Fonna, IRIS og KORFOR og er godkjent av Datatilsynet for kvalitetssikring, utvikling og planlegging av tjenester.

Kartlegger ulike livsområder

I BrukerPlan kartlegges personer som er registrert med kommunale tjenester, og som fagpersonene i vedkommende tjeneste vurderer at har et rusproblem og/eller psykiske helseproblemer.

Det gjøres en individuell vurdering innenfor følgende åtte områder: bolig, arbeid og meningsfull aktivitet, økonomi, fysisk helse, rus, psykisk helse, sosial kompetanse og nettverk. I tillegg kartlegges tjenestene brukeren i dag mottar, og det gjøres en vurdering på den enkeltes framtidige tjenestebehov. 

Gruppen deles inn i to hovedkategorier:

1) personer med rusproblem, med eller uten samtidig psykiske problemer.

2) personer med kun psykiske problemer.

Det mest vanlige er at kommunene som har tatt verktøyet i bruk gjennomfører kartlegginger èn gang pr. kalenderår. En mindre andel kommuner kartlegger hvert andre år.

Manual og statistikk

• Her finner du tilgang til manualen for BrukerPlan.

Gir nyttige, unike data til hver enkelt kommune

Kartlegging gjennom BrukerPlan kan gjøre det lettere å drive systematisk plan- og kvalitetssikringsarbeid i kommunene. Verktøyet gir et relativt detaljert og oppdatert bilde av hvor mange brukere av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester som har en kjent problematikk knyttet til rusmidler og/eller psykiske vansker, hva som er deres livssituasjon og funksjonsnivå og hvilke spesialisthelsetjenester og andre tjenester de mottar.

Dette gjør det mulig for kommunene å vurdere hvilke brukere som bør prioriteres og hvor stor etterspørsel etter tjenester som kan forventes framover. Kunnskapen kan brukes til ulike formål, som utarbeidelse av strategidokumenter og handlingsplaner, nye tiltak eller prosjekter, saksopplysninger til faglig og politisk ledelse, samt til søknader om prosjektmidler og framtidige satsinger.

Oppsummert om BrukerPlan

• Verktøy og system for innrapportering som gir kommuner og helseforetak et detaljert og oppdatert bilde av hvor mange brukere av kommunens helse- og omsorgstjenester og velferdstjenester som har en kjent rus- eller psykisk helse-utfordring.
• Tall fra BrukerPlan er viktig i kommunenes plan- og utviklingsarbeid, som for eksempel psykisk helse- og ruspolitiske handlingsplaner, søknad om prosjektmidler, samarbeid med spesialisthelsetjenesten, tilsyn fra tilsynsmyndigheter og utarbeidelse av kvalitetsmål.
• Er det eneste kartleggingsverktøyet som gir detaljerte vurderinger på sentrale funksjonsområder hos personer med psykiske helseutfordringer og/eller rusproblemer.

KORUS og KORFOR sin rolle

• KORFOR har det faglige og tekniske ansvaret for BrukerPlan, inkludert ajourhold og videreutvikling av verktøyet. Når kommunene har gjennomført kartlegging, lager KORFOR en samlerapport med resultatene til den enkelte kommune. I tillegg utarbeides rapporter for hvert enkelt helseforetak/fylke, samt en landsoversikt basert på data fra alle kommunene som har deltatt.
• KORUS har de siste årene overtatt ansvar for oppæring i BrukerPlan fra KORFOR. I tillegg til kurs og veiledning, har de laget en opplæringsfilm om hvordan man kartlegger.
• I etterkant av regionale kartlegginger, samles gjerne kommunene som har deltatt for å gjennomgå resultatene i fellesskap. Dette gir anledning til å analysere resultatene og sammenlikne seg på tvers av kommuner.
• Stadig flere kommuner tilbys også egne dialogmøter for oppfølging av sine BrukerPlan-data. 

Les mer om BrukerPlan hos KORUS Nord og KORFOR

NAPHAs rolle

• Samarbeider med KORUS og kommunene om regionale samlinger og dialogmøter knyttet til BrukerPlan, med særlig søkelys på resultatene fra psykisk helsefeltet. 
• Analyserer og vurderer nåsituasjonen i kommunen, utviklingstrekk jfr. erfaringstall, nasjonal norm, fylkessnitt, referansekommuner, anbefalte fokusområder og tiltak og metodiske verktøy i tjenesteutvikling.
• Synes det er interessant å drøfte BrukerPlan-data fra et faglig utenfra-perspektiv og drøfte deler av rapportene med ledere, tjenesteutøvere og politikere som sitter på førstehåndskunnskap om tjenestemottakerne og tjenestene som tilbys. 

