Økonomiske, organisatoriske og faglige rammebetingelser må stimulere mer. Dette kommer frem i en FOU-rapport bestilt av KS. Rapporten presenterer tre mulige modeller for samhandling mellom spesialist- og kommunehelsetjenestene.
KONKLUSJONER: Nasjonale myndigheter må gjøre det tydelig at kommune- og spesialisthelsetjeneste skal være likeverdige samarbeidspartnere. Lokalt bør ledelsen ved begge forvaltningsnivåer ha et særlig ansvar for å utvikle gode modeller for samhandling. Dette er blant konklusjonene i FOU-rapporten om insentiver til samhandling.
KONKLUSJONER: Nasjonale myndigheter må gjøre det tydelig at kommune- og spesialisthelsetjeneste skal være likeverdige samarbeidspartnere. Lokalt bør ledelsen ved begge forvaltningsnivåer ha et særlig ansvar for å utvikle gode modeller for samhandling. Dette er blant konklusjonene i FOU-rapporten om insentiver til samhandling.
- Mange kommuner får til samhandling, men det skjer på tross av og ikke på grunn av rammebetingelsene, sier Ottar Ness, professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Ottar Ness og Stian Biong (professor ved Høgskolen i Sørøst-Norge) har gått gjennom forskningsbasert kunnskap om hva som hemmer og hva som fremmer samhandling, mens konsulentselskapet Deloitte står som hovedansvarlig for FOU-prosjektet og sluttrapporten Insentiver for god samhandling i lokalbasert rus og psykisk helsearbeid, bestilt av KS. Rapporten ble presentert på KS Læringsnettverk-samling i Rogaland i februar 2016.
Rapporten foreslår endringer i både organisatoriske, faglige og økonomiske rammebetingelser for å legge bedre til rette for samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste. Frivillig sektor og NAV er også en del av bildet.
Utvikling av gode modeller for samhandling i tjenestene i psykisk helse- og rusfeltet har vært et formål med KS Læringsnettverk gjennom mange år. Behovet for koordinerte tjenester særlig til mennesker med omfattende problemer, er stort.
- Vi opplever en dreining mot at kommunene skal ta mer ansvar, uten at de har fått styrket sine ressurser i tilstrekkelig grad, sier Elvemo til KS.no
-Den store utfordringen for samhandling er selve organiseringen i to nivåer i Norge, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, sier Ottar Ness.
Ulike fagkulturer og ulike oppfatninger om hva som er god behandling, er til hinder for samhandling. Både representanter fra kommune-, og spesialisthelsetjenestene, bruker- og- pårørendeorganisasjoner og kompetansesentrene NAPHA og Korus, som er intervjuet i forskningsprosjektet, rapporterer om dette.
-Derfor foreslår vi tiltak som felles utdanning og kompetanseheving, forklarer Ness.
En annen hemmende faktor er prosjektorganiseringen. Samhandling er noe det gjerne jobbes med i prosjekter, altså kortvarig og ikke integrert.
-Mange gode samhandlingstiltak blir satt i gang på siden av de ordinære tjenestene, og når prosjektmidlene utløper, blir de vanskelige å videreføre, sier Ottar Ness.
Samhandling må forankres på ledelsesnivå, både politisk og faglig. Dette er blant anbefalingene i rapporten.
Ledelsen innen begge nivåer (kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste) bør ha et særlig ansvar for å utvikle og innføre gode modeller for samhandling. Måtene å få til samhandling på må tilpasses forholdene i de ulike kommunene, for rus- og psykisk helsetjenestene lokalt er ulikt organisert. (Les om de tre modellene nedenfor).
Dette foreslås i rapporten:
Faglige rammebetingelser:
Øknomiske rammebetingelser:
Organisatoriske rammebetingelser:
Juridisk kompetanse:
Forholdene i kommunene varierer, derfor passer ikke nødvendigvis den samme modellen alle steder. Rapporten foreslår tre mulige modeller for samhandling:
Samtidigmodellen: Der første- og andrelinjetjenesten har ulike funksjoner. Førstelinjen har ansvaret og tar beslutninger, mens 2. linjen gir støtte og konsultasjon til 1. linjen. Modellen bygger på fire prinsipper: Tilgjengelighet, likhet, effektivitet og personorientering.
Ett-nivåmodellen: Ressurser fra både første- og andre linjen settes sammen til en organisatorisk enhet, som f.eks. i ACT- eller Samhandlingsteam.
Samhandlingsmodellen: Er teoretisk og utviklet gjennom forskning. Den er bruker- og recoveryorientert. Samhandling foregår både på tvers av tjenestene og mellom tjenesteleverandør og bruker. Prinsipper i denne modellen er: selvinnsikt, gjensidig forståelse og felles beslutningstaking.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?