-Vi trenger samfunn med plass til alle, og det å fremme medborgerskap  kan være med å utgjøre en forskjell for mennesker med psykiske vansker, sa Slade under åpningen av den internasjonale konferansen «Refocus on Recovery», som pågår i London 2.-3. juni.

Fortalte om egen recovery-prosess

Slade mener at hjelpere innen psykisk helsefeltet i større grad må delta i samfunnsdebatten, og blant annet gjennom det være med på å redusere stigma.

Han er også opptatt av at en må endre kulturen i hjelpeapparatet, slik at mennesker med egenerfaring får mer å si.

Brukerspesialist Terry Bowyer fortalte sin egen recoveryhistorie på konferansen, fra han i ungdommen ble diagnostisert med paranoid schizofreni.

Bowyer jobber i dag innen psykisk helse i England. Han trakk frem engasjement og empowerment som viktige steg i sin recoveryprosess. Han var også opptatt av balansen mellom det å få hjelp og støtte i hjelpeapparatet, og det å selv ta tak i egne vansker.

Tapsopplevelser

Mange opplever tap relatert til sine psykiske vansker. Dette mener Bowyer at hjelpere i større grad må anerkjenne betydningen av. Å få hjelp til å reetablere positive sosiale nettverk og aktiviteter var viktig for ham.

-Du kan miste hele fremtiden din til psykisk sykdom, som venner, kjærester og karriere, sier Bowyer.

-Wow, for en utsikt!

Bowyer trakk frem viktigheten av håp, og sier at det gir mer makt enn frykt. Han var opptatt av kommunikasjon som viktig i recovery, og det at hjelpere må vise respekt for de erfaringer menneskene selv har.

-Det er viktigere hvordan vi blir behandlet enn hva vi blir behandlet for, sier han.

Han avsluttet med å understreke at recovery er en prosess, og at alle har et recoverypotensiale.

-Psykisk sykdom kan føles som et veldig bratt fjell å bestige, men når du kommer til toppen - wow for en utsikt, sier han.

• Se egen temaside om Recovery på NAPHAs kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no

-Trenger sjelden å gå helt alene

På konferansen er det deltagere fra store deler av verden. Også Kenneth Thompson, psykiater og professor ved Universitetet i Pittsburgh, er opptatt av balansen mellom organisert hjelp og egeninnsats.

Han trekker paralleller til hvor hjelpsomt det var for ham på en lengre fottur at det var andre som bar bagasjen hans. Han hadde et mål om å klare denne fotturen, men sier han ikke hadde greid det uten hjelp. For ham var det viktig at noen hadde tilpasset og tilrettelagt tjenestene han trengte underveis, som hoteller og vertshus. I tillegg måtte han også hjelpe seg selv ved å for eksempel ta vare på sine føtter når de var slitne og såre, og han måtte hele tiden holde egen motivasjon oppe.

- Man trenger sjelden å gå helt alene, men hjelpen må endres og tilpasses slik at det blir mulig for personen å gjennomføre sin recoveryreise, sier Thompson.

Ikke enkelt å hjelpe

Dette trenger ikke nødvendigvis å være enkelt. Thompson fremhever at hjelpere må ha respekt for hvor mye som kreves for å komme i gang med en recoveryprosess for mange.

Han trakk fram at det er viktig å forstå hvor komplisert det er å hjelpe andre er.

-Hvis du tror det er lett å hjelpe folk, tar du feil. For å få recovery inn i tjenestene må man tenke utenfor boksen, sier han.

Mer aktuelt enn noen gang

Også i Norge er recovery høyaktuelt innen tjenester for psykisk helse og rus. I den nye veilederen «Sammen om mestring» for lokalbasert psykisk helsearbeid og rusarbeid, trekkes recovery frem som ett av de perspektivene som bør prege tjenesteytingen fremover. NAPHA har recovery som et satsingsområde, og er representert på Refocus-konferansen med poster om vår kunnskapssammenstilling om recoveryorienterte praksiser.