Originalutgaven av heftet,100 ways to support recovery,  er skrevet av Mike Slade, professor i helsetjenesteforskning ved Health Institute of Psychiatry ved King's College i London og klinisk psykolog ved South London and Maudsley NHS Foundation Trust. Våren 2015 ga NAPHA ut heftet oversatt til norsk, under tittelen 100 råd som fremmer recovery - en veileder for psykisk helsepersonell. 29. mai 2017 foreligger 2. utgave av heftet. Det er dette du finner her.

Heftet gir 100 råd for hvordan psykisk helsepersonell kan jobbe på en personsentrert og recoveryorientert måte. Dette er en språklig revisjon, vi har endret ordbruk i tråd med utvikling innen fagfeltet og forbedret oversettelsen.

Heftet inneholder ni kapitler:

• Hva er personlig recovery?
• Relasjoners sentrale betydning
• Grunnlaget for en recoveryorientert psykisk helsetjeneste
• Kartlegging
• Mål- og tiltaksplanlegging
• Støtte utvikling av ferdigheter som fremmer selvstyring
• Recovery gjennom kriser
• Kjenne igjen recoveryfokus i psykiske helsetjenester
• Forandring i det psykiske helsesystemet

Fremmer recoveryrientert praksis

Heftet er skrevet med utgangspunkt i to overbevisninger:

• For det første er recovery noe personen med psykisk sykdom selv opplever og jobber fram mot. Dette er ikke noe som profesjonelle tjenester kan gjøre for personen. Ansatte i psykiske helsetjenester bidrar bare til å støtte personen på hans eller hennes ferd mot recovery.
• For det andre er ferden mot recovery individuell. Den beste måten å støtte en persons recovery på varierer fra person til person.

Siden ferden mot recovery er individuell kan man ikke gi trinnvise instruksjoner om hvordan psykisk helsepersonell kan støtte recoveryprosessen. Heftet må derfor oppfattes mer som et kart over ferden, enn som en trinnvis plan. Hensikten med heftet er å støtte utvikling av recoveryorienterte tjenester.

Den Personlige Recoverymodellen

Mike Slade presenterer innledningsvis i heftet en begrepsmessig modell som identifiserer hvilke former for støtte som kan være nyttig. Den personlige recoverymodellen er basert på de fire recoveryområdene - håp, identitet, mening i livet og personlig ansvar. Modellen viser fire recoveryoppgaver som er vanlige i recoveryprosesser. De fire personlige recoveryoppgavene er:

• Recoveryoppgave 1: Utvikle en positiv identitet
• Recoveryoppgave 2: Ramme inn den "psykiske sykdommen"
• Recoveryoppgave 3: Ta personlig ansvar
• Recoveryoppgave 4: Utvikle verdsatte sosiale roller

Rekkefølgen antyder at det er vanlig at man går fra fortåelse til handling og fra personlig til sosial. Modellen viser også at identitetsfremmende relasjoner og sosialt miljø spiller en viktig rolle i denne prosessen.

En personlig recoveryorientert psykisk helsetjeneste er tilrettelagt for å støtte personer i de fire recoveryoppgavene.

Endring kommer ikke av seg selv

Endring i praksis kommer ikke nødvendigvis av seg selv, og utvikling i retning av en recoveryvisjon kan kreve en grunnleggende endring. Mike Slade hevder at hvis du argumenterer for en vektlegging av personlig recovery, argumenterer du samtidig for et paradigmeskifte der: 

• Den faglige forståelsen kommer fra et ståsted utenfor det dominerende vitenskapelige paradigmet (forståelsen av recovery kommer fra personer som har erfaringer med psykisk sykdom, ikke fra fagpersoner innen psykisk helse/psykiatri)
• Tidligere hovedområder (f.eks. risiko, symptomer, sykehusinnleggelser) blir betraktet som delområder eller særområder i det nye paradigmet
• Det som tidligere bare var av perifer interesse (for eksempel ‘brukerperspektivet’), blir sentralt

Snur ting på hodet

Å snu opp ned på enkelte tradisjonelle antakelser er kjernen i recoverytilnærmingen:

• Erfaringen med psykisk sykdom er en del av personen i stedet for at personen er en psykiatrisk pasient eller for eksempel «en schizofren person».
• Verdsatte sosiale roller forbedrer symptomer og reduserer risikoen for innleggelse i stedet for at behandling kreves før personen er klar til å ta på seg ansvar og livsroller.
• Recoverymål kommer fra brukeren, i motsetning til at det utvikles behandlingsmål som brukeren skal etterleve. Støtten til å oppfylle disse målene kommer blant annet fra ansatte.
• Kartlegging fokuserer mer på brukerens ressurser, ønsker og ferdigheter enn hva de ikke kan gjøre.
• Vanlige menneskelige behov for arbeid, kjærlighet og aktivitet er det som gjelder – dette er målene som behandlingen kanskje eller kanskje ikke bidrar til.
• Mennesker med psykisk sykdom er i bunn og grunn normale, dvs. som alle andre når det gjelder egne håp og behov.
• Mennesker som får mulighet, støtte og oppmuntring vil over tid ta gode beslutninger om livene sine, i stedet for at de ofte tar dårlige beslutninger og at de ansatte må ta ansvar for dem.

Kan frigjøre psykisk helsepersonell fra urealistiske forventninger

Det å begi seg ut på en recoveryreise har store konsekvenser for både brukere og ansatte i de psykiske helsetjenestene. Det gir mulighet til å styrke og endre brukere, og psykisk helsepersonell kan også bli frigjort fra det han kaller urealistiske forventninger. Forventninger som; diagnostiser denne personen, behandle denne sykdommen, kurer denne pasienten, administrer risiko effektivt, beskytt allmennheten og fjern avvik fra samfunnet! Avslutningsvis konkluderer Mike Slade med at det å vektlegge recovery er i alles interesse.

Kilde: Slade M (2017) 100 råd som fremmer recovery - en veiledning for psykisk helsepersonell, oversatt av I. Wormdahl, L. B. Ødegaard og Ragnhild Krogvig Karlsen, Trondheim: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).

Denne artikkelen inngår i en serie artikler på www.napha.no som gjengir deler av innholdet fra dette heftet.