Multisystemisk terapi (MST), arenafleksibelt ungdoms- og familieteam (AFT-A) og FACT ung har tilsynelatende tilnærmet lik målgruppe, men det er likevel noen forskjeller som gjør at behandlingsmodellene utfyller hverandre.
– MST bør være foretrukket metode når det foreligger alvorlige, intensive atferdsvansker, sier Wanja Knoph, teamleder i FACT ung Asker.
Multisystemisk terapi (MST) er en evidensbasert behandlingsmetode utviklet ved det medisinske universitetet i South Carolina, med Scott Hengeller i spissen. MST er et frivillig behandlingstiltak i statlig barnevern for familier med ungdom i alderen 12-18 år, som har alvorlige utfordringer i relasjoner til familie, skole og nærmiljø i form av fysisk eller verbal aggresjon, hærverk, rusproblemer, skolefravær og/eller venner som har uheldig innflytelse på dem.
– For noen av ungdommene kan MST være et alternativ til flytting ut av hjemmet, sier Dagfinn Mørkrid Thøgersen. Han er fagdirektør ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU) som har et nasjonalt fagansvar for implementeringen av MST i Norge.
MST gjør grundige kartlegginger og analyser i hele behandlingsforløpet av hva som opprettholder ungdommens problemer. Behandlingen rettes i all hovedsak mot forhold i ungdommens omgivelser, dvs. foreldre, lærere og andre relevante voksenpersoner, for å sikre at ungdommen har et godt, trygt og utviklingsfremmende miljø som beskytter og støtter ungdommens utviklingsbehov.
– MST er derfor godt egnet når det foreligger en alvorlig problematikk hvor et intensivt og høyt tilgjengelig tiltak kan jobbe med bedring av relasjonen mellom omsorgspersoner (foreldre/fosterforeldre) og ungdommen, foreldreferdigheter, skole-hjem samarbeid og bedrede fritidsmuligheter. En slik multisystemisk innsats kan hjelpe mange ungdommer ut av sine problemer.
Målet for MST-behandlingen er at ungdommen og familien skal få det bedre sammen, få hverdagen til å fungere – og ikke oppleve flere alvorlige utfordringer knyttet til skolegang, vold, rus og kriminalitet. Behandlingsmodellen har vist gode forskningsresultater både i Norge og internasjonalt.
I Oslo finnes det ikke MST-team, men derimot et arenafleksibelt ungdoms- og familieteam (AFT-A).
– Oslo kommune har et selvstendig ansvar for både kommunalt og statlig-regionalt barnevern, og har i de senere årene ikke vært en del av den nasjonale satsningen på MST i Bufetat. I Oslo har vi til gjengjeld jobbet med å etablere en eget familierettet og arenafleksibelt tiltak som gir hjelp til ungdom med store atferdsutfordringer, sier Ingrid Grov Mannsverk, avdelingsleder og psykolog i Barne- og familieetaten i Oslo kommune.
Målgruppen i AFT-A er hovedsakelig barn og unge i alderen 12-18 år, men teamet kan også være fleksible nedover og oppover i alder til fylte 25 år, altså til ettervernsalder. Teamet tilbyr hjelp til barn og unge, hvor det er snakk om vold, rus, kriminalitet eller skadelig/seksuell atferd.
AFT-A-teamet i Oslo har vokst voldsomt på grunn av stor etterspørsel og gode tilbakemeldinger fra bydelene og det kommunale hjelpetiltaket og har til sammen 12 terapeuter.
AFT-A jobber mye med samspill og familiedynamikk.
– Vi gjør grundige og brede kartlegginger og driver også foreldre- og søskenkurs. Vi tar gjerne alvorlige og komplekse saker og kan være inne lenge, sier Mannsverk.
FACT ung-teams målgruppe er unge i alderen 12-24 år, med alvorlig funksjonssvikt på flere områder i livet, sammensatte vansker og behov for langvarig og integrert innsats fra flere tjenester. Ofte inkluderer dette kjennskap til, eller mistanke om, psykiske vansker og/eller rusvansker.
