Ungdata-undersøkelser er nyttig både for tjenesteutviklingen, planarbeidet og det tverretatlig samarbeidet i kommunene, viser en kartlegging gjennomført av NOVA.
NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Høgskolen i Oslo og Akershus) har gjennomført en undersøkelse om kommunenes bruk av Ungdata. I 2015 gav både NOVA og Kompetansesenter Rus - region Sør (KoRus-Sør) ut rapporter basert på denne kartleggingen, og disse viser at Ungdata oppleves som nyttig for kommunene.
"Oppsummert kan vi konkludere med at Ungdata er nyttig for kommunene, særlig fordi mange får en oversikt over hvordan ungdommene i kommunen har det, og man får et grunnlag for å samarbeide på tvers av etatene for å bedre hverdagen til kommunens ungdomsbefolkning." (KoRus, 2015, s. 25)
Hensikten med undersøkelsen var i følge NOVA å kartlegge kommunenes erfaringer med å gjennomføre Ungdata-undersøkelsen. I tillegg ønsket NOVA å fange opp tips som kunne være nyttige for nye kommuner som ønsker å gjennomføre Ungdata.
Karleggingen ble gjennomført i tidsrommet juni-september 2014, som en elektronisk spørreundersøkelse. Informantene var lokale koordinatorer i kommunene som hadde gjennomført Ungdata-undersøkelsen. Totalt 162 personer fra ulike kommuner har svart på undersøkelsen. Rapporten fra NOVA er utarbeidet på bakgrunn av data fra alle informantene, mens rapporten fra KoRus-Sør baseres på tilbakemeldinger fra de 38 koordinatorene som har svart fra ulike kommuner i fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder.
Gjennom Ungdata får kommunen tilgang til fakta om hvordan ungdommene i deres kommune har det. Det gir bedre oversikt over problemområder og hvor man bør sette inn tiltak. Kunnskapen fra Ungdata-undersøkelsen gir også tjenestene et felles utgangspunkt for å jobbe med ungdom. I tillegg får man et sammenligningsgrunnlag både mot landsgjennomsnitt, nabokommuner og andre sammenlignbare kommuner. Enkelte har også erfart at Ungdata er et godt dokument for fagfolk som skal påvirke politiske prioriteringer.
Om lag halvparten av de spurte sier at Ungdata-resultatene har ført til konkrete ungdomssatsninger i deres kommune. Blant de mange tiltakene som nevnes, er økt/endret bruk av helsestasjon, helsestasjon for ungdom, fokus på psykisk helse i skolen, bevilgninger til ungdomsklubb og ungdomsgrupper, mestringsgrupper for jenter, rusfritt skolefestarrangement, styrking av psykologtilbudet til elever, bedring av skolefraværsrutiner og kompetanseheving.
Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen kan brukes på mange områder i kommunene. Noen eksempler som kommer frem i denne kartleggingen er:
Også Folkehelsemeldingen – mestring og muligheter (2015) trekker frem Ungdata-undersøkelsen som et viktig supplement til registerdata og lokale kilder. Folkehelsemeldingen sier at Ungdata-undersøkelsen gir verdifull informasjon om levekår, trivsel, trygghet, helse og levevaner blant ungdom. Den lokale oppvekstsituasjonen kartlegges, og informasjonen fra undersøkelsen er godt egnet til bruk i kommunalt plan- og utviklingsarbeid (Meld. St. 19, 2014-2015).
Ungdata-undersøkelsen involverer mange instanser i kommunen, og et stort flertall av respondentene (ca. 80%) mener at den i stor eller noen grad har bidratt til mer samarbeid på tvers av ulike sektorer/tjenesteområder. I planleggingsarbeidet med undersøkelsen er det flest fra skole/opplæring og helse/omsorg som er involvert. I etterarbeidet er deltakelsen noe mere jevnt fordelt mellom flere sektorer. I tillegg til skole/opplæring og helse/omsorg, er flere fra kultur/idrett/fritid, politi/SLT og sosiale tjenester involvert i denne fasen.
Ifølge NOVA er det et mål for Ungdata-undersøkelsen at ungdom skal være involvert i alle ledd i gjennomføringen. Resultatene viser at ungdommene i større grad involveres i etterarbeid og formidling av resultatene (58%), enn i planleggingen av undersøkelsen (32%). Ungdommene bidrar i hovedsak i følgende roller:
Av de kommunene som oppgir å ha ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre, har bare litt over halvparten (54%) oppgitt at de har involvert dette medvirkningsorganet i arbeidet med Ungdata-undersøkelsen.
"Det ser dermed ut til at de formelle strukturene for medvirkning er på plass i de fleste kommuner, men det er ikke alle kommuner som bruker dette organet til å sikre innspill og råd fra ungdom i gjennomføring av undersøkelsene og i prosessen rundt bruk av resultatene i etterkant." (NOVA, 2015, s. 8)
Som tips til hvordan kommunene kan planlegge gjennomføring og bruk av dataene, presenterer NOVA i del to av sin rapport eksempler fra tre kommuner og en fylkeskommune. Der kan du lese mer om:
LES MER: Rapportene fra NOVA og KoRus-Sør kan lastes ned her, på nettsidene til Ungdata.
Erfaringer fra Ungdataundersøkelser i norske kommuner. Tilbakemeldinger fra lokale Ungdata-koordinatorer, NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus
Kristiansen, R. (2015) Ingdata i kommunene, rapport nr.1 - 2015, Kompetansesenter Rus - region sør. Borgestadklinikken (KoRus-Sør)
Kristiansen, R. (2015) Ungdata i kommunene, rapport nr. 1 - 2015, Kompetansesenter Rus - region sør. Borgestadklinikken (KoRus-Sør)
Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen — Mestring og muligheter, Helse- og omsorgsdepartementet
Ungdata er et verktøy for utvikling, planlegging og evaluering av kommunalt arbeid rettet mot ungdom.
Spørreundersøkelse for og om ungdom: Ungdata er lokale spørreskjemaundersøkelser tilpasset skoleelever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Undersøkelsen gjennomføres elektronisk i skoletiden.
Tema: Undersøkelsen dekker ulike tema som helse og trivsel, rus og tobakk, foreldre, venner og nærmiljø, lovbrudd og annen risikoatferd, fritid og mediebruk, skole, utdanning og fremtid.
Kan tilpasses lokale forhold: Det er en obligatorisk grunnmodul som er lik for alle undersøkelsene, samt et sett med valgfrie spørsmål som den enkelte kommune kan velge fra. I tillegg kan kommunene supplere med egne spørsmål.
Nasjonalt sekretariat ved NOVA: Et nasjonalt sekretariat for Ungdata finnes ved NOVA.
Faglig samarbeid: Ungdata er resultat av et faglig samarbeid mellom forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sju regionale kompetansesentre innen rusfeltet (KoRus) og Kommunesektorens organisasjon (KS).
Kommunene gjennomfører undersøkelsen: Det er kommunene som står for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen.
Bistår kommunene: De regionale KoRusene bistår kommuner i sin region med hjelp til planlegging av undersøkelsen, og i utforming av spørreskjema. De veileder også kommunen i gjennomføringen på skolene. KoRus kan også, etter nærmere avtale med kommunen, delta i den lokale drøftingen av resultatene fra undersøkelsen.
Finansiering: Fra 2015 finansieres Ungdata over Statsbudsjettet.
KILDE: www.ungdata.no
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
