Oppfølgingstjenesten i Kristiansand har vedtatt å jobbe recoveryorientert, og inviterte 1000 til oppstartsarrangement for å gjøre kjent hva tankemåten innebærer.
Recoveryfokus: Kenneth Haugjord, er psykolog i Kristiansand kommune. Her har Virksomhet Oppfølging nå vedtatt å jobbe Recovery-orientert. Foto: Siri Bjaarstad/NAPHA
Recoveryfokus: Kenneth Haugjord, er psykolog i Kristiansand kommune. Her har Virksomhet Oppfølging nå vedtatt å jobbe Recovery-orientert. Foto: Siri Bjaarstad/NAPHA
I Recovery-orienterte psykisk helse og rus-tjenester er tilnærmingen at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer. I Recovery-orientert praksis blir fagpersonen mer som en personlig coach eller trener for brukeren. Hjelperen skal stille sin faglige kompetanse og kunnskap til rådighet, samtidig som en skal verdsette brukeren som ekspert på seg selv, i kraft av sine erfaringer.
- Mange av oss er kjent med Recovery-tenkningen fra før, men i en så stor og mangfoldig tjeneste som vår, er det også stor variasjon i forhold til hvor godt den enkelte er kjent med selve begrepet, sier Kenneth Haugjord, psykolog i Kristiansand kommune.
Det er Virksomhet Oppfølging i Kristiansand som nå har vedtatt å jobbe Recovery-orientert. De har mer en 1 000 ansatte, og har ansvar for å gi hjelp til mennesker med utfordringer knyttet til rus, psykisk helse , utviklingshemming, samt barn med sterk funksjonshemming. Virksomheten bidrar med botilbud, aktivitetssentre, dagsentre, oppfølging, aktivitets og arbeidsrettede tilbud, helse og sosialtjenester til ungdom.
26. september i år inviterte de bredt, dvs. alle ansatte, andre kommuner, helseforetak og folk fra kompetansemiljøer til fagdag om Recovery i Fønix kino.
- Vi har hatt noen interne prosesser og landet på et vedtak om at vår virksomhet skal jobbe med Recovery som det felles faglige ståsted. Utgangspunktet for dette veivalget er i stor grad en nedenfra-og-opp-prosess. Det er fagutøvere som har vært drivere i fagutviklingsprosjekt som har pekt på Recovey som et viktig veivalg, så det er veldig bra, sier Haugjord.
At Kristiansand kommune har hatt fokus på feedback-informed treatement (FIT) en stund har også hatt en betydning for denne utviklingen. De løfter også fram at de har blitt inspirert av Stange kommune og Sandnes kommune i sin Recovery-jobbing.
- Å endre hvordan vi arbeider handler om å få til en kulturendring, noe som jo tar tid. Her tenker vi at det er viktig å synliggjøre verdiene Recovery innebærer. Det blir da viktig at ledere gis handlingsrom til å følge opp utvikling av tjenester med Recovery som utgangspunkt, sier han og tilføyer: - Det at vi har ansatt en erfaringskonsulent hos oss er også viktig, og jeg ser for meg at det vil få en stor betydning i det videre arbeidet.
Haugjord forteller at de har knyttet til seg Universitetet i Agder (UIA) og Høgskolen i Sørøst-Norge.
- De vil være gode sparringspartnere for å hjelpe oss i denne prosessen både strategisk i forhold til implementering og faglig kompetansebygging. Det er også viktig at forskningsmiljøene kan bistå oss i evaluering av slike prosjekter, ettersom vår motivasjon ligger i å utvikle gode bærekraftige tjenester, sier han.
I samarbeidet med UIA jobber de nå med et lite etter/videreutdanningsprogram(EVU). Studiet skal etter planen i gang fra høsten 2018 og skal ha Recovery som overskrift.
- Det er Kristiansand som ønsker EVU-et med tanke på at det kan være interessant for flere kommuner, eventuelt også for sykehusansatte og brukerrepresentanter. Kurset vil være åpent for alle, sier Haugjord.
Det jobbes også med planer om å etablere et recoverynettverk i regionen i Sør-Norge. Det har vært gjennomført et møte hvor representanter fra Kristiansand og Arendal kommune, Fylkesmannen i Agder, ROM Agder og NAPHA var til stede.
- Vi håper et slikt nettverk kan bidra til å spre gode praksiseksempler og overvinne hindringer. Vi merker at det er stor interesse for et nettverk hvor vi kan hjelpe hverandre i et endringsarbeid. Vi har allerede et godt samarbeid med universitetet og andre kommuner. Jeg ser det også som viktig å legge til rette for refleksjon slik at de som jobber i tjenestene kan ha et refleksjonsforhold til arbeidet de gjør. Vi er langt fra i mål, men det er spennende at vi nå har fått forankret Recovery-satsningen, sier Kenneth Haugjord.
Les mer: -Å tro på folk viktigst i recovery
I Recovery-orienterte psykisk helse og rus-tjenester er tilnærmingen at mennesker kan leve meningsfulle og tilfredsstillende liv, på tross av psykiske helseutfordringer. I Recovery-orientert praksis blir fagpersonen mer som en personlig coach eller trener for brukeren. Hjelperen skal stille sin faglige kompetanse og kunnskap til rådighet, samtidig som en skal verdsette brukeren som ekspert på seg selv, i kraft av sine erfaringer.
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?