Sandnes kommune var tidlig ute med å arbeide etter Housing First-metodikken, og i 2013 startet de opp et treårig prosjekt. Evalueringen viste at de hadde inkludert en gruppe innbyggere som ikke hadde klart å nyttiggjøre seg de ordinære bo og oppfølgingstjenestene i kommunen. 70 prosent av de bosatte viste bostabilitet etter 3 år. Etter prosjektperioden ble​ metoden implementert i FACT-teamet i kommunen. Ytterligere gode resultater medførte at kommunen i 2022 bestemte seg for å utvide Housing First-metodikken som felles innsats på tvers av tjenestene. Det har gitt positive resultater for samarbeidet på mange områder og muliggjort at flere innbyggere får mulighet til å bosettes etter HF-metoden.

– Vårt mål er gode tildelinger og tjenester til våre innbyggere slik at de kan skape seg et godt og trygt hjem. Ved å ha implementert Housing First-metoden i alle avdelinger i Mestringsenheten, og samarbeide tettere på tvers av virksomhetene, sikrer vi at de som får tildelt bolig klarer innflyttingsprosessen på en bedre måte og at de får hjelpen de trenger under leieforholdet for å ivareta boligen sin, sier Nina Stokke ved Mestringsenheten i Sandnes kommune.  

Følger opp en større målgruppe enn før 

Mens Housing First tidligere kun ble tilbudt brukere av FACT-teamet i Sandnes, har de i dag en langt bredere målgruppe unge og voksne med ulike psykososiale problemer. Felles for alle er at de opplever utfordringer med egen bosituasjon. 

– Den siste internrevisjonen viser at vi også tildeler Housing First oppfølging til personer som kommer fra foreldrehjemmet. Da dreier det seg gjerne om personer som har vært fulgt opp av barnevernet, og noen som også har bodd på institusjon. 

Kommer innom ukentlig – uavhengig av helsehjelpa 

Alle innbyggere i kommunale boliger som mottar tjenester fra Mestringsenheten får tilbud om egen oppfølgingsavtale. For å sikre at den enkelte klarer å ivareta boligen sin har ansatte i kommunen satt på et ekstra element på avtalen mellom dem og den enkelte som får tildelt bolig.  
 
– De signerer oppfølgingsavtalen på at vi kan komme innom en gang i uka – i tillegg til når vi er inne for å gi helsehjelp.

Dette betyr at de under de regelmessige hjembesøkene kan ha øye for bruken av boligen og dens tilstand, og gripe inn dersom forhold tilsier det. Det kan for eksempel handle om skadeverk, fjerne farlige gjenstander eller lignende.  

Men selv om den enkelte ikke kan si nei til at tjenesten kommer regelmessig innom, kan vedkommende imidlertid takke nei til helsehjelp.  

– Om en slik oppsigelse skjer må vi ha et nytt møte med bolig og NAV og se på: «Hva trengs nå?» «Hva trengs videre?»  

Dette er en vesentlig endring som gjør at selv om helsehjelpa potensielt “sies opp” er tjenesten likevel påkoblet gjennom Housing First. 

Folk kommer mye raskere på plass i ny bolig 

En annen vesentlig forskjell endringen har bidratt til er at det tar langt kortere tid å få folk på plass i tildelt bolig.  

– Vi erfarte at flere innbyggere ikke ønsket å vise at de trengte hjelp til flytteprosessen noe som resulterte i en dårlig start i innflyttingsprosessen. Nå skal det innen kun tre virkedager være et møte mellom boligtjenesten, Mestringsenheten og NAV, hvor man fordeler hvem som skal gjøre hva – alt fra hvem som skal være med på visning til avklaring om behov for verge, og andre eventuelle utfordringer i en flytteprosess, sier Stokke.  

Hun forteller at NAV også er tett på, og sitter klar til å betale første husleie. 

Miljøvaktmestere kommer lettere «i posisjon» 

Ansettelse av fem miljøvaktmestere har også vært en viktig del av suksesshistorien i Sandnes. Miljøvaktmestertjenesten har mange ulike arbeidoppgaver, en av dem er å være med å jobbe tett inn mot dem som bosettes etter Housing First-metoden. Miljøvaktmesterne er blant annet med og gjør klar boliger om det er behov for det.  

– Tidligere hadde de som flyttet inn ofte ingen til å hjelpe seg, og mange sov blant annet på gulvet, sier Cathrine Grønnevik Raaen, virksomhetsleder i Boligtjenesten i Sandnes kommune. 

Kriteriene for å bli ansatt som vaktmester er bygg teknisk fagbrev og god relasjonskompetanse. Raaen påpeker også at miljøvaktmesterne klarer å «komme inn» der tjenesten ikke har klart å komme «i posisjon». 

– De tar imot råd og veiledning og lytter til miljøvaktmesterne på en litt annen måte. Vi erfarer at tjenestene som miljøvaktmestrene gir er skadereduserende.

God relasjon er avgjørende

Miljøvaktmester Roar Hunstad tror dette handler om flere ting, både at de som miljøvaktmestere ikke er blant de som trenger å komme med «kjipe» budskap, men også at miljøvaktmesterne er der kontinuerlig og får en relasjon til de som bor i boligene. 

–  Da blir det lettere å komme med ris og ros. Vi kan si når ting er bra, men vi blir kjent og da kan vi også komme med andre ting. Vi kan nå inn til dem fordi vi har bygd en relasjon.  

Han synes det er en kjekk og meningsfull jobb. 

– Det at vi er «der ute» er veldig givende, og de relasjonene vi får blir satt pris på. Selv om det er dager som butter imot så snur det ofte veldig fort. 

Raaen forteller også at miljøvaktmesterne ikke bare kommer inn og utfører det nødvendige vedlikeholdsarbeidet, men at de også viser og veileder innbygger på hvordan den enkelte kan gjøre det selv – neste gang.  

Jobber kontinuerlig med forbedring 

Fagleder Stokke sier at de ser at endringen de har gjort i Sandnes har gitt en helt annet bo-stabilitet hos målgruppen, men at de også jobber aktivt med re-bosetting der de ikke lykkes på første forsøk.  

– Da ser vi nærmere på hva som gikk galt og prøver å ta hensyn til det neste gang.  

Som oftest går ting greit, men om det «brenner» en plass kaster de ansatte også om på avtaler og bistår hverandre. 

– Vi prøver å jobbe så fleksibelt som mulig, sier Raaen.  

Med tanke på skadereduksjon ser de at de har mye å vinne på dette.  

– Alternativet ville vært at vi ble nødt til å si opp enkelte leietakere.

Suksesskriterier i Sandnes

Hvorfor har dere lyktes så godt med dette samarbeidet?  

– En av våre verdier i Helse og velferd i Sandnes kommune er «Sammen får vi det til». Vi er sykt gode på å hjelpe hverandre hele veien. Vi tørr å strekke oss utover det som er vårt ansvarsområde. Politisk har vi også fått lov til å holde på med dette, sier Stokke. 

Stokke påpeker også at forankring i ledelsen har vært avgjørende for å få endringen implementert i Sandnes, samt fokus på nøkkelpersoner fremfor ressurspersoner.  

– Det har også vært essensielt at vi har tatt dette fra bunnen og opp, og ikke fra toppen og ned.