– Ungdommene opplever å bli hørt, støttet og akseptert, sier Anne Landheim. Hun jobber ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykiske lidelser (NKROP), og er prosjektleder for evalueringen.

Hele evalueringen av FACT ung-pilotene kan du lese her (rop.no).

Legger vekt på den gode relasjonen  

De unge som er intervjuet i evalueringen beskriver FACT ung som en tjeneste tilpasset deres behov. Den gode relasjonen til de teamansatte er noe alle ungdommene som er intervjuet er opptatt av.  

– Relasjonen hjelper dem ved at de blir lyttet til og ikke dømt. De får visshet om at det er noen der. Følelsene deres blir validert og de blir møtt på en god måte.   

Ungdommene opplever relasjonen til de teamansatte som genuine relasjoner og som en ungdom sa, om hva som er det viktigste med teamet: «Jeg tror det er det at det føles som de faktisk bryr seg på en måte, ikke bare at de får lønna og gjør jobben sin liksom».  

Opplever mer mestring  

Ungdommene opplever også FACT ung-teamet som mer åpent, fleksibelt og tilgjengelig enn andre tjenester de har erfaring fra, og det oppleves verdifullt for ungdommene at de holdes tak i og ikke gis opp.  

– Flertallet forteller om økende mestring, spesielt i forbindelse med skole, og bedre relasjon og kommunikasjon med familien.   

Pårørende opplever også FACT ung som positivt. De opplever tjenesten som mer tilgjengelig, helhetlig og tilpasset. De forteller også at de opplever at de unge har det bedre, selv om de fortsatt har store utfordringer i hverdagen.   

– «Vi føler oss så trygge på de her FACT-folkene fordi de faktisk bruker tid på å bli kjent med oss», uttrykte en forelder som ble intervjuet under evalueringen.   

Resultatet viser med dette at mange av målsettingene med FACT ung-team er ivaretatt.   

Erfaringer med BUP  

Mange av ungdommene som er intervjuet i evalueringen har dårlige erfaringer med BUP.   

– De opplever tjenesten som lite løsningsorientert og at de ikke spiller på lag med ungdommenes premisser. 

I FACT opplever de unge at de får lov til å bruke tid og de opplever å få gehør for egne ønsker og behov. Ifølge ungdommene er det også mindre søkelys på problemer enn i BUP.  

Forbedringsområder  

Et av målene med evalueringen av FACT ung er å få frem de unges og pårørendes erfaringer slik at nettopp videreutviklingen av FACT ung-modellen er i tråd med deres forslag til forbedringer. De unge ønsker utvidet åpningstid i FACT ung, mer hjelp til meningsfulle aktiviteter – gjerne i regi av teamet, og å få møte andre unge som er i FACT-teamet.  

De pårørende ønsker seg, i likhet med ungdommene, lengre åpningstid og med det: mer FACT ung. De ønsker mer hjelp i krisesituasjoner, da de fort blir stående for mye alene, og mer informasjon om FACT-team til skole og andre instanser, slik at alle vet hva det er og hva det omfatter for de barna som blir fulgt opp av teamene.  

Målgruppe for FACT ung-teamet

En annen viktig ting Landheim påpeker er at evalueringen viser er at det må jobbes videre med fastsettelse av målgruppen for FACT ung-team. 

– Ettersom FACT ung er et samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten er det kanskje naturlig at BUP henviser mest til FACT ung-team, men barnevernet må inn og aktivt med når man skal rekruttere unge til temaene. 

Målgruppen for FACT ung er unge med psykiske lidelser/problemer, store og sammensatte problemer på mange områder i livet. Det skal være et tilbud for den gruppen som faller mellom alle stoler, og det gjelder også for unge med psykiske problemer og med store og sammensatte problemer i barnevernet. I de tre FACT ung-pilotene er det få ungdommer som er henvist fra barnevernet. Landheim sier det er en viktig anbefaling at det ikke blir slik i fortsettelsen.  

– Man må inkludere unge i barnevernet som har psykiske vansker og ellers store og sammensatte problemer. Det må ikke være sånn at den gruppen igjen ikke får psykisk helsehjelp og igjen faller mellom alle stoler, sier Landheim.

De team-ansatte sier også at det er behov for en avklaring omkring det med målgruppe. 

Barnevernet må med

Lovgivningen, i form av ulike lovverk, gjør det vanskelig for barnevernet å ha team-medlem i FACT-teamet.

– Men barnevernet må informeres om målgruppen og de kan, og bør, tas inn i forprosjektet og være med i inntakskomiteen. 

Generelt kan man oppleve at unge med store atferdsproblemer og/eller rusproblemer kommer inn under barnevernet, mens den – til nå mest typiske målgruppen for FACT ung har vært unge i kontakt med BUP. Det er gjerne unge som har ADHD, som er innen autismespekteret, eller har angst eller depresjon. I mange tilfeller er det også høyt skolefravær inn i bildet. 

– Det er veldig få med psykose. 

To ulike kulturer

Sammensetningen av kommune- og spesialisthelsetjenesten i FACT ung-team er i utgangspunktet ment å skulle være en ressurs, men evalueringen viser også at det kan oppleves problematisk av de team-ansatte. Det er ulike kulturer i de to tjenestenivåene og funnene tyder på at det er større forskjeller på barn- og unge-området enn hva man har sett på voksenfeltet. Det oppstår derfor også litt andre utfordringer enn hva man har sett ved opprettelsen av ACT- og FACT-team for voksne. 

– Blant annet at det er litt ulike syn på hva som er god oppfølging og behandling. Noen team har også to teamledere, en fra hvert tjenestenivå, sier Landheim. 

Evalueringen 

Evalueringen er en evaluering av tre FACT ung-piloter. 

– Vi kan ikke ut fra denne evalueringen si noe om effekten av FACT ung i Norge. Da måtte vi inkludert flere team i evalueringen, og det ville kreve et annet forskningsdesign. Erfaringene fra de ulike partene er viktig for å videreutvikle FACT ung-modellen i Norge. 

Det gjelder særlig erfaringene og innspillene fra de unge og deres pårørende. 

– Konklusjonen er at alle parter, vi har intervjuet i evalueringen, ønsker at FACT ung skal fortsette, men med noen forbedringsområder. Det viktigste er at de unge vi har fått i tale er så positive som de tross alt er.