Gjennom et femdagers kurs på Hadeland 29. mai til 2. juni, kan fagpersoner innen psykisk helsefeltet lære om hvordan oppmerksomt nærvær eller Mindfulness kan hindre tilbakefall av depresjon.
-En stor metaanalyse fra 2011 viste at tilbakefallsraten for pasienter med mer enn tre episoder med depresjon halveres gjennom Mindfulness-Based Cognitive Therapy (MBCT), sier psykolog og doktorgradskandidat i selvmordsforebygging, Bergljot Gjelsvik, til napha.no.
Gjelsvik er styremedlem i Norsk forening for oppmerksomt nærvær (NFON), som 29. mai til 2. juni arrangerer erfaringsbasert seminar i MBCT på Sanner Hotell på Hadeland, i samarbeid med University of Oxford.
-Seminaret er rettet mot fagfolk innen psykisk helsevern som ønsker å utforske muligheten for å inkludere MBCT i eget liv og klinisk praksis, sier Gjelsvik.
Programmet inkluderer både meditasjons- og yogaøvelser og elementer fra kognitiv atferdsterapi.
-På fem dager får fagfolkene som deltar prøve ut en komprimert versjon av et opplegg som for pasienter går over åtte uker med én ukentlig samling. Hensikten er at kursdeltakerne skal få en forståelse av modellen og erfare teknikkene i MBCT selv, for på den måten lettere å kunne bruke dem overfor pasienter, forteller Gjelsvik.
Hun forklarer at det å få kontakt med egen kropp, og samspillet mellom kroppslige reaksjoner og tanker, står sentralt.
-Programmet har to hovedintensjoner. De første fire ukene lærer deltakerne å legge merke til signaler på at de er i ferd med å bli deprimert, det vi gjerne kaller den enkeltes tilbakefallssignatur, sier Gjelsvik.
Dette er gjerne grublende, abstrakt-analytisk tenkning, som i motsetning til hva vi gjerne tror bidrar til å sementere problemene i stedet for å løse dem, forklarer hun.
I de fire siste ukene lærer de hvordan de kan forholde seg annerledes til de depressive tankemønstrene, sier Gjelsvik, og utdyper:
-Det å ikke klare å være helt til stede her og nå, og i stedet enten fortape seg i fortiden eller gruble over fremtiden, er veldig vanlig for de fleste mennesker. Evnen til å reflektere over fortid og planlegge fremtid er svært nyttige kognitive egenskaper. De kommer imidlertid med en pris – vi risikerer å miste helt kontakt med mentale og kroppslige fornemmelser som er til stede for oss her og nå, påpeker hun.
Hun sier at for mennesker med depresjon er denne tendensen kraftig forsterket, og ytterligere uhensiktsmessig fordi tankene om fortid og fremtid er så negative.
-Gjennom meditasjonsøvelsene lærer de å fokusere på tilstedeværelse her og nå, og å gjenkjenne tankene om fortid og fremtid som nettopp tanker, sier Gjelsvik.
Hun understreker at hensikten ikke er å ledes bort fra negative tanker, men å endre relasjonen til dem, og dermed få større mentalt armslag gjennom å bli kjent med egen kropp og eget tankemønster:
-«Jeg er verdiløs» er en hyppig tanke blant mennesker med depresjoner. I stedet for å betrakte denne tanken som en sannhet om seg selv lærer man å gjenkjenne denne som en tanke, sier hun.
I stedet for å isolere seg, eller i verste fall forsøke å ta sitt eget liv, lærer man gjennom MBCT hvordan man i stedet kan betrakte tankene med nysgjerrighet og interesse, og vise omsorg for seg selv.
-Nå har jeg tanken ‘Jeg er verdiløs’. Det vet jeg av erfaring er et signal om at jeg er i ferd med å få det dårligere. Da trenger jeg hjelp fra andre, og å ta godt vare på meg selv, er eksempel på en alternativ måte å forholde seg til negative tanker, forklarer Gjelsvik.
Gjelsvik er for tiden gjesteforsker ved University of Oxford. Der skriver hun sin doktorgradsavhandling, og samarbeider med noen av verdens fremste eksperter på MBCT.
-MBCT ble på slutten av 90-tallet utviklet av professor Mark Williams ved University of Oxford, sammen med John Teasdale fra University of Cambridge og Zindel Segal fra University of Toronto. Det var en videreføring av behandlingen Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR), forteller hun.
Behandlingen ble utviklet for å hjelpe mennesker med tilbakevendende depresjon.
-MBCT har siden også vist seg å gi gode resultater blant annet for mennesker med angtslidelser, spiseforstyrrelser og folk som hører stemmer. Behandlingen brukes også en del innen barne- og ungdomspsykiatrien her i England, særlig hos personer med ADHD som jo nettopp sliter med å være tilstede her og nå, sier Gjelsvik.
Hun sier at MBCT vokste frem for å gi en effektiv og samtidig lite kostnadskrevende behandling mot tilbakefall av depresjon, og mener MBCT kan være godt egnet i kommunene.
-Ofte er god behandling et ressursspørsmål. MBCT er en evidensbasert gruppebehandling, med relativt korte men hyppige samlinge over åtte uker, der pasientene i mellomtiden jobber hjemme med teknikkene de har lært. Jeg mener at MBCT egner seg godt som lavterskeltilbud i kommunene, sier Gjelsvik.
Det er i hovedsak tre øvelser som gjøres i MBCT:
-Øvelsene gir opplæring i å være til stede her og nå, samt å registrere når man mister fokus og klare å vende tilbake. Hensikten er å lære å adressere dysfunksjonelle tankemønstre og holdninger, fange opp faresignalene, hente seg inn igjen og på den måten forebygge nye depressive episoder, sier Gjelsvik.
Kurset er godkjent som 40 timers fritt spesialistkurs av Norsk Psykologforening.
Legeforeningen har godkjent kurset som emnekurs/klinisk emnekurs i psykiatri (30 kurspoeng) og 10 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen, og som 40 timers valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning innen barne- og ungdomspsykiatri.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