– Målgruppen omfatter unge som i utgangspunktet mottar hjelp fra flere tjenester, men som ikke drar nytte av «tradisjonell» behandling. Unge som kan få et adekvat tilbud fra eksisterende tjenester, er ikke innenfor FACT ung-teams målgruppe, sier Trond Hatling, faglig rådgiver i NAPHA.
FACT ung-team skal være organisert som en forpliktende samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjeneste, og gi integrert og langvarig behandling.
– Teamene jobber recoveryorientert og gir oppsøkende og ambulant hjelp basert på ungdommens ønsker, behov og ressurser.
Både MST og AFT-A retter seg mot ungdom med alvorlige norm- og regelbrudd, såkalt eksternaliserende problematikk, og er ikke ment som et tilbud for ungdommer hvor de alvorlige problemene kan ha utgangspunkt i alvorlige psykiske lidelser som psykoser, spiseforstyrrelser og tvangslidelser, selv om AFT-A har bredere inklusjonskriterier på dette punktet enn MST.
FACT ung er et tilbud for ungdommer, i alderen 12-24 år, med alvorlige og sammensatte problemer og nedsatt fungering, hvor en antar at en av årsakene til dette kan være psykiske vansker. Mange av ungdommene vil ha rusutfordringer, får eller har fått tjenester fra barnevernet og nås i liten grad av eksisterende tjenester.
– FACT ung er således organisert i psykisk helse-sektoren i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten (BUP) og kommunal psykisk helsetjeneste, mens MST er et barnevernstiltak og tilbys av Bufetats regioner etter henvisning fra kommunalt barnevern, sier Thøgersen.
Kort fortalt ligger det multisystemiske i å jobbe på tvers av systemet og rundt ungdommene med skole, PPT, politi, BUP, bydelsansatte, ikke-lovpålagte fritidstilbud, NAV, Konfliktrådet, Uteseksjonen også videre. Dette er også måten et FACT ung-team og AFT-A jobber på rundt ungdommene og familien.
Dette innebærer at det både i MST, FACT ung og AFT-A tas ansvar for en koordinerende rolle for å understøtte instansenes samarbeid. I MST og AFT-A avgjøres omfanget av koordineringen basert på en løpende vurdering av ungdommens og familiens behov i samarbeid med familien og barnevernstjenesten. For FACT ung vurderes koordineringsbehovet kontinuerlig. Ofte er et bredt sett av aktører involvert i ungdommens liv (skole/barnevern/fastlege/BUP mv.).
– For eksempel samarbeider vi i AFT-A gjerne med, og veileder, andre tiltak og/eller ansatte i skole/bydel som kan følge opp ungdom videre etter endt tiltak fra teamet, sier Mannsverk.
Det er derfor viktig og avgjørende at MST og AFT-A, i likhet med FACT ung-team, har kjennskap til tjenesteapparatet, ulike instansers roller, ansvar, mandat og muligheter/begrensninger.
Mange FACT ung-team har rigget til løsninger for å kunne gi ungdom et fleksibelt og tilgjengelig tilbud, også utover normal kontortid. MST gir 24/7-tilgjengelighet fullt ut i regi av hvert lokale behandlingsteam og AFT-A har også døgnåpen vakttelefon alle dager i året.
– Terapeutene jobber også kveld og er tilgjengelige for familiene utenfor normal kontortid. Vi er intensivt inne, på lik linje med MST: 3-4 familier per terapeut, sier Mannsverk.
– MST har kortere behandlingstid enn FACT ung, i utgangspunktet et halvt år år, men er samtidig rigget for å kunne være mer intensivt inne enn FACT ung, påpeker Knoph, som også har 10 års erfaring fra arbeid med MST.
Ved FACT ung er behovet for langvarige tjenester også en del av selve vurderingen ved inntak.
I MST-team jobber det psykologer, psykologspesialister og terapeuter med klinisk videreutdanning på masternivå. Terapeuter og -ledere i MST jobber i det statlige-regionale barnevernet, Bufetat, hvor de er organisert som egne tiltaksteam på fire-fem ansatte.