Les mer om BrukerPlan på napha.no  

Kontakt NAPHA

Hvis din kommune ønsker unik rapport og analyse fra BrukerPlan-kartleggingen, eller dialogmøte om BrukerPlan-dataene fra delen om psykisk helse, ta gjerne kontakt med faglig rådgiver i NAPHA Stian Reinertsen: stian.reinertsen@samforsk.no.

Finn viktige parametre for kommunale planer i IS-24/8 

Viser årsverksinnsats

Rapporten «psykisk helse- og rusarbeid: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene» (IS-24/8) er et resultat av et forskningsprosjekt som SINTEF utfører på oppdrag fra Helsedirektoratet. SINTEF har siden 2007 årlig samlet inn informasjon om årsverksinnsatsen for psykisk helsearbeid i alle landets kommuner. I 2015 ble rapporteringen for kommunalt rusarbeid (IS- 8) slått sammen med rapporteringen for kommunalt psykisk helsearbeid (IS-24). Over to tusen fagfolk i norske kommuner deltar i innrapporteringene. Det kvalitative datagrunnlaget vurderes å være av god kvalitet, og de kvantitative anslagene som gjøres er godt kvalitetssikret i de fleste kommuner.

Kjekt når en skal vurdere fremtidig behov

I datamaterialet er det mange parametere som direkte eller indirekte berører forhold og problemstillinger rundt psykisk helse i kommunal kontekst. Det kan være kommunale data om pakkeforløp, brukermedvirkning, selvmordsproblematikk, bosituasjon, arbeid, pårørende m.m.

Dette er data som kommuner har nytte av å bruke i eget planverk, når de skal prioritere og vurdere fremtidig behov for tjenester. En kan se funnene fra denne innrapporteringen i sammenheng med andre kommunale kunnskapskilder, som for eksempel BrukerPlan og folkehelseprofilene.

Viser nasjonale føringer, forskning og evaluering, samt internasjonale kunnskapsoppsummeringer

Det første kapitlet i rapporten inneholder nasjonale føringer for psykisk helse? og rusfeltet, forskning og evaluering fra Norge siste år, samt internasjonale kunnskapsoppsummeringer siste år. Alt dette bidrar til at kommunene og tjenestene lettere kan holde oversikt over de nasjonale føringene, og få tilgang til ny forskningskunnskap.

NAPHA bruker datarikdommen fra IS-24/8 aktivt i dialog med kommunene.

Se helsetilstanden til din kommunes innbyggere i folkehelseprofilene 

Folkehelseinstituttet samler årlig inn data til kommunenes egne folkehelseprofiler. Dette er unike rapporter for hver enkelt kommune, samt for bydelene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Profilene gir informasjon om befolkningens helsetilstand og viktige faktorer som påvirker denne.

Innholdet revideres stadig, og det kommer årlig inn nye variabler som er nyttig for kommunene.

Konkret tema hvert år

Hvert år løftes det frem et konkret tema som belyses nærmere som en del av et nasjonalt utviklingsområde som krever ekstra oppmerksomhet, med nasjonale anbefalinger. Tema i 2021 var for eksempel fysisk aktivitet.

I denne kunnskapskilden finnes det i tillegg mange interessante variabler som kan knyttes til lokalbasert psykisk helsearbeid. Dette kan handle om blant annet boforhold, arbeid og aktivitet, utdanning, trygghet i nærmiljøet, ensomhet, fysisk aktivitet, vekt og fedme m.m.

• Her kan du hente folkehelseprofil eller oppvekstprofil for din kommune, bydel eller fylke innenfor ønsket år

Kommunehelsa statistikkbank er tilknyttet folkehelseprofilene. Her finner du bakgrunnsdata om helse, sykdom, risikofaktorer og befolkning i norske kommuner, samt for bydeler i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. På nettstedet kan du hente ut tabeller og ulike typer diagrammer.