I AFT-A jobber det barnevernspedagog, familieterapeuter, psykologer og psykologspesialister. Terapeutene er ansatt i Barne- og familieetaten i Oslo og antallet terapeuter avgjøres av pågangen. Når nyansettelser, som nå er underveis, er i boks vil teamet bestå av til sammen 12 terapeuter, assisterende avdelingsleder (barnevernspedagog), fagpsykolog og avdelingsleder.
FACT ung-team har på sin side alt fra seks til over ti ansatte og besittes av rollene teamleder, merkantilt ansatt, psykiater, psykolog, familieterapeut, sosionom, sykepleier, spesialpedagog, barnevernspedagog, vernepleier, brukerspesialist, arbeids- og utdanningsspesialist, russpesialist og rehabiliteringsspesialist. Teamene organiseres som forpliktende samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste, og har ansatte fra både kommune og spesialisthelsetjeneste.
MST-teamene mottar henvisninger fra kommunalt barnevern for oppstart av behandlingene. FACT ung-team har ulike henvisnings- og inntaksrutiner, men som regel henvises det både fra spesialisthelsetjeneste og kommunale tjenester (inkludert barnevern). I Oslo kan bydelens barneverntjenester søke barn/unge inn til AFT-A-teamet.
Barnevernstiltakene (MST og AFT-A) og FACT ung er behandlingstilbud som utfyller hverandre i forhold til behovene hos ulike ungdommer som trenger oppfølging i både barnevern og psykisk helsevern, og har gode forutsetninger for å samarbeide.
– Et godt samarbeid mellom tilbudene vil i mange tilfeller handle om god faglig dialog rundt hvilket tilbud som vurderes mest hensiktsmessig for henviste ungdommer.
Det kan være vanskelig for henvisende instanser å helt klart vite hvilket av tiltakene som passer for den enkelte ungdom. Men Thøgersen påpeker at teamenes vurderinger og kjennskap til hverandres arbeid vil kunne bidra.
Knoph er enig, og legger til at barneverntjenesten kan oppfordres, av begge parter, til å ha felles møter med begge tilbud der man er usikker om hva som er å foretrekke.
– Eller man kan tenke begge deler slik at man kan se på hvordan skreddersy et godt behandlingsforløp, helst før oppstart av tiltak.
Videre vil teamene kunne samordne og koordinere sin innsats for de ungdommene hvor begge tilbud i en periode, eller i en overgang, vurderes som hensiktsmessig.
– Det vil da være viktig å avklare ansvarsområder og hvem som har ansvar for den helhetlige koordineringen og ledelsen. De ulike behandlingsteamene kan da ha fast og jevnlig kontakt og sikre at det teamet, som har hovedansvar i perioden, kan avtale og koordinere bistand fra det andre teamet som bidrar til en hensiktsmessig og helhetlig behandling, sier Thøgersen.
Knoph sier at dette kan være utfordrende, da begge tiltak er tiltenkt å ha behandlingsansvar, men at man kan fint legge langsiktige planer hvor man eventuelt forbereder en overgang mellom tiltakene.
Det at FACT ung har et mandat til å følge opp ungdommer over lengre tid gjør at de kan ta et mer langsiktig ansvar for oppfølging, og overlate ledelse til MST/AFT-A i de tilfellene der det er vesentlig eksternalisert problematikk og behov for tryggheten knyttet til intensivt MST-arbeid med tilgjengelighet på teamet 24 timer i døgnet, syv dager i uken.
– Samtidig kan FACT ung ivareta ansvar for suicidvurderinger, somatisk helse, medisinering og vurdere behov for innleggelse for ungdommer der dette trengs, sier Thøgersen.
I for eksempel Nord-Møre og Romsdal jobber FACT ung- og MST-teamene nå med å utarbeide retningslinjer for samarbeidet mellom teamene.
– Slikt arbeid vil skape gode rammer for koordineringen mellom teamene, og opp mot de øvrige tjenestene som er involvert i oppfølging og behandling av ungdommene. Det er viktig at slike lokale initiativ og erfaringer deles og blir tilgjengelig for behandlingsteam i resten av landet, avslutter Thøgersen.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
